Aldring

Definisjonen av aldring er gradvis tap av funksjon av alle kroppens organsystemer. Det er karakterisert av reduserte homeostatiske reserver, som gir redusert evne til å opprettholde et konstant indre miljø etter ytre stress. I tillegg kommer redusert reservekapasitet og langsom tilheling. En av konsekvensene er tap av muskelmasse, også i munnhulen.

En annen viktig ting å huske ved aldring, er at mindre vann og mer fett i kroppen forandrer distribusjonsvolumet for legemidler. Nyrer og urinveier får innskrenket funksjon, og eldre trenger derfor mindre doser medisiner.

Både aldringsprosessen og medisinbruk kan påvirke munnhelsen på ugunstig måte, i form av dehydrering, redusert oral motorikk, redusert immunforsvar og endret bakterieflora. Eldre mennesker trenger lengre tid til avslapning og restitusjon, noe som også er viktig for tannhelsepersonell å vite.

Eldre kan få et raskt funksjonstap ved akutt sykdom, noe som også får konsekvenser for munnhulen. De har i tillegg også ofte én eller flere kroniske sykdommer. Behandling av eldre kan være vanskelig fordi de sjelden er tatt med i studier og undersøkelser.

Kognitiv og funksjonell svikt

- Det er viktig å skille mellom kognitiv og funksjonell svikt, sa Hove. Det er en lei tendens til å behandle alle eldre likt, enten de er demente eller har andre sykdommer, og det kan være veldig lite hyggelig for den det gjelder.

- Parkinson er en sykdom det er spesielt viktig å informere om. Alt går saktere. Men det betyr ikke at du ikke forstår eller husker, understreket hun

I tillegg finnes det et utall forskjellige demens-, revmatisme-, muskel- og skjelettsykdommer som gir forskjellige utslag, og som tannlegen bør være orientert om. Eldre mennesker er også mer utsatt for angst og depresjon, noe som ikke må forveksles med demens.

Urovekkende medisinbruk

Multifarmasi har munntørrhet som bivirkning, noe som går ut over ernæring, oral hygiene, slimhinner og gir økt kariesrisiko.

- Man skulle nesten tro at når en kommer på et sykehjem er det et samsvar mellom hva man får av medikamenter og hva man trenger. Men det er veldig vanlig at tidligere hjemmeboende som kommer på sykehjem, både har vært hos fastlegen, på sykehus og kanskje også på legevakt. De eldre får medikamenter de svært ofte fortsetter med, sa Hove.

I en stor undersøkelse fant man et stort avvik mellom det fastlegen har på sin medisinliste og det de eldre får på sykehjemmet. Fastlegen hadde i gjennomsnitt 4,7 medikamenter per pasient. Antall medikamenter varierte mellom 0 og 13. Undersøkelsen viste at hjemmesykepleier hadde notert 5,0 medikamenter i gjennomsnitt hos de samme personene, med en variasjon i antall medikamenter på 0 til 16. Det skyldes sannsynligvis at hjemmesykepleieren får en liste fra fastlege og i tillegg beskjed om å supplere det med det de har fått på for eksempel legevakt. Når man blir eldre, går man gjerne til flere leger. I undersøkelsen varierte antall leger per person fra én til sju. De hadde som regel forskrevet forskjellige medikamenter til samme person, uten å være klar over annen medisinbruk.

- Hvis medisinbruken ikke er samkjørt, er det er urovekkende. De som er over 65 år utgjør 15 prosent av befolkningen men utgjør 40 - 50 prosent av samlet legemiddelbruk. Når antall medikamenter øker, øker også risikoen for bivirkninger, sa Hove

Norge ligger for øvrig høyt i Europeisk målestokk når det gjelder antall medisiner per person over 65 år, slått av USA som har 7 - 8 medisiner i gjennomsnitt per person.

Hvor svikter det?

- Hva kan vi gjøre for å lære annet helsepersonell at det er viktig med god munnhygiene? Hvor svikter det? spurte Hove

- Det står for eksempel ikke noe om forebygging i instruksen for hjemmesykepleiere, bare om behandling. I hjemmesykepleien er munnhelse lavt prioritert, og de har heller ikke har så mye kunnskap, sa hun. Hun refererte til en undersøkelse om munnstell hos eldre som mottok hjemmesykepleie. Undersøkelsen fikk få svar. Tildelingskontorene for hjemmesykepleie ble senere spurt om hvorfor de ikke hadde svart på undersøkelsen, og sa at de ikke syntes det munnstell var viktig, eller at de hadde glemt det.

- Hvor er barrierene når det gjelder munnhelse på sykehjem og i hjemmesykepleien? Sykepleiere ble spurt om de foretok munnstell på pleiepasienter og hvordan. Et av svarene var: Det var så mye enklere før. Da hadde folk en protese som kunne tas ut og rengjøres. Nå har folk egne tenner og det er mye vanskeligere.

- Den viktigste barrieren for god munnhelse er kanskje manglende kunnskap hos annet helsepersonell og manglende kommunikasjon, sa Hove. Munnhelsen blir ikke ivaretatt på sykehjem. Forfallet går veldig raskt hvis munnhygienen ikke blir fulgt opp. Det gjelder både implantater, broer og proteser.

Tannlegen tenker forebygging

- Vi trenger interprofesjonelt samarbeid med leger og sykepleiere, slik at de forstår at forebygging er riktig og viktig. Leger behandler ikke før de får en diagnose, mens tannlegene gjør alt for å forebygge at de får denne diagnosen, avsluttet Hove.