Tannpleievitenskap – identitet og integrasjon

Ved årsskiftet overtok Anne Møystad som leder for tannpleievitenskap og Carl Hjortsjö som instituttleder ved Institutt for klinisk odontologi (IKO) i Oslo. Avdeling for tannpleievitenskap har siden høsten 2020 formelt vært en del av IKO.  

Astrid SkiftesvikBjørken 

UiO

Ingar AStorfjell 

UiO

Carl Hjortsjö og Anne Møystad. Foto: Ingar Storfjell OD/UIO.

Fra å være en egen seksjon direkte under fakultetsledelsen med eget ansvar for bachelorprogrammet har tannpleiervitenskap blitt en fagavdeling under Institutt for klinisk odontologi. Både Carl Hjortsjö og Anne Møystad mener omorganiseringen har skapt utfordringer da det ikke er mulig å sette et likhetstegn mellom et utdanningsprogram og en fagavdeling.

– Et bachelorprogram krever en helt annen type organisering enn en fagavdeling, forklarer Møystad. Samtidig er tilhørigheten til IKO svært viktig, og en unik mulighet til å videreutvikle begge våre utdanningsprogrammer og sikre en god integrering av tannpleievitenskap ved IKO.

–  Det er også viktig å understreke at ved bachelorutdanningen er nesten 100 personer involvert, inkludert studenter og ansatte i større eller mindre stillinger, noe som utgjør en betydelig andel personer ved IKO, sier Møystad.

Integrasjon

Nettopp det å integrere bachelorutdanningen ved IKO blir et viktig arbeid for IKOs ledelse i tiden fremover, forklarer instituttleder Hjortsjö.   

– Men for å få til en god integrasjon trenger man å bli godt kjent med hverandre, sier Anne Møystad, som har bakgrunn som tannlege, og er professor i kjeve- og ansiktsradiologi.   

– Noe av det aller første jeg gjorde da jeg tok fatt på jobben, var å bli bedre kjent med bachelorutdanningen, og ikke minst prøve å finne ut hvilken identitet tannpleie­utdanningen har, sier hun.

To ben

Tannpleieutdanningen hviler på to ben. Ett ben er i odontologien, mens det andre benet handler om det folkehelsefremmende arbeidet. 

– Identiteten knyttet til det folkehelsefremmende arbeidet er nok dessverre litt ukjent for mange, sier Møystad. Samtidig er det nettopp denne identiteten som gjør tannpleieutdanningen unik, og kan være med å tilføre kompetanse ved IKO, forklarer hun videre.

– Det folkehelsefremmende arbeidet handler om å være en pådriver til å hjelpe mennesker til å kunne ta gode valg som fremmer helse og forebygger sykdom, forklarer Møystad.

Et eksempel på dette er den eksterne praksisen som tannpleierstudentene har ved blant annet A-senteret, en behandlingsinstitusjon for rusmiddelavhengige drevet av Kirkens Bymisjon. Her jobber studentene mot pasientene, ved blant annet å gi informasjon om hvilke rettigheter de har innenfor Den offentlige tannhelsetjenesten. Studentene er også i dialog med pasientene for å lære dem hvordan de skal ta best mulig vare på munnhelsen, med utgangpunkt i den krevende livssituasjonen de befinner seg i.

– Studiet i tannpleievitenskap legger mye vekt på kommunikasjon, forklarer Møystad.  Som metode bruker de blant annet motiverende intervju (MI).

MI handler om å hjelpe pasientene til selv å klare å gjennomføre endringer, som for eksempel å slutte å røyke.

– MI er en metode som kan brukes overfor mange forskjellige sårbare grupper som trenger hjelp til å ta gode og informerte helsevalg, sier Møystad. Og her har tann­pleie­vitenskap mye å bidra med i møte med ulike pasientgrupper som trenger veiledning. Vi vet jo at det å forhindre sykdom er mye billigere for samfunnet, og ikke minst bedre for pasienten, enn å behandle dem når sykdom har oppstått, sier Møystad.

Synliggjøre kompetanse

Selv om Anne Møystad er ny i rollen som leder for tann­pleie­vitenskap har hun lang fartstid både som forsker og underviser.

Et brennende engasjement for undervisning og et ønske om å synliggjøre kompetanse, var det som motiverte henne til å ta fatt på nok en utfordring i rollen som ny leder for tannpleievitenskap. Dette har gått som en rød tråd gjennom hele hennes profesjonelle liv.

Å synliggjøre den kompetansen som de ansatte ved tannpleievitenskap besitter, er også noe som instituttleder Carl Hjortsjö er opptatt av, og noe som IKOs ledelse skal jobbe videre med i arbeidet for å få til en god integrering av tannpleievitenskap ved IKO. 

Forskning

Selv om Anne Møystad ikke har vært mange måneder i lederjobben, har hun mange tanker om hvilket arbeid som nå må prioriteres innenfor bachelorutdanningen.

– Noe av det jeg synes er mest spennende, er å se på hvilke muligheter som finnes innenfor forskning og undervisning, sier Møystad. 

– Tannpleievitenskap har jo ingen lange forsknings­tradisjoner, men potensialet for forskning er stort. Både innenfor den kvalitative og den samfunnsvitenskapelige forskningen hvor man har en tydelig forankring, og hvor det finnes en del forskning allerede. Men også i større grad innenfor klinikk og pasientnær forskning, sier Møystad. I samarbeid med instituttlederen skal vi nå tenke om det finnes muligheter for å se på om det er områder hvor det kan være naturlig å integrere ansatte og studenter ved tannpleievitenskap i den forskningen som allerede skjer ved fakultetet.

Rekruttering og integrering

Det kan være naturlig for tannpleievitenskap å se til en annen yrkesgruppe, nemlig sykepleie, når identitet og forskning skal utvikles. Sykepleierne er en yrkesgruppe som lenge har jobbet for å få en tydelig identitet og som også driver mye med forskning.

– For å bevege oss i samme retning trengs det mer forskningskompetanse, sier Møystad. Det å rekruttere denne kompetanse til tannpleievitenskap vil være viktig i tiden fremover.

Et annet område som er viktig å jobbe med for Møystad og instituttlederen er hvordan de to utdanningene bedre kan integreres.

– Nå er det få møteplasser for bachelor- og master­studentene, noe som gjør at de ikke blir godt nok kjent med hverandre. Den største utfordringen er at man nå ikke klarer å få til gode synergieffekter i undervisningen, sier Møystad. Det gjelder både den teoretiske og kliniske undervisningen. Vi har så utrolig mye å lære av hverandre.

– Målet med den klinikknære undervisningen, må være å sette pasienten i sentrum og sammen se på hvordan man skal kunne jobbe med pasienten, slik at man på best mulig måte utfyller hverandre, samtidig som vi gjør studentene våre klare til å møte et arbeidsliv hvor samarbeid på tvers av disipliner og fagfelt er en del av ryggmargsrefleksen for alle våre studenter, sier Møystad avslutningsvis.