Synnøve Moe

F15-08-020.eps

Da Synnøve Moe gikk bort 5. august i en alder av 93 år, mistet norsk tannhelsetjeneste en foregangskvinne. Vi som hadde gleden av å samarbeide med henne, har minner om en inspirerende leder, god kollega og et varmt menneske.

Synnøve Moe vokste opp i Oslo, tok artium under krigen og ble tannlege i 1947. Sin første stilling fikk hun i Oslo kommunale tannpleie der hun arbeidet helt til 1964 da hun ble ansatt som skoletannlege i Oppegård, og her ble hun værende resten av sitt yrkesaktive liv. Hun ble skoletannlegesjef i 1969 og fikk så tittelen overtannlege da den fylkeskommunale offentlige tannhelsetjenesten overtok skoletannpleien. I 1987 ble hun pensjonist og fikk mange gode år sammen med sin mann Henrik, og etter at han gikk bort i 1999, var det hund og hest som var et viktig innhold i livet - i tillegg til kontakt med familie og gode venner. Hun fortsatte å ri til hun var 85 år og hadde hunder som samboere nesten helt til hun flyttet i leilighet det året hun fylte 90.

Synnøve Moe var særlig opptatt av det forebyggende tannhelsearbeidet, og med sin entusiasme og samarbeidsevne fikk hun i gang nyskapende virksomhet. Da hun ble tannlegesjef, var det bare skolebarn som ble innkalt regelmessig for undersøkelse og behandling, og dette var i en tid da karies var et stort problem. Synnøve Moe fulgte med i fagets utvikling både gjennom kurs og litteratur, men også ved direkte kontakt med en rekke kolleger og fagfolk som hadde ideer og erfaring som hun bygget videre på.

Ett eksempel er ideen hun fikk fra Sverige om å starte forebyggende virksomhet på helsestasjonen og trinnvis bygge opp et tilbud for førskolebarn. Med sin entusiasme fikk hun både kommunen, distriktslegen og helsesøstrene med på at tannleger og tannpleiere skulle få komme på helsestasjonene i kommunen og møte barn og foresatte for informasjon og utdeling av fluortabletter. Denne virksomheten startet i 1971, og tre år senere ble det første kullet 3-åringer innkalt til tannhelsekontroll og eventuell behandling. Neste år fikk både tre- og fireåringer innkalling, og i 1977 var tannpleie for alle førskolebarn i full gang. Resultatet ble en tannhelse blant barn i Oppegård som var langt bedre enn landsgjennomsnittet på 1970-tallet.

Synnøve Moe fikk også etablert en kjeveortopedisk virksomhet integrert i den kommunale tannhelsetjenesten, i første omgang i samarbeid med Ski kommune. Hun var også tidlig ute med å satse på tannpleiere og tok initiativ til møter mellom tannleger og tannpleiere for å kvalitetssikre diagnostiseringen av karies. Og hun sørget også for at hele staben møttes sosialt utenom klinikken, ofte hjemme hos henne.

Vi er mange som er takknemlige for å ha fått ta del i Synnøve Moes konstruktive arbeid for tannhelsen, og ikke minst ha opplevd hennes idealisme, omsorg og varme. Våre tanker går til familien som nå har mistet en omtenksom mor, svigermor, bestemor og oldemor.

ArildStenvik 
ReidunStenvik