Tannturisme - informasjon til publikum
ra 1. januar 2011 kan medlemmer av folketrygden ta med seg trygderettigheter til land innenfor EØS-området. Dette gjelder også tannbehandling.
Erfaringsmessig kan en del «tannturister» oppleve uventede komplikasjoner av både faglig og administrativ karakter i ettertid. Norske tannleger kan bli berørt når det oppstår behov for vedlikehold eller det oppstår klagesaker på arbeid utført i utlandet.
NTF ønsker å bidra med faktaopplysninger til pasienter som vurderer å motta tannbehandling i utlandet. Hensikten er å spare både dem og NTFs medlemmer for uventet problematikk og økonomisk risiko. Poenget er ikke å advare mot tannbehandling utenlands, men å informere alle parter om hva som kan inntreffe dersom man er uheldig, og som man bør ta i betraktning på forhånd. Informasjonen nedenfor er lagt ut på NTFs nettsted.
Informasjon til pasienter som mottar tannbehandling med trygdestønad i utlandet
Fra 1. januar 2011 kan pliktige medlemmer av folketrygden motta tannbehandling i annet EØS-land, og under visse forutsetninger kreve trygdestønad for behandlingen etter samme regelverk som for tilsvarende tannbehandling utført i Norge. Hvilke grupper av pasienter som kan kreve trygdestønad til tannbehandling kan man finne på nettsidene www.helfo.no, eller www.tannlegeforeningen.no
Man må være klar over følgende:
Stønad til tannbehandling reguleres av folketrygdloven § 5 - 6 og tannhelsetjenesteloven.
Man må betale for behandlingen på stedet og ta med kvitteringer hjem.
Regelverket sier at det er tannlegens faglige vurdering som skal ligge til grunn for behandlingsvalget, men det må dokumenteres at vilkårene i Norge for å få refusjon er oppfylt. Denne vurderingen foretas av HELFO.
Reise- og oppholdsutgifter dekkes ikke utover det man ville fått i Norge.
For bruk av spesialisttakster må du som pasient kunne dokumentere at tannlegen som behandler deg har status som relevant spesialist. Hvis du får satt inn implantater får du bare trygdestønad hvis skruene er satt inn av spesialist i oral kirurgi/kjevekirurgi eller spesialist i periodonti, og kroner, broer eller proteser er satt inn av spesialist i oral protetikk eller tannlege med godkjent kompetanse i implantatprotetikk. Dette er det også du som pasient som må dokumentere hvis trygdestønad skal kunne gis.
Man får trygdestønad til erstatning av en tann bare én gang. Hvis arbeider må gjøres om får man ingen trygdestønad. Unntak kan være tannskader.
Ved behandling med implantater kan det oppstå et praktisk problem: Alle implantatarbeider krever oppfølging og vedlikehold. På verdensbasis eksisterer det et tresifret antall forskjellige implantatsystemer der delene ikke går om hverandre. På det norske markedet er det hovedsakelig fire systemer som brukes.
Hvis noe løsner eller brekker og du ikke kjenner til hvilket implantatsystem som har vært brukt er det vanskelig å hjelpe deg i Norge. Selv om du kjenner fabrikatet er det ikke alltid delene kan skaffes. Da må hjelpen finnes der arbeidet ble utført.
Du kan oppleve at norske tannleger i visse tilfelle kan avslå å utføre vedlikeholdsmessige endringer på kostbare arbeider de ikke selv har laget, fordi det vil kunne medføre økonomisk og faglig ansvar for konstruksjonen. Dette kan igjen medføre at reparasjoner må utføres der konstruksjonen ble fremstilt.
Det er ingen grunn til å tro at kvaliteten på tannlegearbeid er dårligere i andre EØS-land enn i Norge, men den faglige vurderingen kan være forskjellig. Man skal derfor være klar over hva et omfattende behandlingsforslag innebærer. Det kan være fornuftig å konsultere en norsk tannlege i full åpenhet når forslaget foreligger.
Norsk pasientskadeerstatning gjelder ikke, da denne instansen bare forholder seg til norske innmeldte tannleger. Det finnes en etat for EØS-området, Forbruker Europa, som kan gi generelle råd om oppfølging. Deres nettadresse er www.forbrukereuropa.no
Disse opplysningene er utarbeidet for at du som pasient skal unngå uventede situasjoner.
fagsjef NTF