Tandlægenød i Vesteraalen

I anledning en henvendelse i «Tidende» fra hr. Ellingsen, Sortland om tandlægenød paa stedet, oplyses at undertegnede de sidste 4 - 5 aar som tilreisende har praktisert paa Sortland 3 - 4 gange om aaret fra 14 dage til en maaned hver gang, og har jeg ikke faaet opfatning av nogen speciel tandlægenød i distriktet; dessuten har Vesteraalen i mange aar hat og har fast tandlæge boende i Stokmarknæs. Likeledes reiser ofte tandlæge fra Lofoten og praktiserer i Vesteraalen.

Har jeg fundet det regningssvarende at bosætte mig i Vesteraalen, vil jeg forlængst ha gjort det. Jeg vil dog ikke undlate at oplyse mine kolleger om, at jeg for fremtiden vil fortsætte med visse mellomrum at praktisere i Vesteraalen. Tandlæge Ramberg.

Mai - juni 1914, 5te hefte

Hovedstyremøte 19. og 20. juni 1964

Fra referatet sakses følgende to vedtak:

«Hovedstyret drøftet sekretariatets arbeidsforhold, og det var enighet om at man måtte, på grunn av den aktuelle situasjon, foreslå for representantskapet ansettelse av en assisterende sekretær. Man besluttet å avertere en slik stilling i juniheftet av Tidende med forbehold om representantskapets godkjenning.»

«Hovedstyret var enig om å rette en henstilling til Sosialdepartementet om en ny analyse av Folketannrøkta som økonomisk bedrift for å bringe på det rene om de takstforhøyelsene som er foretatt i 1963, svarte til de opprinnelige forutsetninger.»

September 1964, hefte 7

Rekruttering og stabilisering

Dette ser ut til å være ledelsens mantra - og Nordland fylkeskommune gjør mye for å fylle de ledige tannlegestillingene, og ikke minst for å beholde tannlegene når de først er kommet til fylket. Nærmere halvparten av tannlegene er stabile, og sammen med tannhelsesekretærer med lang fartstid sørger de for å holde hjulene i gang. De fleste av 28 tannpleierstillinger er besatt, men man begynner å se lekkasje til privat praksis. Aetat-vikarer bemanner klinikker som står ledige, og det satses på ulike forebyggende tiltak. Av de seks «overtannlegene» er halvparten ikke-tannleger.

Mai 2004, nr. 7