Hvorfor tannhelsesekretær?

Kunnskapsløftet fra 2006 ligger i bunnen for utdanningen. For å bli tannhelsesekretær må man starte på VG 1 Helse- og oppvekstfag (tidligere Helse- og sosialfag), neste år er VG 2 Helseservicefag, og så endelig det tredje året kommer vi til saken, VG 3 Tannhelsesekretær. De andre utdanningsvalgene elevene kan ta dette året, er helsesekretær og apotektekniker.

På skolen i Sandvika treffer vi Shabnam fra Afganistan, Amina og Amir fra Tsjetsjenia og Anisah som er av pakistansk opprinnelse, men er født og oppvokst i Norge. Alle har for øvrig bodd så lenge her i landet at de behersker norsk; det er altså ingen språkproblemer. Amal fra Somalia er syk denne dagen.

- Hvorfor har dere valgt å bli tannhelsesekretær, spør vi og får omtrent det samme svaret fra alle fire. De liker å jobbe med mennesker, det er lett å få jobb, og de synes lønnen er bra når man kommer rett fra videregående skole. Og de liker skolesituasjonen med en grei fordeling mellom teori og praksis, ikke minst er det fint å få innblikk i både privat tannlegepraksis og offentlige klinikker. Anisah som bor på Kløfta, må stå opp grytidlig om morgenen og synes reiseveien til Sandvika er svært så lang. Men hun har fått praksisplass på hjemstedet, så nå ser hun lysere på situasjonen.

Det er imidlertid slett ikke sikkert at alle kommer til å forbli i yrket. Både Amina og Amir tenker å jobbe en stund, men det er tannlege de egentlig vil bli. Amina forteller at broren som også er utdannet tannhelsesekretær i Sandvika, nå har begynt på odontologistudiet i Bergen.

Undervisningsmateriell

Læreplanen for utdanningen består av tre såkalte programfag: Helsefremmende arbeid, Kommunikasjon og samhandling og Yrkesutøvelse. Og hvert programfag har en rekke kompetansemål som basis for undervisningen. Det foreligger en lærebok for hvert fag, utgitt på forlaget Vett & Viten 2007, altså etter innføringen av Kunnskapsløftet. Ett problem med disse lærebøkene er at nesten halvparten av teksten er på nynorsk og derfor kan være vanskelig å forstå for fremmedspråklige elever.

- Vi baserer oss på disse lærebøkene, selv om vi synes de har store begrensninger, men vi utarbeider ukeplaner der vi fører opp hva vi skal undervise i for hvert programfag, og der står det også hvilke oppgaver elevene skal besvare, forteller Eirun Endresen som er ansatt på fulltid som kontaktlærer. Hun forteller også at lærerne fra alle skoler med tannhelsesekretærutdanning har en nettverkssamling hver høst. Der gjennomgår de læreplanen, drøfter målforståelse og kommer til enighet om hva kravet til kompetanse ved endt utdanning skal være. Dette er en form for kalibrering som skal føre til harmonisering av utdanningen.

- Jeg skulle ønske vi hadde økonomi til å anskaffe iPad-er til elevene våre. En ting er at den kan fungere som et hendig oppslagsverk, men enda viktigere er det at elevene kan ta opp lyd, fotografere og filme når de er ute i praksis, sier Eirun. Og så får Tidende demonstrert en video som en av elevene har tatt opp med sin private iPad. Filmen viser hele prosedyren ved avtrykkstaking av over- og underkjeve, vokssambitt og oppslåing av gipsmodell. Hun forteller at de har søkt skolen om bidrag til et pilotprosjekt. Som det står i søknaden: «Vi er av den overbevisning at iPad vil være et godt verktøy for læring. Deler av undervisningen visualiseres, slik at vanskelige faguttrykk blir satt i riktig perspektiv.» Vi får håpe de får positiv respons på denne søknaden.

God støtte i ledelsen

Det ser ikke ut til å være noen tvil om at skolen vil beholde tannhelsesekretærutdanningen og at de gjerne vil bidra til bedre rekruttering. Vi møter også Gjertrud Thue som er faglærer og lektor på VG 2 Helseservice og har mulighet til å markedsføre tannhelsesekretær som et godt yrkesvalg.

- Våre elever kan velge enten apotektekniker, helsesekretær eller tannhelsesekretær når de skal gå videre det tredje året. I VG 2 inngår det ni timer per uke til såkalt prosjekt til fordypning, og da kan de for eksempel komme ut på en tannklinikk eller i privat tannlegepraksis, forklarer hun og har tro på at hvis denne praksisperioden er positiv og vekker interesse hos eleven, er det større sjanser for at de velger VG 3 Tannhelsesekretær. Her er det altså en utfordring for tannklinikker som mottar elever fra VG 2.

Cecilie Mohr som er avdelingsleder for Helse- og oppvekstfag har også tatt seg tid til å møte oss.

- Jeg er veldig fornøyd med utdanningen som Eirun og Trude bidrar med her på skolen, så jeg håper vi kan klare å fylle opp en hel klasse neste skoleår, sier hun og forteller at skolen har en partnerskapsavtale med Asker og Bærum tannhelsedistrikt om praksisplasser. Til gjengjeld får tannhelsetjenesten benytte skolens fasiliteter til møter og kurs. Ved privatisteksamen for elever i Akershus, som ikke følger ordinær undervisning for tannhelsesekretærer, foregår den praktisk-kliniske prøven på Sandvika vgs.

Praksis på Dønski

Noen dager før vårt besøk i Sandvika har Asker og Bærum distrikt åpnet sin nye tannklinikk på Dønski. Klinikken med 15 ansatte har fått topp moderne lokaler, med ti behandlingsrom, behandling med lystgass og avansert røntgenutstyr. Og her er det elevene fra Sandvika skal starte sin kliniske opplæring.

Trude Abrahamsen som er både faglærer på Sandvika vgs. og tannpleier ved Dønskiklinikken, har også invitert tannhelsesekretær Nina Bye til vår sammenkomst. Det er Nina som er veileder for elevene når de har praksis på Dønski.

- Jeg har først en samtale med elevene før de starter for å kartlegge hva de kan, og jeg legger stor vekt på hygiene, forteller hun. Nina har en variert bakgrunn før hun ble tannhelsesekretær, blant annet fra hotellbransjen. Hun fikk autorisasjon på bakgrunn av realkompetanse, slik det var mulig de første årene etter at tannhelsesekretærene ble omfattet av lov om helsepersonell.