Materiale og metode

Resultater

Ett spørreskjema ble forkastet da respondenten ikke hadde krysset av for kjønn. Av et totalt restantall på 171 personer var 48,0 % kvinner og 52,0 % menn (tabell 1). Aldersfordelingen viser at ingen av respondentene var yngre enn 20 år, 22,2 % var mellom 30 og 50 år, 57,3 % var over 50 år og 17,5 % var 70 år eller eldre. På spørsmålet om respondentenes utdanning svarte 18,7 % at de hadde fullført grunnskole, 46,2 % hadde fullført videregående skole, mens 35,1 % hadde høyskole/universitet som sin høyeste utdanning.

Tabell 2 viser at 82,4 % av respondentene har oppsøkt Odontologisk universitetsklinikk på eget initiativ, mens 5,3 % var henvist fra offentlig tannlege, 5,3 % fra privat tannlege og 5,3 % krysset av for annet alternativ. Fire respondenter (1,7 %) unnlot å svare på spørsmålet.

Det var av interesse å finne ut om pasientene var fornøyde med den informasjonen de får om sin egen tannhelsestatus ved Odontologisk universitetsklinikk. Flertallet av respondentene svarte at de enten var svært fornøyde 59,1 %, eller fornøyde 37,9 %, mens 3,0 % svarte at de var verken fornøyde eller misfornøyde.

Totalt svarte 62,5 % av respondentene at de var svært fornøyde og 32,7 % at de var fornøyde med informasjonen de får om nødvendig behandling på Odontologisk universitetsklinikk. Videre svarte 4,2 % at de verken var fornøyde eller misfornøyde med informasjonen, mens bare én respondent (0,6 %) var misfornøyd.

Figur 1 viser at et fåtall av respondentene hadde søkt etter informasjon om tannhelse før de oppsøkte Odontologisk universitetsklinikk. Totalt 5,4 % av respondentene svarte at de ofte hadde søkt, mens 34,1 % oppga at de aldri hadde søkt informasjon.

Flertallet (55,0 %) av respondentene som hadde søkt etter informasjon mente at informasjonen de fant om tannhelse var nyttig, mens 11,7 % mente at den ikke var nyttig (figur 2). Totalt 32,5 % av respondentene svarte «Vet ikke». En respondent (0,8 %) unnlot å svare på spørsmålet.

Totalt 41,6 % svarte at «Egen tannlege» var den viktigste kilden til kunnskap om tannhelse, mens 35,3 % krysset av for internett, 20,8 % for familie/bekjente og 11,6 % for litteratur (figur 3). På dette spørsmålet kunne respondenten krysse av for flere alternativer.

Figur 4 viser at respondentene var enten helt enige (38,8 %) eller enige (35,2 %) i påstanden «En egen portal for tannhelseinformasjon på internett er nyttig», mens 24,2 % var verken enig eller uenig og 1,8 % uenig/helt uenig.

Totalt 74,1 % av respondentene var enten helt enige (28,9 %,) eller enige (45,2 %) i påstanden «Jeg har til hensikt å bruke en slik tannhelseportal som informasjonskilde i fremtiden» (figur 5). Totalt 22,3 % var verken enige eller uenige, mens 3,6 % var uenige/helt uenige.

På spørsmålet om hvilken type informasjon en internettportal bør inneholde, kunne respondentene krysse av inntil tre svaralternativer av totalt åtte. Flertallet mente at en tannhelseportal burde inneholde informasjon om årsakene til tannhelseproblem (n=121), tips og råd om hvordan unngå tannhelseproblem (n=120), behandlingsalternativer (n=80) og refusjons/trygdeordninger (n=72). Mindre interesse var det for å inkludere korte forklaringer om hvordan behandlinger utføres (n=58), hvor lang tid behandlingen tar (n=28) og om det er risiko for at behandlingen kan være smertefull (n=23). Ingen respondenter benyttet seg av svaralternativet «Annet».

På spørsmålet om hvordan informasjonen på tannhelseportalen bør formidles, svarte et flertall av respondentene at de foretrekker illustrasjoner/tegninger (n=89), bilder/fotos (n=92) og beskrivelse av behandlingsforløp (n=91). Formidling via videosnutter (n=51), ofte stilte spørsmål (n=48), pasientberetninger (n=39) og bare tekst (n=30) var mindre ønsket. Også på dette spørsmålet kunne respondentene krysse av inntil tre svaralternativer av totalt åtte.

På en skala fra 0 - 5, der 0 var dårligst og 5 var best, graderte 5,8 % av respondentene sin egen tannhelse som meget dårlig, mens 8,1 % mente de hadde meget god tannhelse (figur 6). Fordelingen viste ellers at 8,1 % graderte sin tannhelse til 1, 23,1 % til 2, 28,3 % til 3, mens 19,1 % graderte sin tannhelse til 4. Elleve respondenter (7,5 %) unnlot å svare på spørsmålet.

Tabell 3 viser at 57,7 % av respondentene mente at det er svært sannsynlig eller sannsynlig at en tannhelseportal på internett vil kunne redusere angst/frykt for tannbehandling, mens 7,9 % så på det som usannsynlig/svært usannsynlig. Totalt 34,4 % av respondentene mente det var hverken sannsynlig eller usannsynlig at informasjon formidlet via tannhelseportal på internett ville føre til redusert angst/frykt for tannbehandling.

Tannhelseindikatorer etter alder, kjønn og utdanningsnivå

For å påvise eventuelle forskjeller i relasjon til alder, ble de yngste (20 - 39 år) og de eldste (60 +) respondentene krysstestet mot ulike tannhelserelaterte spørsmål. Krysstesting mellom respondentenes alder og svaret nei på spørsmålet «Har du noen gang søkt informasjon om tannhelse før du kom til Odontologisk universitetsklinikk?» viste at det var signifikant flere eldre som aldri hadde søkt informasjon (P=0,002). Respondentenes alder ble også testet mot spørsmålet «Hvor enig er du i påstanden: En egen portal for tannhelseinformasjon på internett er nyttig?» Signifikant flere yngre enn eldre svarte at de vart helt enig i denne påstanden (P=0,002). Krysstestingen mellom alder og påstanden «Jeg har til hensikt å bruke en slik internettportal som informasjonskilde», viste derimot ingen statistisk signifikant forskjell mellom yngre og eldre (P=0,245). Respondentenes alder ble også testet mot gradering av egen tannhelse. Resultatene viste at eldre graderte sin tannhelse bedre enn yngre og forskjellen var marginalt signifikant (P=0,052).

Respondentenes kjønn ble også krysstestet mot de samme spørsmålene. Det var ingen signifikant forskjell mellom menn og kvinner i forhold til å søke informasjonen om tannhelse før de kom til Odontologisk universitetsklinikk (P=0,09). Det var derimot statistisk signifikant flere kvinner enn menn som svarte at søkt informasjon var svært nyttig (P=0,036). Det kunne også slås fast at signifikant flere kvinner enn menn graderte sin egen tannhelse som meget god (P=0,018).

Basert på respondentenes utdanning ble de inndelt i to grupper; de med grunnskole/videregående og de med universitet/høyskole. Krysstestingen viste at blant de som graderte sin tannhelse som meget god, tilhørte de fleste gruppen høyt utdannede. Forskjellen var imidlertid ikke signifikant (P=0,068).

Diskusjon

Datainnsamlingen ble gjennomført i løpet av 6 dager i oktober 2012. Av totalt 236 utdelte spørreskjema ble 172 returnert. Dette gir en svarprosent på 72,9 %. Den viktigst grunnen til manglende utfylling av spørreskjemaet var at studentene i en hektisk behandlingsseanse glemte å levere skjemaet til pasienten. Noen få ønsket ikke å delta. En svarprosent på over 70 % kan anses å være tilfredsstillende for en slik spørreundersøkelse (10).

Under utformingen av spørreskjemaene ble det lagt vekt på ikke å gjøre det for langt for å unngå å trette ut respondenten og således risikere en lavere svarprosent (11). Formuleringene ble utformet mest mulig entydige og forståelige. På noen av spørsmålene var svaralternativet «annet» tatt med for ikke å «tvinge» respondenten til å måtte velge et fast svaralternativ. De fleste respondentene fylte ut skjemaet i sin helhet, noe som tyder på at spørsmålsformuleringen var forståelig og at skjemaet ikke var for langt. Ved vurderingen av om de innsamlede svarene er sannferdige eller valide, kan en ikke se bort ifra at de i noen grad kan være belemret med fordreining eller bias. I en spørreundersøkelse utført i en behandlingssituasjon, må en regne med at respondentene kan ha svart slik de tror at tannhelsepersonell ønsker at de skal svare. Dette kan ha ført til at sosialt ønskverdig atferd overestimeres og sosialt ikke-ønskverdig atferd underestimeres. Det er imidlertid ikke mulig å beregne graden av slik fordreining eller bias i svarene.

Totalt 35 % av respondentene svarte at de hadde høyere utdanning. Dette er noe over landsgjennomsnittet som i Norge ligger på 29,7 % for befolkningen mellom 15 og 74 år (12). Da avviket ikke er betydelig, antar vi at det skyldes tilfeldigheter.

Når det gjelder aldersfordelingen til respondentene, var 57 % over 50 år og 18 % over 70 år. Det vil si at det var en overvekt av eldre respondenter med i undersøkelsen. Det er imidlertid usikkert om respondentene kan anses å være representative for populasjonen av pasienter ved Odontologisk universitetsklinikk siden respondentene utgjorde et bekvemmelighetsutvalg og siden spørreskjemaundersøkelsen ikke omfattet alle pasienter.

Som følge av at tannhelseportalen vil være en internettbasert tjeneste, dreide naturligvis en del av spørsmålene seg om respondentenes forhold til internett. Da respondentenes gjennomsnittsalder var noe høy, kan det tenkes at svarene ikke er representative for resten av befolkningen da eldre har lavere internettbruk enn yngre (13). I en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (2008) oppgav over 80 % i aldersgruppen 16 - 44 år at de brukte internett daglig. Tilsvarende tall for 67 - 79 åringer var rundt 30 %. Dette er imidlertid en trend som er under utvikling, og i 2011 var hele 45 % av personer mellom 67 og 79 år daglig på internett i Norge. Stadig flere eldre benytter internett, men andelen ligger fortsatt en del lavere enn i de yngre aldersgruppene (13).

De fleste respondentene svarte at de var enten svært fornøyde eller fornøyde med den informasjonen de får om sin tannhelsestatus på Odontologisk universitetsklinikk. Tidligere undersøkelser har også vist at det norske folk generelt sett er fornøyde med tannlegen sin (14). Vår undersøkelse bekrefter at prosentandelen fornøyde pasienter holder seg høy. Pasientene var også tilfreds med den informasjonen de får om nødvendig behandling; hele 92,5 % svarte at de var svært fornøyde eller fornøyde. Andelen som svarte at de var hverken fornøyde eller misfornøyde var kun 4 %. Dette viser at 96 % har tatt stilling til at den informasjonen de får er tilstrekkelig. Nesten halvparten av pasientene svarte at de har vært fast pasient ved klinikken de siste fem årene, noe som igjen forsterker inntrykket av at pasientene generelt sett er svært fornøyde med den behandlingen de får ved klinikken.

Relativt få pasienter hadde søkt etter informasjon om forventet behandling i forkant av sitt besøk på Odontologisk universitetsklinikk. Kun 5,4 % svarte at de hadde søkt etter informasjon ofte, mens 30,5 % hadde søkt «av og til». Litt over halvparten av disse var fornøyde med informasjonen de hadde funnet. Dette kan tolkes som tilfredshet med informasjon hentet fra internett, idet det er internett i tillegg til egen tannlege, som er pasientenes hovedkilde til informasjon om tannhelse og tannbehandling. At egen tannlege foretrekkes av flertallet, kan tenkes å ha sammenheng med at såpass mange er fornøyde med den informasjonen de får, og dermed ikke har hatt behov for å tilegne seg kunnskaper utover dette.

Totalt 74 % av respondentene i undersøkelsen sa seg enige i at «en egen portal for tannhelseinformasjon på internett er nyttig». Nesten en fjerdedel stilte seg nøytrale til påstanden, mens kun 1,8 % var uenig. Videre svarte 71,1 % at de har til hensikt å benytte seg av en slik portal i framtiden. Omlag en femtedel stilte seg nøytrale til påstanden, mens kun 3,4 % ikke kom til å benytte seg av et slikt tilbud. Dette tyder på at det i vårt utvalg kan sies å være et visst ønske om en slik informasjonsportal som et supplement til den informasjonen pasientene får av egen tannlege. Nettportalen www.hvakostertannlegen.no var ikke lansert på det tidspunktet undersøkelsen ble utført.

I spørsmålet om hvilken informasjon en nettportal bør inneholde, ble pris utelatt som alternativ da forbrukerrådet allerede har bestemt at dette skal være en del av portalen. Som tidligere nevnt, fant Grytten og medarbeidere (6) at pris er noe pasientene vurderer som mindre viktig i sitt valg av tannlege. Av de svaralternativene vi hadde satt opp, var det størst oppslutning om alternativene «årsaker til ulike tannproblem» (n=121) og «tips/råd om hvordan man kan unngå tannproblemer» (n=120). Også informasjon om ulike behandlingsalternativer og hvilke refusjons-/trygdeordninger som finnes, var emner pasientene ønsket informasjon om.

På spørsmål om hvordan pasientene ønsker å få formidlet informasjonen på en tannhelseportal, var det tre alternativer som kom klart bedre ut enn resten; illustrasjoner/tegninger, bilder/fotos og beskrivelser av tannlege angående behandlingsforløp. Dette stemte ganske godt overens med våre forventninger. Svaralternativet «ofte stilte spørsmål» fikk noe mindre oppslutning. Dette alternativet forekommer ofte på nettsider for forbrukere og var derfor forventet å få en høy svarandel. At spørsmålsteksten satte en begrensning i valg av antall alternativer til tre, kan være en mulig årsak til at alternativet ble lite benyttet.

En andel på 13,9 % vurderte sin egen tannhelse som dårlig, 51,4 % hverken god eller dårlig, mens 27,2 % vurderte tannhelsen som god (7,5 % av respondentene unnlot å svare på spørsmålet). Dette var et noe overraskende funn. Holst og medarbeidere fant i 2004 (15) at hele 68 % av befolkningen i Norge vurderte sin egen tannhelse som god. I sin undersøkelse benyttet de en gradert skala fra en til fem, mens vi benyttet en gradering fra null til fem. Noe av forskjellen i resultat kan skyldes at respondentene ubevisst har vurdert sin tannhelse som dårligere i denne studien på grunn av at skalaen går lavere. En annen sannsynlig årsak er forskjellen i valg av respondenter. Mens deltakere i denne studien var pasienter ved Odontologisk universitetsklinikk og derfor hadde et behandlingsbehov, rapporterte Holst og medarbeidere (2004) resultater basert på svar fra «normalbefolkningen» (15).

Kunnskapen om hva pasienter i Norge ønsker av informasjon om tannhelse og hvordan denne informasjonen bør formidles, har vært mangelfull. Forbrukerrådet og medienes kritiske søkelys på tannlegers sprikende prising og forslag til behandling har understreket behovet for etablering av en offentlig nettbasert tannhelseportal som kan gi pasienter kvalitetssikret informasjon ikke bare om pris, men også om ulike behandlingsalternativer. Denne studien viser at ni av ti pasienter ved Odontologisk universitetsklinikk i Bergen får god informasjon om egen tannhelsestatus og nødvendig behandling. To tredjedeler av pasientene ser likevel nytten av en nettbasert tannhelseportal og har til hensikt å benytte denne.

Takk

Takk til Olav E. Bøe og Randi Sundfjord, Senter for klinisk odontologisk forskning, Rune Haakonsen og Knut E. Buanes, fototeknisk laboratorium, Institutt for klinisk odontologi, UiB og professor emeritus, Knut A. Selvig.