Spiser mer usunt

Vi spiser stadig mer frukt og grønnsaker. Samtidig får vi også i oss stadig mer usunne matvarer, skriver forskning.no og viser til en undersøkelse av hva folk i ulike land i verden spiser, og hvordan dette har endret seg i årene mellom 1990 og 2010. Studien viser at Norge, som mange andre vestlige land, har forbedret kostholdet sitt på noen områder, og at vi samtidig spiser mer usunn mat.

Forskerne har sett på forbruket av 17 ulike matvarer som er knyttet til fedme, hjerte-karsykdommer, diabetes og kreft. Studien, som er publisert i The Lancet, er gjort i 187 land og dekker kostholdet til hele 4,5 milliarder mennesker.

Generelt viser rapporten at forbruket av sunne matvarer, som frukt og grønnsaker, har økt mange steder i verden disse to tiårene. Dette har imidlertid blitt overgått av økt inntak av usunn mat, som mettet fett, transfett, søt leskedrikk og prosessert kjøtt.

Seniorforsker Einar Risvik ved Nofima mener det har skjedd en større polarisering mellom dem som har råd til å gjøre de riktige valgene og gjør dem, og dem som kanskje ikke vet hva de riktige valgene er og samtidig kanskje har den mest anstrengte økonomien.

- Resultatet blir valg av mat som er dårlig for helsen. Det er fremdeles slik at den billigste maten er den dårligste maten, og likevel gjerne den maten mange synes smaker best. Derfor blir dette et enkelt valg for den med dårlig råd.

Maten er, kanskje mer enn noen gang, en av de viktigste faktorene som skiller god og dårlig helse, mener Risvik. Dermed er også maten med på å øke de sosiale forskjellene i samfunnet.

Med sitt relativt gode kosthold i utgangspunktet og relativt små sosiale forskjeller, skiller ikke Norge seg ut i undersøkelsen. Vi gjør relativt flere gode valg og færre av de dårlige.

- Norge har imidlertid relativt store forskjeller mellom aldersgrupper. De unge endrer kostholdet mindre enn de eldre, spesielt når det gjelder de dårlige valgene. Det er en bekymring, mener matforskeren.

Det er en generell trend i de 187 landene at eldre og kvinner har gjør de mest fornuftige matvalgene.