Svar til Liz Günther fra NTFs generalsekretær:

Hvem dolker hvem i ryggen?

NTF har ikke hatt noen befatning med den omtalte tannlegetesten. Hvor Liz Günther tar sine påstander fra, er uforståelig. Det samme gjelder hennes ønske om å fremføre dem, all den tid hun i god tid før Tidendes trykningsfrist mottok forsikringer fra meg om at de ikke stemmer med virkeligheten.

I et møte onsdag 26. januar fikk NTF en muntlig orientering om testens metode og resultat. Av Forbrukerrådets eget notat fra møtet framgår det at NTF ikke delte Forbrukerrådets tolkning av testresultatene.

23. februar tok en av de testede tannlegene kontakt med sekretariatet. Etter flere telefoner til Forbrukerrådets Terje Kili og Geir Røed fikk undertegnede 25. februar tilsendt rapporten personlig og under forutsetning av at sperrefristen fram til offentliggjøring 23. mars ble respektert.

NTF har deretter bistått de testede tannlegene som har henvendt seg til oss med råd og veiledning. Liz Günther ønsket hjelp til å få vite hva som stod om hennes virksomhet i rapporten. Det fikk hun, men ut over det hørte vi ikke fra henne.

NTF beklager at Forbrukerrådet har brukt dette materialet til å henge ut navngitte tannleger offentlig. Dette har vi framført i klartekst overfor Forbrukerrådet.

NTF beklager videre at Forbrukerrådets fremgangsmåte har tilslørt de viktige problemstillingene vedrørende diagnose og valg av behandlingsalternativer som testen muligens var ment å sette fokus på. Også dette har vi selvsagt gjort Forbrukerrådet tydelig oppmerksom på.

Det var aldri aktuelt for NTF å ta skritt i retning av å få stoppet eller lagt restriksjoner verken på rapporten eller NRKs bruk av den. Dette ville i så fall ha vært særdeles oppsiktsvekkende og gitt en ekstra dimensjon til deres vinkling av saken - i tillegg til at det ville ha vært tilnærmet umulig.

NTFs valg av strategi og gjennomføringen av denne er en helt naturlig sak å debattere nå i ettertid. Saken har alt vært tema på årets Forum for tillitsvalgte. Forholdet til publikum, politiske og administrative myndigheter og medlemmene må hele tiden veies opp mot hverandre. Ofte spriker hensynene NTF må ta betydelig, noe som fører til frustrasjon. Men tar vi oppgjørene innad, står vi sterkere utad.

I et møte med NTF i februar ga Jon Arne Østgård, leder av Praksiseierforeningen, uttrykk for ønske om bedre samarbeid mellom NTF og Praksiseierforeningen. I dag sprer den samme foreningen ved sin nestleder, med viten og vilje, usannheter om NTF. Det er kanskje på tide at Praksiseierforeningen bestemmer seg?

Richard R.Næss