Valg - igjen

Vi er ikke før ferdige med høstens stortingsvalg, så er det valg igjen. I Tannlegeforeningen. Politikerne er klare. De har formulert standpunktene sine og vet hva de vil jobbe mest med, når og hvis de slipper til. Les mer om det i saken På valg i denne utgaven av Tidende.

Tannlegeforeningens representantskap skal velge nytt hovedstyre, og en rekke personer til andre verv i foreningen. Valgkomiteen har innstilt. Hun som har vært president i to år, stiller på nytt og en ny, erfaren, kandidat stiller som visepresident. Det er også noen andre endringer i den foreslåtte nye sammensetningen av hovedstyre.

Det ligger mye overveielse bak beslutningen om å si ja til et verv, ikke minst et lederverv. Det krever sin mann, eller kvinne, og det tar mye tid. Ofte tar det tid når du minst aner det.

Sist det var valg i Tannlegeforeningen fortalte jeg om første gang jeg begynte å reflektere over temaene hva kommer på den politiske og medienes dagsorden, i hvilken rekkefølge, og hvordan foregår beslutningsprosesser - og arbeidsro for politikere på den ene siden, og deres behov for publisitet på den andre siden; og hva med behovet hos folk flest for informasjon?

Temaet er behandlet i Maktutredningen, Rapporten om massemedier fra 1982. Gudmund Hernes sier mye om hvor vanskelig og komplisert dette er, både fra samfunnets og politikernes perspektiv. I artikkelen `Det medievridde samfunn'' skriver han: `Politikken presenteres ut fra journalistiske formål, noe som fører til at politiske sammenhenger og kompliserte statsanliggender stykkes opp i dramatiske brokker som fanger medienes og publikums oppmerksomhet i korte øyeblikk. Oversikten går tapt mens den flyktige oppmerksomhet ledes mot dramatiske enkeltbegivenheter som ligger godt til rette for medienes overvåking. Arrangerte begivenheter fra utenomparlamentariske grupper trer frem i stedet for en mer omhyggelig avveiing av motstridende interesser. Vi får beslutningskriser når det gjelder å løse samfunnets langsiktige problemer.''

For mediene er det vel heller slik at det avvikende og sensasjonelle hele tiden må avveies mot hensynet til publikums tillit.

Hernes snakket om sånne politikere som lever av det. Rikspolitikere. Organsisasjonspolitikere som i Tannlegeforeningen er noe annet. Og samtidig er det mye som er likt. Det er i hvert fall mye som tyder på at det er slutt på den tiden da Tannlegeforeningens politikere kunne jobbe i fred og ro, og få dekning i Tidende, kanskje bare når de selv ønsket det, og ellers så å si aldri bli nevnt i andre medier.

Nå kan det dukke opp en sak de må ta tak i på kort varsel. Og saken kan være både vanskelig og kompleks. Eller det kan dukke opp spørsmål i det som oppleves som utide, om pågående prosesser. Fra medier, og ikke minst fra medlemmer.

Som medlemmer er det viktig å tenke på at politikerne dere velger er tannleger som dere selv. De er medlemmer de også. Og som politikere er de amatører, i ordets rette betydning: De lever ikke av det. De driver med det ved siden av å være tannlege, for å forbedre og trygge sin egen og andre medlemmers hverdag som tannlege, etter sin beste overbevisning. De blir også forhåpentligvis valgt med utgangspunkt i det de sier de står for og det de sier de vil jobbe for. Hvis de skal angripes må det være fordi de ikke gjør det de har sagt de skal gjøre, ikke fordi de ikke gjør som du vil. Ingen kan gjøre alle til lags. Det hører med til oppgaven å være politisk leder for dem man er uenig med også, og å være tydelig på hvem man er og hvor man står, hele veien. Det er en kunst, og det kan være en vanskelig balansegang.

Samtidig er dette noe de vil. De har valgt det selv. Politikk er noe folk driver med fordi de har noen mål, og fordi de mener de vet hvordan en best når målene.

Ellen Beate Dyvi