The Beatson Conference

Ingvild J. Brusevold med poster i Galsgow.

En liten, tre-kvinne-sterk delegasjon bestående av Camilla Husvik Ulekleiv, Tine M. Søland og Ingvild J. Brusevold fra Institutt for Oral biologi på Odontologisk fakultet i Oslo, startet «ferien» i år med en tur til Glasgow for å delta på «The Beatson Conference». Konferansen er et årlig arrangement i regi av kreftforskningsinstituttet «The Beatson Institute» i Glasgow, Scotland. Vi har alle deltatt på en av disse konferansene tidligere, og hadde høye forventninger til faglig utbytte. Tema for årets konferanse var «Targeting the tumour stroma». Dette passet ypperlig for oss, som driver med cellesignalering i munnhulekreft. Målet med vår forskning er å lære mer om hvordan kreftceller fra munnhulekreft signalerer med hverandre og omgivelsene, for å bruke dette til å finne nye angrepspunkter for medikamentell kreftbehandling.

Konferansen ble holdt i staselige omgivelser i de gamle universitetsbygningene i Glasgow (og overnatting i ikke fullt så staselige studenthybler). Den store forelesningssalen gikk under navnet «kirken», og så virkelig ut som en.

Konferansen hadde fire hovedemner: «Tumor vaskularisering», «metastatisk nisje», «rollen til ekstracellulær matrix og mekanobiologi» og «inflammasjon». Forelesningene var sortert under disse temaene i hver sin sesjon etter hverandre, slik at alle kunne delta på alt.

Emnet «tumorvaskularisering» er svært i vinden for tiden, da flere av de nye kreftmedisinene har til hensikt å stanse nydannelse av blodkar. Tanken bak er at hvis svulsten ikke får næring, vil kreftcellene dø, og kreften kureres. Dette viser seg dessverre å være en teori som ikke helt holder stikk, og effekten av disse medikamentene har ikke vært helt slik man kunne ønske. Fordi vi ikke vet nok om årsakene til dette, forskes det mye på mekanismene som styrer nydanning av blodkar, og hvordan disse mekanismene både kan hemme og fremme kreftutvikling avhengig av krefttype og kontekst. Det jobbes med å finne måter å stanse energitilførselen til svulsten uten at andre mekanismer trår til og kompenserer for dette.

Videre ble det fokusert på «metastatisk nisje». Begrepet metastatisk nisje refererer til det stedet hvor kreftceller slår seg ned for å danne nye svulster, altså metastaser. Vi vet at alle kreftsvulster slipper ut massevis av kreftceller hver dag, og at det derfor sirkulerer kreftceller rundt i kroppen ganske tidlig i kreftutviklingen. Heldigvis skal det ganske mye til for at kreftceller skal kunne slå seg ned og danne metastaser, men dessverre er det gjerne metastasene pasienten dør av. Trolig er det bare helt spesielle kreftceller som klarer å danne nye svulster, og i tillegg må stedet de slår seg ned være «primet» for at det skal kunne skje. Dette er det ikke bare kreftcellene som sørger for. Også det friske vevet bidrar, etter at det har kommet signaler fra kreftceller. Mange forskere jobber derfor med å finne måter å gjøre vevet uimottagelig for nye kreftcellekolonier.

Camilla Husvik Ulekleiv (til venstre) og Tine M. Søland henger opp poster i Glasgow.

Ekstracellulær matrix er også en viktig faktor i spredning og utvikling av kreft. En kreftsvulst kan ofte kjennes som en hard klump, og det gjør den fordi det blir dannet unormalt mye fibrøst vev. Dette fører til forstyrrelser i hvordan kreftceller binder til hverandre og vevet rundt, og bidrar til spredning. Det fibrøse vevet kan også hindre kreftmedisiner i å komme til kreftcellene. Igjen jobbes det med å utvikle behandling mot signaler i vevet, og dermed hindre videre spredning.

Den siste dagen handlet forelesningene om inflammasjon og kreftutvikling. Det paradoksale er at immunsystemet vårt, som er laget for å beskytte oss mot skade, og skulle kunne fjernet kreftceller, i mange tilfeller programmeres av kreftcellene til å jobbe med å spre kreften. Heldigvis har vi mange ulike typer immunceller, og utfordringen nå er å identifisere de som jobber med å stoppe kreftcellene, og dempe de som vil spre kreften.

En ettermiddag var viet posterpresentasjoner. Vår «delegasjon» hadde med to postere. Ved posterpresentasjonen står alle ved sin poster, og viser og forklarer til de som går rundt og ser på. På denne måten får man gitt smakebiter av sine nyeste forskningsresultater, og diskutert med andre som har samme interessefelt. Min poster handlet om mekanismer for bevegelse i munnhulekarsinomceller etter stimulering med stoffer som finnes naturlig i det «friske» nærmiljøet til svulsten.

Glasgow viste seg fra sin beste side disse dagene, med strålende varmt sommervær hele tiden, ute Inne i «kirken» satt vi med jakka på i luftkondisjonerte omgivelser, og ønsket oss litt mer utetid, om det var aldri så interessante foredrag. Uansett, ny inspirasjon til videre forskning fikk vi i rikt monn, og jammen fant vi en fantastisk uteservering i en bakgård. Suppe, gedigen porsjon fish and chips pluss dessert ble inntatt i sommerkvelden, hvorpå serveringsdamen ser på de tomme tallerkenene og kommenterer: «Oh, you did well, ladies!» (..sultne jenter spiser opp maten sin J)

Ingvild J. Brusevold

Tannlege og PhD

Med støtte til konferansedeltakelse fra Minnefond for Knut og Liv Gard og for Frans Berggren og Tannlegeundervisningens fond