Metode

I 2007 ble spørreskjema sendt via post til alle personer født i 1942 bosatt i Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland. Disse tre fylkene ble valgt da de representerer rurale og urbane deler av landet, og dermed variabilitet i oral helse og tannhelsetilbud. Navn og adresser ble hentet fra Folkeregisteret av Statistisk Sentralbyrå i april 2007. Spørreskjemaet, som var utviklet i Sverige, ble revidert og oversatt til norsk (16). Svarprosenten var 56 % (n= 4062 av netto populasjon, N= 7248). Personer som ikke responderte, fikk påminnelse via brev etter to uker, og nytt spørreskjema ble tilsendt hvis ikke kom svar innen fire uker. Totalt deltok henholdsvis 2260, 574 og 1377 personer i Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland. Prosjektet har etisk godkjenning fra Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).

Resultater

Diskusjon

I Norge dekker den private tannhelsetjenesten de fleste steder behovet for behandling i den gruppen av befolkningen som friske hjemmeboende 65-åringer tilhører. Personelltettheten i den private tannhelsetjenesten varierer imidlertid fra landsdel til landsdel (17). Mens de offentlige tannlegene er skjevfordelte i favør av Nord-Norge, er de private tannlegene skjevfordelte i favør av Oslo (18). I lys av denne organisering av norsk tannhelsetjeneste gir den foreliggende artikkelen en situasjonsanalyse med hensyn på bruk av tannhelsetjenester, egenbetaling hos tannlege, tannstatus, egenvurdert tannhelse og holdninger til tannhelsetjenesten hos 65-åringer i Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland. Formålet er å estimere den fylkesvise variasjon av de fenomener som er studert. Videre sammenlignes de regionale funn med nasjonale funn fra Levekårsundersøkelsene utført i 2002 og 2008, en landsrepresentativ intervju-undersøkelse utført blant voksne (16 - 79 år) i 2003, OMNIBUS-undersøkelsen blant norske voksne fra 2004 og en nasjonal tannhelseundersøkelse blant friske eldre hjemmeboende i alderen 67 år og eldre, 1996 - 1999 (10,17). Mål for tannhelseindikatorer og tidspunkt varierer mellom de ulike studier. Dette innebærer begrensninger når det gjelder mulighetene til å sammenligne resultatene.

Bruk av tannlegetjenester er et mål for hvor ofte en går til tannlege. Et typisk mønster for etterspørsel etter tannhelsetjenester i den norske voksne befolkningen er at eldre i større utstrekning enn yngre har etterspurt årlig tannbehandling (19). Senere undersøkelser tyder på at voksne i alderen 40 - 70 år oftest etterspør tannbehandling. Resultater fra Levekårsundersøkelsen i 2008 viser at sannsynligheten for å gå oftere til tannlegen øker med økende alder (17). Undersøkelser fra Sverige har vist at andelen 70-åringer som oppga regelmessig bruk av tannhelsetjenester økte fra 20 % til 80 % i tidsrommet 1972 - 2001 (15). Den foreliggende undersøkelsen blant 65-åringer viste at regelmessig årlig bruk av tannhelsetjenester var høyest i Hordaland og lavest i Nordland. Samtidig oppgav 4,5 %, 6,6 % og 12,1 % av 65-åringene i Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland at det var mer enn tre år siden de hadde vært hos tannlege. Tilsvarende viste Levekårsundersøkelsen i 2008 at bare 6 % av landets innbyggere i alderen 45 - 66 år ikke hadde vært til tannlege på mer enn to år (17). I en landsrepresentativ intervju-undersøkelse fra 2003 svarte 88 % av respondentene, 60 - 69 år, at de hadde vært hos tannlegen de siste 12 måneder (19). Den fylkesvise fordelingen med lavest tannlegesøkning i Nordland samsvarer med andre undersøkelser som viser at tannlegesøkningen er større i byer enn på tettsteder og større i Vest- og Midt-Norge enn i Nord-Norge (17,19).

Ifølge tabell 6 er det fem faktorer som med statistisk sikkerhet påvirker regelmessig årlig bruk av tannlegetjenester. Å være bosatt i Nordland minsket sannsynligheten for regelmessig tannlegesøkning. Regionale forskjeller i Norge er dokumentert for mange helseindikatorer og det er de bosatt i nord som oftest kommer dårligst ut (20). Tidligere undersøkelser har vist at den private tannlegedekningen er lavere i nord enn ellers i landet - særlig i Finnmark (17,19). Økt forståelse for regionale ulikheter i bruk av tannhelsetjenester blant eldre bør sees i lys av dekningsgrad og kjennetegn ved den private og offentlige tannhelsetjenesten i Norge.

Egenbetaling hos tannlegen er et mål for hvor mye folk betaler selv for tannlegekonsultasjoner. Andelen som oppgav tannlegekostnader det siste året på kr 1000 - 8000, var høyest i Hordaland og Sogn og Fjordane, mens andelen som oppgav kostnader på over kr 8000 årlig, var høyest i Nordland. Disse funn må sees i lys av at selvrapporterte beløp kan være beheftet med usikkerhet da deltakerne ikke alltid husker hvor mye de faktisk betalte. I Levekårsundersøkelsen oppga hovedparten av 45 - 66-åringene at de hadde lave tannlegekostnader på mindre enn kr 2000 (17). Andelen som hadde høye tannlegekostnader (kr 10000 og mer), var høyere blant stønadsmottakere enn blant dem som ikke mottok stønad. I den foreliggende flervariabelanalyse, hadde de som oppga tannlegekostnader på kr 1000 - 8000, større sannsynlighet for å gå regelmessig til tannlege enn de som oppga høyere kostnader. Det kan stilles spørsmål ved om sammenhengen mellom landsdel og egenbetaling kan forklares ved økt stønadsmottak, høyere forekomst av kroniske sykdommer og dårlig tannhygiene og tannhelsevaner som i sin tur krever oppfølging/omfattende behandling hos tannlege som ikke dekkes av folketrygden. Til tross for god tannlegedekning i de tre fylkene, oppga ca. 10 % i hvert fylke at de hadde avstått fra tannbehandling fordi de ikke hadde råd til det. Tidligere undersøkelser har vist at kostnader og angst for tannbehandling er den viktigste oppgitte årsak til at man ikke har vært hos tannlegen siste året (19). Utstrakt bruk av egenbetaling i et privat marked skaper sannsynligvis forskjeller i bruk av tannhelsetjenester mellom dem med lav og høy inntekt.

Resultater fra tidligere nasjonale tannhelseundersøkelser i Norge viser at tannløshet er redusert i den voksne befolkningen i samtlige aldersgrupper (10). Andelen tannløse hos befolkningen som er 60 år og eldre har sunket fra over 50 % i 1975 til 30 % og 15 % i henholdsvis 1995 og 2002 (10). Tannhelseundersøkelsen blant hjemmeboende eldre i 1996 - 99, viste at 40 % av de eldre på landsbasis og 69 % av eldre i Oslo hadde kun egne tenner i munnen (21). Andelen tannløse 65-åringer i de tre fylkene støtter tidligere funn, nemlig at andelen uten egne tenner øker jo lenger nord i landet en kommer (10). Ifølge tall fra SSB fra Levekårsundersøkelsen i 2008 oppgav i underkant av 81 % av aldersgruppen 45 - 66 år at de hadde 20 gjenværende tenner eller mer (17). Både nasjonale og regionale funn indikerer at de yngste alderspensjonistene har flest egne tenner. De foreliggende resultater støtter antagelsen om at det fremdeles finnes fylkesvise forskjeller i tannstatus men at de fleste i dag blir gamle med mange egne tenner i behold.

I tilegg til enkle globale mål for selvopplevd oral helse er det i løpet av de seinere år utviklet skalaer eller instrumenter for å måle oral helserelatert livskvalitet (13). Disse er ment å vurdere betydningen av tannsykdom for funksjon, smerte, ubehag og problemer med å utføre sentrale daglige gjøremål. Oral helserelatert livskvalitet, opplevelse av gode forhold i munnen og god tannhelse er ikke bare et spørsmål om å ha bare egne tenner eller å være fri fra tannsykdom (22). I den foreliggende undersøkelsen varierte andelen som oppga god oral livskvalitet fra 72, 9 % i Hordaland til 64,5 % i Nordland. I en landsrepresentativ undersøkelse fra 2004 oppga 82 % i aldersgruppen 67 - 79 år god oral livskvalitet målt med den samme skalaen, mens 69 % i alderen 60 - 69 år og 60 % i alderen 67 - 79 år svarte at de hadde god tannhelse (5,22). I Levekårsundersøkelsen fra 2008 oppga 9 % og 12 % av aldergruppene på henholdsvis 45 - 66 år og 67 år og over at de hadde dårlig tannhelse (17). Ifølge samme undersøkelse var andelen som rapporterte dårlig egenvurdert tannhelse høyest i nord og lavest i Agder og Rogaland. Da Nord-Norge har en forholdsvis høy andel mottakere av stønad i forhold til innbyggertallet sammenlignet med andre landsdeler og mottak av stønad øker sannsynligheten for dårlig egenvurdert tannhelse, er det ikke usannsynlig av stønadsmottak forklarer noe av den regionale forskjellen i egenvurdert tannhelse som er observert i den foreliggende undersøkelsen fra 2007. Andre kontekstuelle faktorer som kan tenkes å forklare noe av den regionale variasjonen i egenvurdert tannhelse, er selve tjenesteorganiseringen med lavere personelltetthet i nord sammenlignet med andre landsdeler og muligheten for den enkelte bruker å komme til nærliggende offentlig eller privat tannhelsetjeneste.

Forskjeller i organisering tatt i betraktning, var det ikke fylkesvise ulikheter i 65-åringenes holdninger til tannhelsetjenesten. De fleste er tilfreds med tannhelsetjenesten, og eldre over 60 år er i mindre grad misfornøyd med behandlingens kostnader enn yngre pasienter (23). At de som manglet flest tenner og dermed hadde mindre kontakt med tannhelsetjenesten var de som var mest tilfredse - er et funn som er vanskeligere å tolke. Tannhelsetjenesten er sentral aktør i forebyggende og helsefremmende arbeid på ulike nivåer. Kunnskaper om befolkningens tannhelsevaner er en forutsetning for planlegging og gjennomføring av forebyggende og helsefremmende programmer (23). I overensstemmelse med andre nasjonale og internasjonale studier viser den foreliggende analysen blant 65-åringer at tannbørsting med fluortannkrem er den hyppigste orale hygieneatferd (24, 25).

Den foreliggende studien viser klare forskjeller mellom de tre fylkene med hensyn til de fleste tannhelseindikatorer der 65-åringene i Nordland kommer dårligst ut når det gjelder regelmessig bruk av tannhelsetjenester, størrelse på egenandel, tannstatus og egenvurdert tannhelse. Forklaringer til den fylkesvise ulikhet bør søkes dels i forskjeller i befolkningen, dels i forskjeller i tannhelsetilbudet.

Takk

Vi ønsker med denne artikkelen å takke Den offentlige tannhelsetjenesten i Akershus, Oppland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Rogaland for engasjement og den økonomiske støtte som ble mottatt ved gjennomføring av undersøkelsen i 2007. Takk til professor emeritus Ola Haugejorden og professor Anders Johansson for deres innsats under planlegging og oppstart av studien. Deltakerne som tok seg tid til å besvare og returnere det tilsendte spørreskjema sendes en varm takk.