Materiale og metode

Denne studien var en pilotstudie, og datainnsamling ble gjennomført på to tannklinikker; en offentlig og en privat tannklinikk i henholdsvis Telemark og Hedmark. Tannklinikkene som ble inkludert i studien, hadde flere års erfaring med behandling av rusmiddelmisbrukere. Innsamling av data foregikk i to uker i oktober 2014. Tannlegene som registrerte data, en privatpraktiserende og 12 offentlig ansatte, fikk skriftlig og muntlig informasjon før prosjektstart i tillegg til veiledning av prosjektmedarbeider ved undersøkelse av rusmiddelmisbrukere ved behov.

I denne artikkelen brukes begrepet rusmiddelmisbruker om personer som er i et aktivt rusmiddelmisbruk, personer under legemiddelassistert rehabilitering og personer som oppholder seg på en rehabiliteringsinstitusjon. Dette er valgt fordi deltakere som var i rehabiliteringsfase hadde vært i behandling i kort tid og sannsynligvis har de samme utfordringene som de som er i et aktivt rusmiddelmisbruk.

Rusmiddelmisbrukere mottok informasjon om vederlagsfritt tannbehandlingstilbud på behandlingsinstitusjon, av kommunal rusomsorg eller fra kontaktperson i LAR.

Rusmiddelmisbrukere som hadde timeavtale på de to tannklinikkene i prosjektperioden ble invitert til å delta (42 personer). Syv personer uteble fra timen og én avbestilte. Av de resterende 34 personene ble fem ekskludert på grunn av mangelfullt utfylt spørreskjema. Totalt ble 29 rusmiddelmisbrukere inkludert, av disse hadde 18 time til undersøkelse og 11 hadde time for tannbehandling. Deltakerne svarte på et spørreskjema og ble undersøkt klinisk.

Spørreskjema til rusmiddelmisbruker

Data fra rusmiddelmisbruker ble innhentet ved hjelp av spørreskjema som inneholdt spørsmål om alder, kjønn, bruk av rusmidler, hvor lenge de eventuelt hadde vært rusfrie og tannbørstevaner. I tillegg ble rusmiddelmisbrukeres egenopplevde helse, hvor fornøyd de var med egne tenners utseende og betydningen av tannhelsetilbudet kartlagt. Den orale helserelaterte livskvaliteten ble kartlagt ved å bruke instrumentet Oral Health Impact Profile 14 (OHIP 14). Dette er et validert pasientrettet instrument som måler påvirkningen orale helseproblemer har på livskvaliteten (10, 11, 20). Svarene ble gitt på en fempunkts skala hvor 0 var aldri og 4 var ofte. I resultatene er verdiene slått sammen til 3 kategorier; 0 = aldri, 1 = sjelden/av og til og 2 = ganske ofte/ofte. Verdiene ble summert til en sumskår som indikerer hvor store problemer personene har eller har hatt. I denne undersøkelsen ble 13 spørsmål benyttet.

Resultat

Diskusjon

Hovedfunn i denne studien var at rusmiddelmisbrukere hadde dårlig tannhelse med mange ubehandlede kariesangrep og mange tapte tenner, samt at de selv opplevde redusert livskvalitet på grunn av orale helseforhold.

Det er begrenset kunnskap både nasjonalt og internasjonalt om oral helse, tannbehandling og forebygging hos rusmiddelmisbrukere. Dette kan i Norge delvis forklares med at rusmiddelmisbrukere er en relativt ny pasientgruppe i Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) som foreløpig er mangelfullt dokumentert (17). I tillegg kan rusmiddelmisbrukere være en utfordrende gruppe å inkludere og følge opp i forskningsstudier. Denne studien viser at det eksisterende organiserte tilbudet gir mulighet for å innhente kunnskap om denne gruppens tannhelse og behov for tannbehandling.

Hovedparten av de inkluderte var i en rehabiliteringsfase (LAR eller institusjon), men ingen hadde vært i behandling over lang tid. En tredjedel injiserte eller hadde injisert rusmiddelet og to tredjedeler oppga at de brukte eller hadde brukt flere typer rusmidler. De som injiserer og de som har omfattende blandingsmisbruk regnes som tungt belastede rusmiddelmisbrukere. Det kan tyde på at de inkluderte i denne studien enten var eller inntil nylig hadde vært tunge misbrukere. Mange typer rusmidler benyttes av rusmiddelmisbrukere. Felles for gruppen er at misbruket har uheldige virkninger på fysisk og psykisk helse, i sosiale relasjoner og på økonomien (22). Misbruket kan omfatte inntak av alkohol, tabletter og illegale rusmidler som for eksempel cannabis, MDMA, amfetamin, metamfetamin og heroin. Blandingsmisbruk forekommer ofte. Forskjellige rusmidler er rapportert å ha ulike uønskede konsekvenser på oral helse (4, 23). For eksempel er bruk av metamfetamin og opiater assosiert med et kariesbilde som karakteriseres med en mørk, nesten sort farge og forekommer hyppigst på bukkale tannflater og approksimalt på fortenner (rampant caries) (4, 19, 23).

Rusmiddelmisbrukerne som ble undersøkt hadde høy karieserfaring. I forhold til normalbefolkningen i samme aldersgruppe i Norge hadde de flere kariøse (2,7 versus 0,6) og manglende (10,9 versus 1,3) tenner (24). En tredjedel hadde proteser, noe som er høyere enn befolkningen generelt der 8 % hadde protese (25). Studien har hovedsakelig undersøkt rusmiddelmisbrukeres tannhelse. Ved en eventuell videreføring, bør flere parametere registreres for å gi et fullstendig bilde av oral helse siden rusmiddelmisbrukere ofte har sammensatte orale problemer samt estetiske utfordringer.

I denne studien oppga 82 % av respondentene at de børstet tenner daglig. Dette er i kontrast til studier som har vist at rusmiddelmisbrukere ikke børster tenner jevnlig (5, 19). En forklaring på dette kan være at litt over halvparten av deltakerne var i starten av en behandlingsfase og oppholdt seg på institusjon. Flere studier viser at rusmiddelmisbrukere under rehabilitering og i rusfrie perioder mener at oral helse er viktig. De oppgir et nytt og økt behov for tannbehandling i forhold til når de er i et aktivt misbruk (3, 7). Oral helse har betydning for inkludering i samfunnet, kan gi bedre selvtillit og påvirke personens identitet og mål. Studier har vist at dette kan påvirke personens rehabiliteringsfase i positiv forstand og bidra til at de kommer ut av et rusmiddelmisbruk (7, 26).

Tannbehandling som ble planlagt for rusmiddelmisbrukere omfattet oftest fyllingsterapi og avtakbar protetikk, og kostnadsoverslag ble rapportert å være under 10.000 kr for flesteparten av de undersøkte. Lave kostnadsoverslag til tross for mange kariøse og manglende tenner kan tyde på at tannlegene planla nøktern tannbehandling. En årsak kan være at rusmiddelmisbrukerne ikke følte behov for eller ikke mestret å gjennomføre en omfattende tannbehandling. Tannlegene kan også ha vurdert at rusmiddelmisbrukerne ikke var i stand til å vedlikeholde omfattende tannbehandling. Basert på opplysninger gitt av fylkeskommunene var den reelle gjennomsnittskostnaden for tannbehandling per rusmiddelmisbruker i Norge kr 8 053 i 2013 (17). Den lave kostnaden kan ha sammenheng med nøktern behandlingsplanlegging, at rusmiddelmisbrukere hovedsakelig oppsøker tannlege ved akutt hjelp og/eller at de ikke fullfører planlagt behandlingsopplegg. Disse funnene samsvarer med flere internasjonale studier (3, 7).

Dette er den første norske studien som har undersøkt oral helserelatert livskvalitet hos rusmiddelmisbrukere. Funnene viste at rusmiddelmisbrukere ofte hadde smerter, ubehag og problemer med tenner, proteser eller andre forhold i munnen som påvirket livskvaliteten negativt. Dette er i samsvar med andre studier som har rapportert at orale forhold påvirker livskvaliteten negativt hos rusmiddelmisbrukere (12, 27). Ett delspørsmål av OHIP 14 ble ekskludert av referansegruppen for å komprimere spørreskjemaet og fordi det var svært likt et av de andre spørsmålene. På tross av dette skåret rusmiddelmisbrukere dårligere på livskvalitet enn i generelle befolkningsundersøkelser der alle spørsmålene ble brukt (28). Den lave skåren på livskvalitet kan forklares med at deltakerne i denne studien var i startfasen av en rehabilitering. Internasjonale studier har vist at rusmiddelmisbrukere i arbeid eller i rusfrie perioder opplever sin orale helserelaterte livskvalitet som dårligere enn de som aktivt ruser seg (12).

Det kan være utfordrende å gi et godt tannbehandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere, da mange ikke er i stand til å ta vare på egen helse og tannhelse, har dårlig økonomi, er uten arbeid og uten fast bopel (12, 27). De har vanskelig for å følge opp tannbehandling, og hjelpepersonell rundt personene må ofte legge til rette for at de skal følge opp.

Resultatene i denne studien viste at det ikke var forskjell i behandlingsbehov mellom de som var i aktivt misbruk og de som var i rehabilitering (data ikke vist). For å kunne vite hvilke tannbehandlingstiltak som fungerer for denne gruppen i ulike faser av et rusmiddelmisbruk, vil det være nyttig å undersøke om fasen rusmiddelmisbrukerne er i påvirker tannlegenes planlagte tannbehandling. Videre vil det være interessant å undersøke rusmiddelmisbrukernes evne til å gjennomføre og ivareta tannbehandlingen. Differensiert og tilpasset tannbehandling kan være riktig for mange pasientgrupper. En trinnvis tannbehandling i henhold til veileder «God klinisk praksis i tannhelsetjenesten» (16) kan være nyttig og virke motiverende for rusmiddelmisbrukere til å ivareta og fullføre tannbehandlingen. Tannbehandling og informasjon om tannhelse kan med fordel integreres i rusmiddelomsorgen ved samarbeid med tannhelsetjenesten slik at tannbehandling bedre kan planlegges, gjennomføres og ivaretas.

Takk

Forfatterne vil takke Skien tannklinikk og Doktorgården tannklinikk for innsamling av data i prosjektet.