Om det å være spesiell

Norsk befolkning ble plutselig oppmerksom på tannbørsten. Og da mener jeg i dalstroka innafor, og det som verre er. Det skjedde på 50-tallet, og effekten uteble ikke. Både Evang og Colgate kunne smile.

Når man titter på SSBs websider ser vi effekten som et dramatisk fall i skolebarns registrerte karies, spesielt i perioden rundt 1970 - 72. Men heldigvis, samtidig økte velstanden, og der det frem til nu hadde vært greit med helproteser har det åpnet seg nye muligheter. Både teknisk og økonomisk. Det er slutt på de tider da bruden ble levert med nye tenner.

Det synes å foreligge en direkte korrelasjon mellom tenners hvithet på geledd og vedvarende, sitrende lykke. Når så man sist en tørst coladrikkende atlet med B3?

Vi kom inn i en gullalder, vi tannleger. Om ikke alle ble Onkel Skrue ble vi Heldige Anton.

Ting kan tyde på at gullrushet er i ferd med å stilne; og samtidig ryktes det at vi snart skal bli vesentlig flere tannleger enn tidligere. Det må nye koster til

Dessverre er det ikke bare amerikanismen med blåhvite tenner vi har slukt - men også måten å henvende seg til våre pasienter. De omtales for øvrig ikke som slike lengre; de er kunder nu. Rart med det - kunden er liksom ikke en vanlig pasient. Kunden er en man overtaler. Derefter har kunden alltid rett.

Det fremstår for meg som en gåte hvorfor man har valgt å formulere etiske regler på en slik måte at alle mulige tvilsomme påstander - tilsynelatende - kan fremføres. Man skal være vel bevandret som pasient - ( unnskyld; kunde ) for å kunne skille mellom en spesialist i protetikk og en tannlege med godkjenning fra HELFO med refusjonsrett for protetisk behandling. Det siste er sant å si blitt en spesialkompetanse, oppnådd efter 80 timer i NTFs system. Nei, man skal ikke genere seg.

Tannleger annonserer med lokaler så lyse og trivelige, at ingen kunne tru. Hadde man nu bare nøyd seg med det - men ubehag, nei, det skal ikke oppleves ved tannbehandling . Aldri. I tillegg - tannlegens faglige nivå og empatiske evner overgår det meste. Spesiell interesse for? You name it. Samt en rabatt på kjøpet. Det enkleste er det beste. En titt i helsepersonelloven kan gi litt uro, men skitt au.

Sant å si angår det ikke meg på annen måte enn sett fra nokså nær sidelinjen. På vei inn i garderoben, joda. Snart skal jeg forlate mine lyse og trivelige lokaler. Men på veien ut undrer det meg litt at man i NTF synes så totalt uinteressert i valget av profil. Noe som kunne reflektere den i festtalene nevnte etikken, dere vet. Norske tannleger ser ut til å greie seg godt i omdømmeidretten. Vil det vedvare? Hva med litt mental profylakse. Sånn til innvortes bruk.

Enn så lenge går alt på skinner. Blekeskinner.

RolvPræsteng 

rolvep@online.no