Når pasienten har psykiske problemer
Tannbehandling er ekstra følsomt for dem med psykiske problemer, slo overtannlege Inger Stenberg fra Specialkliniken för sjukhustandvård/oral medicin ved Odontologen i Göteborg fast under årets landsmøte. De har orale problemer, og deres psykiske problemer kompliserer den orale problematikken.
Inger Stenberg har lang erfaring med behandling av pasienter med psykiske problemer. Hun deler gjerne av sin erfaring.
Hun ville snakke om sine vellykkede kasus, sine mislykkede kasus, og om de som i utgangspunktet var vellykkede, men der det gikk galt likevel. Inger Stenberg har hjulpet mange av disse pasientene.
En av dem som har fått hjelp med å få tennene i orden kunne fortelle at han hadde klemt barnebarna sine for første gang. Det er derfor hun holder på med dette.
- Hvem er redd for hvem? spurte hun retorisk. Pasientens største problem er at terapeuten, i dette tilfellet tannlegen, er redd. Samfunnet rundt disse pasientene gjør det enda tøffere å være dem enn det i utgangspunktet er.
Vi snakker om mange ting; angst, spiseforstyrrelser, nevropsykiatriske sykdommer, psykoser, personlighetsforstyrrelser, rusmisbruk og demens. Vi skiller også gjerne mellom misbruk og annen psykiatri.
Mange tør fortelle tannlegen om misbruk. Og det er fint. Tannlegen er ikke farlig. Han eller hun rapporterer ikke videre til noen, slik annet helsepersonell kan og ofte skal gjøre.
Hvis han eller hun ikke ser det uansett, er det fint å få vite fra pasienten selv hva det er pasienten sliter med.
Det er i denne gruppen, blant rusmisbrukerne, at vi finner dem som røyker 60 sigaretter om dagen.
Det viktigste er ofte å lytte. Å lytte til det som ikke blir sagt også. Kroppsspråket sier mye.
- Jeg lærer mye av å observere pasienten på vei til stolen - enten han eller hun setter seg i den, eller ikke, sa Stenberg.
De viktigste tingene ved behandling av psykisk syke kan oppsummeres slik:
Lytte
Utforme behandlingen sammen
Se fremover - det vil si tenke langsiktig
Basere på vitenskap og erfaring
Forebygging er også veldig, veldig, veldig viktig.
Symptomer som hver for seg eller sammen påvirker tannhelsen og behandlingen:
Angst
Vrangforestillinger
Depresjon
Mani
Hallusinasjoner
Pasienter med generell angst og panikkangstpasienter
Respekter pasientens angst, men la den ikke ta over behandlingssituasjonen.
Den roen du utstråler er grunnlaget for å lykkes med behandlingen.
Er av og til redde for tannbehandling, men oftere mer redde for selve angsten.
Viktig å vite om pasienter med angst:
Ved angstanfall: Ta pause. Men ikke avbryt behandlingen.
Pasientens angst smitter. Men ikke når tannlegen er seg dette bevisst.
Vær aktsom i forhold til pasientens pust. Hvordan puster pasienten? Dette passer tannhelsesekretæren på.
Informer foran hvert minste behandlingsskritt.
Det er ikke lov å melde avbud. Lag en avtale med pasienten om dette.
Situasjonen er helt avhengig av tillit. La godt samarbeid være et delmål.
Vrangforestillinger
Kan involvere munnhule. Eksempelvis tannfarge og -form.
Smerte uten biologisk forklaring
Vrangforestilling kan ikke resonneres bort
Vær profesjonell, la ikke pasientens vrangforestilling påvirke odontologisk terapi.
Om pasienter med spiseforstyrrelser:
Erosjonsskader
Høy kariesaktivitet, særlig i forbindelse med bulimi
Parafunksjoner
Ising
Første bud: Hindre kariesutvikling. Avvent omfattende behandling som protetikk til pasienten er frisk av spiseforstyrrelsen.
Nevropsykiatriske tilstander
Pasienten kan:
Være redd for berøring
Bli forstyrret av samtale
Ha konsentrasjonsproblemer
Trenge struktur i behandlingen
Trenge tilvenningsbehandling
Variere fra normal til svært forstyrret
Snakk med pasientens assistent og ha respekt for dennes jobb. Han eller hun kan ha viktig informasjon eller innspill. Eksempel: En assistent sa at en avansert og relativt dyr elektrisk tannbørste som smiler etter to minutters bruk kan være et svært nyttig hjelpemiddel. Tidligere syntes Stenberg at en slik børste var unødvendig fancy og kostbar.
Psykosepasienter
Sykdommene kan vare livet ut.
Schizofreni er tyngst
Affektive syndromer en annen variant
Kognitive funksjoner som påvirker tannbehandlingen:
Vanskelig å planlegge og holde tider
Daglige aktiviteter er vanskelig. Eksempelvis tannpuss og matlaging.
Konsentrasjon er vanskelig
Vanskelig å oppfatte innholdet i en instruksjon.
Vanskelig å fatte beslutninger når det foreligger valgmuligheter
Hjelpeløshet
Bipolar lidelse
Unngå lange behandlingsperioder når sykdomsperiodene kommer tett. Under sykdomsperiodene orker ikke pasienten tenke på tannhelsen sin. Dette er uttrykk for sykdom - ikke manglende interesse.
Manier og tannbehandling:
Vanskelig å sitte stille
Er motorisk urolig
Vanskelig å lytte
Snakker fort
Har det bra. Høy selvfølelse. Redder verden. Store forventninger.
Tannhelsetjenesten har ansvaret for at behandlingen fortsetter når sykdomsperioden er over.
Schizofreni
Dette rammer 0,5 - 1 prosent av befolkningen. Det handler dels om genetikk.
Hodet er følsomt område. Lyd og vibrasjoner.
Velinnstilt medisinering gir pasienten god funksjonsmulighet.
Annerledes smerteterskel (høyere eller lavere)
Medisinering kan påvirke terskelen.
Forstyrret døgnrytme. Tilpass behandlingstiden.
Minsket interesse for personlig hygiene, inkludert munnhygiene
Dårlig kosthold
Somatisk sykdom som ikke er diagnostisert
Hallusinasjoner
Vanskelig. Virkelig for pasienten - og vi ser det ikke, og forstår det ikke. Pasienten kan være helt uten kontakt med omgivelsene
Hallusinasjoner kan involvere munnhulen
Vent med behandling når sykdommen er aktiv.
Medisinering tar hallusinasjoner. Resthallusinasjoner finnes likevel.
Depresjoner og tannbehandling
Nedstemthet, sviktende initiativtagen, trøtthet og lav selvfølelse påvirker tannbehandlingssituasjonen.
Mange avbud eller uteblivelser. Orker ikke, klarer ikke, vil ikke
Tannhelsetjenesten har ansvar for å fortsette behandlingen når sykdomsperioden er over.
Hvilke problemer kan oppstå ved psykisk sykdom:
Munntørrhet
Høy kariesaktivitet
Ofte storrøkere 20 = 40 = 60 sigaretter om dagen
Ofte storrøkere: Gingivitt og periodontitt maskeres.
Abrasjon
Smerte
Sviktende samarbeid
Personlighetsforstyrrelser og tannhelsen:
Manipulativ
Aggressiv
Mytoman
Upålitelig
I grunnen frisk. Derfor ofte vanskelig å behandle. Vet ikke helt hva det er. Kommer ingen vei.
Misbrukerpasienten
Vi snakker om
Alkohol, narkotika, legemidler
Aktivt misbruk; ligg lavt med omfattende terapi
Atypiske tannskader, høy kariesaktivitet, etterslep behandlingsbehov
Abrasjonsskader i bitt
Smerteterskelen er lav ved abstinens
Sosioøkonomiske problemer - sviktende samarbeidsevne
Midler:
Alkohol
Hallusinogener
Sentralstimulerende
Opiater
Legemidler
Blandingsmisbruk
Hvem er misbruker? Ser man det i munnen?
Ulike varianter:
Det skjulte misbruket. Spør: Hva tror du det skyldes, når du snakker om symptomene?
Den kjente misbrukeren med aktivt misbruk
Den kjente misbrukeren under rehabilitering
Økt sug etter sukker hos mange misbrukergrupper.
Munntørrhet
Samarbeid - vanskelig?
Motivasjon - lite?
Alkoholmisbruk og tannskader:
Mye karies
Buccalkariesangrep
Munnsår, vitaminmangel, underernæring
Gingivitt og periodontitt
Mange har barter som skjuler tennene.
Hva er riktig behandlingsnivå? Et høyrelevant spørsmål for denne gruppen:
Økt profylakse
Pain relief
Sanering
Til slutt
Høy odontologisk kompetanse er påkrevet når en skal arbeide med disse pasientene. Samt stort engasjement og innlevelse. Tannpleieren spiller en viktig rolle. Arbeidet gir deg og pasienten utviklingsmuligheter hele tiden. Tannlegens rolle i å motivere pasienten er stor.
Start med fire til seks besøk det første året - eller flere ved behov. Målet er å bygge en relasjon som gjør at en kommer til tannlegen også i perioder der en har det dårlig
Helt til slutt:
Det handler ikke om diagnosen, men om mennesket - der diagnosen kan hjelpe deg å forstå.