Harrytur?

Harrytur, også kalt harryhandel, er en uhøytidelig, fortrinnsvis negativ betegnelse på det å reise til et annet land, først og fremst nabolandet, for å kjøpe matvarer, alkohol og tobakk til lavest mulig priser. Fornavnet Harry kan i norsk slang bety vulgær, smakløs eller udannet, står det å lese på Wikipedia.

Siden kjøtt og andre matvarer, alkohol og sigaretter er dyrere i Norge enn i nabolandene, har mange nordmenn innarbeidet en vane med å dra til grensebutikker i Sverige, Finland og Russland, eller med båten til Danmark, samtidig som mange av oss har med oss det vi kan av såkalte tax free-varer når vi kommer fra alle slags utland. Spørsmålet er om denne vanen og det vi pleier å kalle den også kan overføres til det med å dra utenlands for å kjøpe tannhelse- og andre helsetjenester?

Tannbehandling og andre helsetjenester er nemlig også ofte billigere i andre land enn i Norge. Og spørsmålet en kan stille seg er hvor harry det er å dra utenlands etter disse tjenestene. Turen i denne sammenheng går for øvrig som regel lenger enn til nabolandet, og det er ofte snakk om organiserte reiser - til Ungarn, Polen, Baltikum, Tyrkia eller Thailand.

Denne utgaven av Tidendes ikke uttømmende oversikt over det som finnes av tilbud og like ufullstendige oversikt over hvem det er som reiser ut av landet for å gå til tannlegen, viser at det kan være fruktbart å snakke om to kategorier når det gjelder det siste: de som har et mer eller mindre stort behandlingsbehov og som ellers ikke ville hatt eller tatt seg råd til denne behandlingen hos en tannlege i Norge, og de som koster på seg mer eller mindre nødvendig mer estetisk behandling, som de betaler mindre for i utlandet enn i Norge. Med all respekt for dem som av økonomiske årsaker ikke ser seg i stand til å få nødvendig tannbehandling i Norge har jeg vanskelig for å kalle det første harryhandel, men jeg kan være mer tilbøyelig til å kalle det andre harryhandel.

Og så må alle som heter Harry ha meg unnskyldt. Det er blitt et uttrykk jeg og mange med meg bruker i mangel av noe annet og bedre.

Hvordan det nå er. Helseøkonomiforvaltningen, kanskje bedre kjent som Helfo, har fattet interesse for trafikken ut av Norge for å motta helsehjelp - ikke minst av hensyn til de nordmenn som har krav på refusjon, under gitte betingelser. Og de har, etter innføringen av refusjonsordning for behandlinger mottatt innenfor EØS fra og med 2011 laget en oversikt over omfanget av utbetalinger i forbindelse med utenlandsreiser dette første året. Oversikten viser at tannhelse i fjor utgjorde 1,8 millioner, av en total på 8,1 millioner som ble utbetalt i refusjon til nordmenn som hadde mottatt helsetjenester i utlandet. Summen utbetalt til tannbehandling kom med dette på andreplass, etter fysioterapi. Tallet for de to første månedene i 2012 er oppe i 630 000.

Nå er Helfo i gang med å lage en brosjyre rettet mot dem som ønsker tannbehandling i utlandet. Brosjyren sendes til alle agenter for tannhelsereiser i Norge, og inneholder kravene som stilles for å få refusjon.

Harry eller ikke - det ser ut som det med å dra utenlands for å motta tannbehandling er et fenomen som etablerer seg, og som øker i omfang.