Hva har vært de viktigste oppgavene for spesialistforeningen den siste tiden?

Våren, sommeren og høsten 2018 har styret, sammen med NTF, jobbet for å få Helsedirektoratet til å snu i saken fra mars i fjor, der de plutselig og uten forvarsel kuttet kraftig i ytelsene for de mest behandlingskrevende periodontittpasientene. Denne reduksjonen ble forklart med at det var et stort overforbruk.

Den nye klassifiseringen av periodontale sykdommer ble lansert i fjor, og kan ved første øyekast virke komplisert. Synliggjøring og implementering av den nye klassifiseringen mener vi er viktig, da den har sine klare fordeler. Dagmar Fosså Bunæs, vår kasserer, har skrevet en lettlest orientering om temaet i Tidende nr. 2 i år. Vi oppfordrer alle til å lese.

I april 2019 promoterte vår tidligere leder, Kristin Kolltveit, munnhelse i forbindelse med Diabetesforum på Fornebu. Hun holdt foredrag og har i tillegg skrevet en artikkel i «Diabetesfag» - et tidsskrift for helsepersonell som jobber med diabetes. Med dette har vi som forening nådd en milepæl med hensyn til å sette munnhelse hos diabetikere på dagsorden.

Hva har vært de største utfordringene?

Det mest utfordrende har vært å få til et samarbeid med Helsedirektoratet for å få synligjort behandlingsbehovet hos de hardest rammede pasientene, og dermed behovet for å beholde en refusjonsordning som fungerer i henhold til intensjonene. Sammen med NTF opplever vi nå at vi er i dialog og har et håp om at saken skal løses.

Hva har vært høydepunktene?

I mars 2018 arrangerte vi et tverrfaglig mikrobiologikurs under tittelen «Du får de mikrobene du fortjener». Der fikk vi bla gleden av å høre guruen Tore Midtvedt gi et meget engasjerende foredrag om betydningen av en sunn mikrobiologi i hele fordøyelseskanalen.

Hvordan jobber foreningen med nye medlemmer og tillitsvalgte?

Tannleger som er under videreutdanning i periodonti får tilbud om medlemskap til redusert pris, og inviteres dermed tidlig med i foreningens arbeid og sosiale liv. Kandidatene får også delta på foreningens kurs til redusert pris. Når det gjelder tillitsvalgte har NPF praktisert at avgått leder fortsetter en styreperiode som styremedlem og EFP-delegat (European Federation of Periodontotolgy). Med dette oppnår vi stabilitet og overføring av kunnskap og historie i viktige saker.

Hvordan ser du på dagens situasjon for spesialistforeningens medlemmer, og hvorfor er det viktig å være medlem av NPF?

Spesialistforeningens medlemmer generelt har mange faglige utfordringer og nok å gjøre. Periodontistene i Norge er en liten yrkesgruppe, ca. 80 yrkesaktive. Det er viktig å være medlem av foreningen, da medlemsmøtene både er arena for faglige og fagpolitiske diskusjoner og for hyggelig sosialt samvær.

Hvordan oppleves det å være leder i foreningen?

Å være leder i foreningen er både givende, utfordrende og tidkrevende.

Hva kommer til å skje den nærmeste tiden?

Full oversikt over hva vi må jobbe med det neste halve året har vi foreløpig ikke, men vi skal sammen med NTF jobbe videre i dialogen med Helsedirektoratet for å forbedre refusjonsordningene for de pasientene som er hardest rammet av sykdom og som behøver mest behandling.

Vi planlegger også å revidere vedtektene våre når NTF har avsluttet prosessen med å fornye sine. Dessuten har behovet for en nasjonal veileder for behandling av periimplantitt lenge vært etterlyst. I 2017 arrangerte vi et meget populært kurs med påfølgende «workshop» om temaet. I etterkant tok vi initiativ til utarbeidelse av en veileder i samarbeid med Avdeling for periodonti ved universitetet i Bergen. Arbeidet er igangsatt og foreningen vil følge prosessen videre. Vi håper å kunne presentere prosjektet under spesialistdagen på årets landsmøte.

Er det noe annet dere har på hjertet?

Vi vil oppfordre alle tannlegene til å øke fokuset på oral helse sin sammenheng med generell helse i sitt møte med pasientene. Vår jobb som tannleger gjelder ikke bare tenner og bitt, vi skal undersøke hele munnhulen for mulig sykdom. Vi må huske at kosthold og tobakksavvenning er noe vi skal inkludere i veiledningen av våre pasienter.

Vi minner om at lommedybdemåleren er et minst like viktig instrument som sonden ved den årlige undersøkelsen.

Til sist vil vi minne om at refusjonsordningen for periodontal behandling er laget for å hjelpe kronisk syke pasienter med store utgifter. Regelverket skal derfor kun brukes i de tilfeller man stiller diagnosen og gjennomfører en systematisk behandling som går sammenhengende over flere måneder. Ved riktig bruk av regelverket kan vi forhåpentlig vis unngå å måtte oppleve flere kutt i viktige ytelser laget for en relativt liten gruppe pasienter.