Magnus Bernard Whatley

f. 17.05.81-d. 09.04.14
F14-06-072.eps

Den 9. april mistet vi vår gode venn og kollega i en ulykke på Steigtind i Bodø.

Vi som jobbet tett sammen med han, sitter sjokkerte og uendelig triste tilbake med mange minner om Magnus som plutselig ikke er sammen med oss lenger.

Magnus vokste opp i Son i Akershus i en flott familie med to eldre søstre og en yngre bror. Vannsport og da spesielt seilsport ble en del av oppveksten. Han oppnådde gode resultater og nådde mål med blant annet VM-deltakelse.

Etter Værnes og Luftforsvarets Paramedisinske skole i Stavern, tjenestegjorde Magnus på Rygge flystasjon. Han tok fag på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ved Ås, men skiftet retning og studerte odontologi ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Magnus kom til Bodø direkte fra tannlegestudiet i januar 2010.

Han var kunnskapsrik, og en svært dyktig tannlege. Han hadde en høy faglig standard, og jobbet etter prinsippet «primum non nocere».

Hans motivasjon var et faglig godt resultat, og fornøyde pasienter. Magnus ville det beste for pasientene sine, han var nøye med å ikke overkjøre dem med behandling, men han hjalp dem alltid. Daglig har vi sett glade og fornøyde pasienter. Vi har sett engstelige pasienter som er blitt trygge på å komme tilbake, de følte seg komfortable hos ham. I timeboka dukket det stadig opp nye pasienter som hadde fått han anbefalt som tannlege.

Magnus ble glad i jobben sin som tannlege, og han opplevde gleden med å kunne hjelpe folk. Et av hans utsagn var: «Det er genialt å være tannlege sammenliknet med lege fordi vi som tannleger kan hjelpe folk direkte. Leger må ofte henvise, eller bare skrive ut resepter.» Han opplevde at positiv respons fra pasientene gav ham positiv energi.

I tida etter ulykken har vi fått mange hilsener fra sjokkerte og triste pasienter.

Da Magnus kom til Bodø, var vi litt bekymret for at han som enslig kunne bli ensom. Vår bekymring viste seg fort å være bortkastet. Magnus var aktiv med i Bodø Seilforening, Bodø Tennisklubb, Bodø Klatreklubb, Bodø Turistforening og Bodø Sykkel & Triatlonklubb. I alle disse miljøene fikk han mange gode venner som alle kjenner tapet av en god venn. Han har fått mange fine hilsener.

I en av dem beskrives han som glad, snill, energisk og dyktig. En som hjalp alle og sugde til seg kunnskap om alt han kom over. Han var dyktig som få i det som interesserte ham. Han skapte glede rundt seg og var ekte og oppriktig med dem han hadde rundt seg.

I tillegg til å være svært sosial, klarte Magnus å pusse opp sin leilighet fra lav standard til svært høy standard. Alt ble gjort i en fantastisk kvalitet, og han gikk ifølge sine snekkervenner dem en høy gang.

Magnus ville så mye. Hans foreldre beskriver i sin minnetale at han opplevde en glede i disse, hans siste lykkelige år. Han hadde havnet i eventyrland. Han elsket den nordnorske naturen, spesielt fjellene. Det at ulykken skjedde på en fjelltopp er paradoksalt. Den er rekonstruert ved hjelp av foto tatt av redningsmannskap på Sea King-helikopteret, og forklares med kraftige vindkast og en snøskavl som ga etter. Vi må trøste oss med at han var i sitt rette element.

Når vi nå skal fortsette å jobbe uten Magnus, vil vi huske han som den gode personen han var. Vi er takknemlige for tida vi fikk jobbet og vært sammen med Magnus, og lyser fred over hans minne.

Sorgen har mange dimensjoner, og vi kan bare ane hvilket tap hans foreldre Kari og John, hans søstre Kathrine og Helene, hans bror Edwin, hans kjæreste Eileen, hans svogere og svigerinne, hans nieser og nevøer har. Våre tanker går til dem.

May Kristin Eggesvik