Husker du Alaa al-Aswany?

Den egyptiske tannlegen, som skrev «Yacoubian-bygningen», der han skildret korrupsjon og undertrykking og sosiale tabuer under det gamle Mubarakregimet?

F16-06-022.eps

Han har nå skrevet en ny roman, en sosial Hsatire som heter «Den kongelige egyptiske automobilklubben». Boken kom ut på Gyldendal i 2015. Denne gangen er handlingen lagt til den perioden der engelskmennene hadde kontroll og europeerne etablerte den fasjonable automobilklubben der den egyptiske kongen, etter alt å dømme kong Faruk, kunne spille ut sin korrupte playboytilværelse. Hele opplegget oste nedverdigelse av egyptere og nesegrus beundring av alt som smakte europeisk. Folk ble tvunget til å smiske for personer med makt og til å tåle vold og underkastelse for å overleve.

Dette er bokens hovedtema, men det virker som al-Aswany har påbegynt en helt annen fortelling og ikke har klart å bestemme seg. Det litterære opplegget er ellers ikke ulikt Yacuobian-bygningen: forfatteren belyser politisk urettferdighet ved å fortelle historien til personer som har relasjon til automobilklubben og til hverandre på forskjellig vis. Men jeg er ikke sikker på at jeg fant denne boken like interessant som den forrige.

Til gjengjeld har al-Aswani vokst i litterær anseelse. Det virker som han også har vokst i selvbevissthet. Det har nok sammenheng med at hans aktivitet som kommentator i egyptiske aviser og tidsskrifter, ofte gjengitt i vestlige publikasjoner som The New York Times, The Guardian, le Monde og flere. Han blir etter hvert invitert til å opptre verden rundt. Samtidig har han utviklet seg som en politisk aktivist. Han var allerede en tydelig røst mot Mubaraks regime og hadde betydning for den egyptiske utgaven av «Den arabiske våren» i 2011. Men han hadde ikke sans for Mohamed Morsi og Det muslimske brorskapets islamistiske regime, folkevalgt eller ikke. Han hadde heller ikke sans for påstanden om at muslimbrødrene bare var snille og gode advokater for sosial rettferdighet. Tvert imot var de en fascistisk organisasjon med potensiale for religiøs maktbruk og undertrykkelse.

Al-Aswany gikk derfor inn for general al-Sisis militære intervensjon i Egypt. På den andre siden har han ikke sans for samme al-Sisis virksomhet som president, som han synes er verre enn under Mubarak. Al-Aswany sier at han stadig er mot terrorisme, men at det ikke rettferdiggjør al-Sisis opptreden som diktator. Resultatet er at han har fått inndratt sin ukentlige avisspalte og fått forbud mot å opptre i statlige medier i Egypt. Han blir også fysisk angrepet og hindret fra offentlige opptredener, til og med også ved boklansering i Paris i fjor, der innleide demonstranter gikk løs både på forfatteren og hans oversetter. På arabisk kommer han nå til orde bare gjennom sosiale medier.

Av intervjuer i vestlige publikasjoner går det imidlertid frem at han er like «oppesen» og ikke har tenkt å la seg kneble. Blant annet var han på programmet ved den internasjonale bokmessen i London i april i år. Han er også like oppsatt som tidligere på å fortsette sin tannlegepraksis, som han sier er verdifull for å møte mennesker med forskjellig bakgrunn. Det blir spennende å følge med på hvordan det går med ham, både som tannlege, forfatter og politisk aktivist i et urolig område av verden.

Nils J. Jacobsen