Hva skal du lese?

Og hva kan du tilby en som oppsøker stedet du bor eller kommer fra?

Vi har vært landet rundt flere ganger de siste årene, og videreformidlet tips fra sentrale tillitsvalgte i NTF, og andre i sentrale posisjoner i tannhelsenorge.

I år spør vi et par av medlemmene i Tidendes redaksjonsråd, om hva de vil anbefale Tidendes lesere å lese, og om de har noe de har lyst til å vise en turist som kommer til deres hjemsted.

Vi starter i nord.

Anne M. Gussgard, Universitetet i Tromsø

Lesetips

Sommer i nord kan by på knallvær og sol, men det kan jo også bli noen innedager, og da gleder jeg meg til å lese bind to av Lars Saabye Christensens bok Byens Spor. I omtalen av første bind (av en planlagt trilogi) står det «Hør lyden av Oslo. Se gatene som binder den sammen, se menneskene som bor i dem.» Mine besteforeldre bodde i Fagerborggaten, og fra jeg var liten var jeg med på byturer i området Fagerborg - Majorstuen. Som senere student i Geitemyrsveien, ble de samme gatene gått på nytt, så joda; jeg hører lyden av Oslo, og ser gatene som beskrives i Byens Spor. Boka kan anbefales til alle som liker å lese fantastiske skildringer av både gater og mennesker.

F19-06-66.eps

Foto: Asbjørn Jokstad

Turtips

Det er fint å kunne sette seg ned med en god bok, men i ferien er det først og fremst aktivt friluftsliv som frister. Jeg har valgt å bruke resten av min spalteplass til å videreformidle tanker fra noen fine fjellturer i områdene rundt Tromsø.

Gleden over å gå på tur blir ekstra stor når turen deles med min firbente venn, Barley. For å komme seg opp i tørt terreng, hender det at vi må gjennom ganske våte områder. Da er det suverent å ha en hund som stopper av seg selv i myra og venter på at jeg får bruke han som støtte mens jeg balanserer over stein og andre små, tørre partier. Barley blir svart opp til albuene, men han er like fornøyd. Han står stille og beveger seg sakte og forsiktig så jeg ikke skal skli eller snuble, trekker meg videre på kommando «gå frem», og logrer fornøyd når jeg kommer over de våte og leirete områdene. Jeg kan gå videre tørrskodd helt til topps. Og det er flere topper å velge mellom, noen av de fineste finnes vest for Tromsø, på Kvaløya.

Kjører man cirka 30 minutter med bil ut på Kvaløya, til Lauklines, er det en fantastisk tur opp til Vasstinden (900 m.o.h.). Det kan blåse godt på toppen, så selv om turen kan begynne med T-skjorte er det godt å ta frem lue, ullklær og anorakk når målet nærmer seg. For å kunne nyte utsikten sittende og spise matpakken uten at brødskiva blåser bort, er det supert å ha Fjellduken som obligatorisk utstyr i sekken. Fra toppen av Vasstinden ses flere andre turmå, mot nord: Skamtinden (884), Storstolpan (658) og Store Hollendaren (1017). Mot nordøst og øst: Middagstinden (991) og Skitntinden (916). Mot øst: Durmålstinden (897), Mjeldskartinden (886) og Nattmålstuva (952). Sørøstover ser du over mot Storelvvatnet og Synnøvjordvatnet. Videre mot sør: Kattfjorden (Sørfjorden), Synnøvjordtinden (783) og lenger bak, Malangenfjorden og Senjafjellene lengst ute. Mot vest: broen over til Sommarøy og videre utover mot Hillesøy.

Hvis man ikke har lyst til å klatre opp 900 meter, så kan kjøreturen bare fortsatte en halv time til lenger vest, ut mot Sommarøy. Like før veien svinger ut mot brua til Sommarøy, kan man parkere og gå opp på Lakstinden (455 m.o.h.). Turen er relativt lett, med flott skue ut mot havet og mot Senja. Kjører du over brua til Sommarøy og deretter videre ut på Hillesøy, kan man rusle opp på Hillesøytoppen (211 moh). På varme dager er det deilig med et bad i sjøen fra av de flotte, hvite sandstrendene på vestsiden av øya, når man kommer ned igjen.

Noen av oss liker å komme høyt opp, selv om undertegnede unngår de aller bratteste toppene. Tar man bilen sørover gjennom Ryatunellen, kommer man til Malangen halvøya. Kjøreturen fortsetter 12 kilometer videre vestover til Broskar. Målet for turen er Bentsjordtinden (1168 m.o.h.). Starten på turen går gjennom bjørkeskog og er ganske så bratt, men etter ca. 350 m.o.h. er det slutt på trærne, stien flater ut, og man kan gå en god stund i relativt lett terreng og bare nyte utsikten. De siste meterne opp til toppen må kan klatre litt, og det er få muligheter til sitteplass helt på toppen, men for en utsikt! Herfra ser man både Kvaløya, Ringvassøya, Senja og flere topper innover mot fastlandet og Lyngen.

Har du ikke bil? Da er det bare å ta bussen (eller gå) over brua til fastlandet. Med utgangspunkt fra foten av Fjellheisen er det flere turmuligheter. Følger du turveien innover i Tromsdalen, går det rute videre opp til Tromsdalstinden (1238 m.o.h.). Et lettere alternativ kan være en tur opp til toppen av Fjellheisen via sherpatrappa (1000 trappetrinn i stein), og så fortsette opp til Fløya (671moh) og videre til Bønntuva (776 m.o.h.). På veien hjem kan man, om beina er slitne, ta Fjellheisen ned. Før du tar heisen ned, kanskje lar du deg friste av en tur innom Fjellstua for en øl eller et glass vin? Det er noen fordeler ved å ikke kjøre bil. Skål og god sommer!

Linda Z. Arvidsson

Linda Z. Arvidsson, Universitetet i Oslo

Lesetips

Akkurat nå leser jeg Lars Myttings Svøm med dem som drukner og den liker jeg godt. Jeg leser alltid litt hver kveld på sengen og har en svær stabel med bøker jeg ønsker å lese. Til sommeren gleder jeg meg til å ta fatt på Roy Jacobsens Rigels øyne, siste boken i trilogien fra Helgelandkysten. Den syns jeg er veldig fin og språket er så vakkert. Jacobsen må være min favoritt av Norske forfattere. Ellers liker jeg krim, både norsk, britisk og svensk, og tygger meg med spenning gjennom alle Harry Hole-bøkene en etter en. Jan Guillous familiesaga Det store århundret er underholdende og fungerer både som historierepetisjon og eventyr med en bok om hvert desennium. Jeg kan også tipse om Nordlysets gåte, beretningen om Kristian Birkeland av Lucy Jago. En fasinerende historie om den visjonære vitenskapsmannen jeg tror mange kan like å lese.

F19-06-67.eps

Foto: Privat.

Reisetips

Som svensk må jeg jo gjøre litt reklame for Skaraborg i Västergötland hvor familien min kommer fra. Det er landskapet mellom de to store sjøene Vänern og Vättern. Det er ganske så forskjellig fra det meste av Norge med store flate sletter og platåberg imellom, men det har også områder som er mer kupert og hvor små sjøer ligger tett i tett. Det er et gammelt kulturlandskap med veldig mye historie å oppdage, men også spennende geologi og naturrikdom. Spesielt kan nevnes Hornborgasjön med trandansen om våren hvor mer enn 25 000 traner som kommer sørfra har sitt siste stoppested før de flyr videre til hekkeplassene rundt om i Norden, Kinnekulle som utsiktspunkt med vandringsleder gjennom kalksteinsbrudd og vakker blomstring, Varnhems klosterruin og vikinggård og Skara med sin domkyrka med aner fra 1000-tallet. For å komme tilbake til tips til lesing er det i denne regionen mye av handlingen i Jan Guillous bokserie om Arn Magnusson finner sted. Ellers kan nevnes Läckö slott, Sveriges vakreste, ved Lidköping ved Vänern og Hindens rev som er en fin spasertur langs et smalt nes som stikker langt ut i sjøen. Ta gjerne en lunsj i Spiken hvor Sveriges største innsjøfiskeflåte holder til. Hjo på Vätterns strand har pittoresk trehusbebyggelse og Karlsborgs fästning kan også være verd et besøk. Så har vi jo så klart Göta kanal hvor man reiser med båt eller sykkel gjennom vakre miljøer. For barnefamilier er gjerne Skara Sommarland en favoritt med Skandinavias største vannpark.

F19-06-68.eps

Blomstereng. Foto: Niklas Angelus.