Foreslår varslingsombud

Varsling har størst verdi der varselet blir tatt på alvor, konkluderer Varslingsutvalget. Utvalget har gjennomgått varslingsreglene i arbeidsmiljøloven, og vurdert om det bør foreslås lovendringer og andre tiltak for å styrke varslervernet.

Utvalgets hovedkonklusjoner er at varsling har størst verdi der varselet blir tatt på alvor, varsleren blir tatt vare på, og gode prosesser blir satt i gang umiddelbart for å avklare om det foreligger kritikkverdige forhold.

- Frykt for å varsle og svake varslingsrutiner er et problem i norsk arbeidsliv, og i aller størst grad i offentlig sektor. Å styrke varslervernet er viktig. Utvalget kommer med mange gode forslag som vi nå vil vurdere nøye, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne.

Varslingsutvalget foreslår å opprette et nasjonalt varslingsombud, som blant annet skal gi bistand og støtte de som varsler. De foreslår også en ny varslingslov som skal handle om Varslingsombudet og Varslingsnemndas mandat og myndighet. Utvalget er delt i et mindretall og et flertall i spørsmål om hvordan den alminnelige ytringsfriheten skal tydeliggjøres i arbeidsmiljøloven.

Ytringsfrihetens kår i offentlig sektor er dårligere enn i arbeidslivet for øvrig, viste Fafo-rapporten Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv fra 2016. Rapporten peker på en manglende åpenhet og frykt for sanksjoner, blant annet i sykehusene. Omtrent halvparten av kritikkverdige forhold varsles det ikke om, og så mange som 28 prosent av legene svarte at de opplevde negative reaksjoner etter å ha sagt fra om kritikkverdige forhold.

- Å kunne varsle om kritikkverdige forhold er helt avgjørende for pasientsikkerheten i sykehusene, og for høy kvalitet på tjenestene i offentlig sektor generelt, sier Sollien.