Kunstig intelligens
Aftenpostenjournalist Per Kristian Bjørkeng, er det man kan kalle en teknologinerd, i positiv forstand. Han hadde et godt besøkt ekstraforedrag på landsmøtet om kunstig intelligens.
Teknologijournalist Per Kristian Bjørkeng snakket om kunstig intelligens, AI.
Hva er kunstig intelligens? På engelsk heter det «artificial intelligence» med forkortelsen AI, som også brukes på norsk.
Bjørkengs definisjon av AI er datasystemer som kan trenes til oppgaver som vi ikke vet hvordan kan programmeres. Stikkordet er trening. Dette er systemer som er bredt anvendelig, men uten at det er direkte synlig for oss, for eksempel i selvkjørende biler eller for å velge hvilke avisnettsider som skal vises for oss først.
Den største suksessen innen AI er det som kalles overvåket læring. Det innebærer at datamaskiner mates med kasus der man har fasiten. For eksempel er det utviklet et system for å diagnostisere lungebetennelse basert på over hundre tusen røntgenbilder, og der man vet hva diagnosen er. Det gir diagnostikk med høy treffsikkerhet
Dette er overførbart til odontologi, og det er allerede utviklet testsystemer for å bedømme risiko for karies ut fra bitewing-bilder.
Et eksempel på et eksperimentelt system basert på kunstig intelligens for å identifisere risikoområder for approksimal karies (https://dentistry.ai/)
En annen anvendelse av AI er å gå gjennom kanskje millionvis av data for å finne et mønster, det som ofte kalles «big data». Det er slikt for eksempel Google driver med - og det er snakk om å samle «alt» av data.
Tannhelsetjenesten er i begynnelsen av AI-anvendelser Er det en betenkelig utvikling? En ting er sikkert: Det stopper ikke her.
Spørsmålet blir å sikre kvalitet, og ha pasientens beste for øye, for AI erstatter ikke tankevirksomhet og følelser.
Tekst og foto