Pasientproduksjon

Av tannlege Karl-Ulrich Bruhn i Vestfold er Tidende blitt gjort oppmerksom på denne relevante utgaven av Per Egil Hegges språkspalte i Aftenposten, fra 12. september i år:

«En tannlege i Vestfold har i fritiden forsøkt å bore litt dypere i det norske språkets mysterier. Fordi han har et annet morsmål enn vårt, er det enkelte ting som fortoner seg spesielt mystiske. Han bidrar med utdrag fra en statistisk protokoll fra vårt minste fylke, og der står det: «NN viste produksjonstallene for perioden. Vi (altså tannhelsetjenesten) produserte ca. 600 pasienter færre enn» osv. Vår venn mener, med kledelig maskulin bluferdighet og tilbakeholdenhet, at det ikke er helsepersonellets oppgave å produsere pasienter, men å behandle dem. Men han hører til stadighet politikere, rådmenn og helsearbeidere snakke om at tannleger og tannhelsetjenesten «produserer» pasienter når de mener at disse sakkyndige og faglærte behandler mennesker som behøver tilsyn med tennene.

Som en beslektet problemstilling nevner han: Han er ikke sikker på at det er god norsk å si at kvinner produserer barn eller at høns produserer egg. Sant nok hender det at fagfolk som eier og driver et hønseri, blir betegnet som eggprodusenter. Men det er et stykke derfra til tannlegeyrket. En nærliggende, men hypotetisk og langt fra tiltalende tanke, er det at en person som «produserer» pasienter, driver skadeverk på sakesløse mennesker for å drive både antallet behandlingstrengende og egne inntekter i været, noe som opplagt ville være i konflikt med alle skrevne og uskrevne etiske regler.

Et slags språklig slektskap er det muligens også mellom denne formen for «pasientproduksjon» og bruken av det forskrekkelige ordet biomasse i betydningen pasientgrunnlag, målt i antall innbyggere. Norsk ordbok (Kunnskapsforlaget) spidder den definisjonen ved å forklare biomasse slik: «Plantemasse produsert ved fotosyntese, vurdert som energipotensial.» Dermed skulle akkurat den språklige verketannen være ute. Værsgo skyll!»