Helsetilstanden i munnen henger sammen med mye annet

Foto: Kristin Witberg

Ved begynnelsen av en ny årgang av Tidende publiserer vi som regel resultatet av et samarbeid mellom fire nordiske tannlegetidsskriftredaksjoner. Så også i år.

Dette samarbeidet har vart i mange år, og nå i 2020 publiserer det danske, finske, svenske og norske tannlegetidsskriftet de samme vitenskapelige artiklene for 26. gang.

Temaet er sammenhengen mellom orale infeksjoner og generell helse. Tematiseringen av tannlegenes rolle i det generelle er kanskje en peker mot tannlegenes fremtidige rolle i det totale helseprofesjonsbildet.

Hovedansvaret for de nordiske temaheftene går på omgang. Denne gangen er det finnene som har hatt ansvaret for å definere hvilke sider av temaet som skal belyses, og identifisere forfattere som er villige til å skrive. Forfattere fra alle de fire landene har bidratt.

Temaet for de nordiske artiklene i år er sammenhengen mellom orale infeksjoner og generell helse. Det skulle være både relevant og interessant for de aller fleste klinikere. Tematikken og understrekingen av tannlegenes rolle i det generelle er kanskje også en peker mot tannlegenes fremtidige rolle i det totale helseprofesjonsbildet.

De siste 30 årene har i hvert fall sammenhengen mellom kroniske orale infeksjoner og økt risiko for generelle sykdommer utenfor munnhulen vært gjenstand for økt interesse fra forskere. Hele 57 ulike helseproblemer er blitt koblet til periodontitt, på hypotetisk nivå, heter det i forordet til årets nordiske artikkelserie. På 2010-tallet er man også begynt å undersøke virkningen av endodontiske infeksjoner på generell helse, heter det.

Både infeksjonssykdommer, blodsykdommer, mangelsykdommer, kjønnssykdommer, kreft og hiv/aids kan vise seg i munnhulen, har dekanen ved Det odontologiske fakultet i Oslo uttalt til NRK, allerede for nærmere ti år siden. Mediene og publikum viser stor interesse for den nye kunnskapen om sammenheng mellom orale infeksjoner og generell helse.

Artikkelserien vi presenterer nå består av syv artikler, hvorav tre publiseres i denne utgaven av Tidende, og fire i Tidende nr. 2, som kommer i februar.

Siden oral helse er et resultat av interaksjon mellom mikrobiomet og verten, ser en av artiklene på rollen til det orale mikrobiomet. Lite er hittil kjent når det gjelder betydningen av det orale mikrobiomet for den mikrobiologiske balansen i resten av kroppen, og dermed den generelle helsen.

Tre av artiklene omhandler de vanligste sykdommene der periodontitt mistenkes å være en predisponerende faktor: Diabetes, hjerte- og karsykdommer og revmatoid artritt. Den mest omfattende forskningen har dreid seg om diabetes og hjerte- og karsykdommer, der periodontal behandling forventes å ha en positiv effekt på sykdomsforløpet.

En annen av årets nordiske artikler tar opp den potensielle betydningen av endodontiske infeksjoner ved generelle sykdommer. Også her er diabetes og hjerte- og karsykdommer mest studert.

Ettersom kroniske orale infeksjoner typisk oppstår i barndommen, tar en av artiklene opp både utfordringer og ansvaret som er knyttet til behandling av barn.

Og så er det til slutt en artikkel som diskuterer historiske, vitenskapsfilosofiske, etiske og sosiale spørsmål som dukker opp i forbindelse med koblingen mellom orale infeksjoner og generell helse.

Jeg håper leserne av Tidende får nyttig og kanskje ny lærdom av den felles nordiske innsatsen som er lagt ned, og som denne gangen søker å belyse sammenhengen mellom orale infeksjoner og generell helse, på en måte som er mest mulig relevant for tannleger.

Med dette, og alt det andre dere finner i dette Tidende, ønsker jeg alle lesere av tidsskriftet et fint og godt nytt år.

Ellen BeateDyvi 

Ansvarlig redaktør