Osteoklastenes store appetitt

Mange møtte opp på foredraget til spesialist i endodonti, Unni Endal, for å lære mer om resorpsjoner.

F17-11-092.eps

Unni Endals forelesning om osteoklaster og odontoblaster fengslet en fullsatt sal. Foto: Andres Vargas.

Endal leverte en gnistrende forelesning der interaksjon med forelesningssalen var i høysetet. Vi følte oss som vettskremte odontoblaster alle sammen, med sympati for våre kjære tenner i kampen mot osteoklastene!

Det er viktig med tidlig diagnose ved rotresorpsjoner. Tannens hardvev resorberes av osteoklaster ved at disse frigjør hydrolyttiske enzymer under cellen. I tillegg har vi overflateaktive proteiner i ben som OPG og RANKL. RANKL/RANK/OPG-systemet regulerer benresorpsjon ved modellering og remodellering av ben. Relativ konsentrasjon av RANKL og OPG er determinanter for benmasse og benstyrke. Ved resorpsjon gjennom rotsement og predentin, vil osteoklastene få et gjennombrudd inn til dentin, hvor prosessen kan fortsette inn i tannen. Etiologiske faktorer er traumer, infeksjoner, kjeveortopedisk behandling, periodontal behandling, kirurgisk behandling, bleking og parafunksjoner.

F17-11-012.eps

Unni Endal. Foto: Kristin Aksnes.

Hvilke kjennetegn har vi for interne og eksterne resorpsjoner?

Ved intern resorpsjon er tannen symptomfri. Intern resorpsjon er sjelden. En intern resorpsjon kan starte med et traume, hvor prosessen fortsetter med stimulanse fra mikrober i koronale del av rotkanal, som nekrotiserer. Apikale del av roten kan fortsatt være vital. Med nekrose i koronale del av tannen, vil pasientene ikke føle symptomer og ved sensibilitetstest vil det være negativt svar. Hvis røntgenbildet viser intern og apikal oppklaring er dermed nekrosen total og tannen har ingen vitalitet. Med tap av vitalitet stopper resorpsjonen opp grunnet mangel av næringstilførsel til osteoklastene. Intern resorpsjon er ofte feildiagnostisert som cervikal resorpsjon. På senere stadier av tilstanden ses klinisk en rødfarge i koronale del av tannen. Dette er granulasjonsvev som vokser inn i tannen. Ved intern resorpsjon med fistel, må man spore fistelgang med guttaperka. Med en fistel har tannen dårlig prognose. Uten perforasjon ut av tannen skal tannen behandles endodontisk med minimum to behandlingsseanser. Viktig med bruk av kalsiumhydroksid, ultralyd med butte spisser, hvor kanal og lesjon er best fylt med varm guttaperka og/eller MTA/RRM. Endal understreker viktigheten av ultralyd og nøye irrigasjon. Ved perforering fra tann inn i ben. Ikke ta til kirurgi, benet må bevares for å gi støtte rundt tannen for å unngå fraktur.

Ved cervikal resorpsjon ses en tydelig stripe langs med pulpa på røntgenbildet. Tannen er normalt symptomfri. Ekstern resorpsjon er mer vanlig enn intern resorpsjon. Ekstern resorpsjon er primært uavhengig av pulpa, derfor er tannen vital ved sensibilitetstest. Ved denne tilstanden stopper osteoklastene opp i møte med nervekanalen og fortsetter resorpsjonen rundt kanalen. Først på et senere stadium får resorpsjonen et gjennombrudd inn til nerven, noe som resulterer i pulpitt. Ekstern resorpsjon ofte misdiagnostisert som intern resorpsjon. Et godt kjennetegn for ekstern resorpsjon er et cervikalt hull inn i tannen. Hullet kan være vanskelig å oppdage klinisk, men Endal hopper inn i hullet på scenen, og viser med det hvordan osteoklastene entrer tannen og spiser seg inn mot og rundt pulpa. Etiologi ved ekstern resorpsjon er traume, bleking, kjeveortopedi og kirurgi. Ekstern resorpsjon er klassifisert inn i fire klasser etter alvorlighetsgrad. Ved klasse 1 og 2, ses kliniske lakuner på roten, tannsubstans er erstattet med granulasjonsvev. Anbefalt behandling er å sikre god tilgang og innsyn, rense godt ut og erstatte tapt tannsubstans med kompositt. Tannen har i disse tilfellene god prognose. Ved klasse 3 og 4 ses fingerlike projeksjoner ned i roten på røntgenbildet. Omrisset av pulpa eller den karakteristiske hvite streken på røntgenbildet brytes ned i klasse 4. Ved gjennombrudd til pulpa kommer symptomene. Ved klasse 3 og 4 dannes det hardvevstrabekler, som vokser inn i granulasjonsvevet. Ved behandling av klasse 3 og 4 må alle benresorpsjoncellene fjernes, hvis ikke vil resorpsjonen fortsette. Endal anbefaler å unngå kroneterapi i disse tilfellene, her må det bygges med kompositt. Avslutningsvis viste Endal et kasus med multiple cervikale rotresorpsjoner.

Jørn A. Aas