Siste nytt først Samler forskningsinformasjon Databasen Frida legges ned, og alle vitenskapelige publikasjoner fra universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene vil i fremtiden bli samlet i en felles database ved navnet Cristin (Current Research Information System in Norway). Norge blir dermed det første land i verden med ett system for en samlet oversikt over all offentlig finansiert forskning, sier Gunnar Sivertsen ved Nifu Step til Universitetsavisa. Les artikkel
Siste nytt først Millioner til forskning Universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim får milliongaver til å opprette K. G. Jebsen-sentre for medisinsk forskning. Det er Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen som nå tildeler 64 millioner kroner for å opprette forskningssentrene i Jebsens navn. Ved Universitetet i Oslo opprettes et senter for brystkreftforskning og et for hjerteforskning, ved Universitetet i Bergen opprettes et senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser, og ved NTNU skal det opprettes et senter for hjertetrening. Les artikkel
Siste nytt først Lite kunnskap om pensjon Kunnskapen om pensjon blant norske arbeidstakere er faretruende lav viser en nylig gjennomført undersøkelse. Les artikkel
Siste nytt først Unntas revisjonsplikt? Finansdepartementet foreslår at små aksjeselskap unntas revisjonsplikt. Dette vil gi en vesentlig lettelse i administrative kostnader for de små selskapene. Les artikkel
Siste nytt først Dekker utenlandsbehandling Med den nye refusjonsordningen som trådte i kraft fra årsskiftet blir det mulig for pasienter å få dekket utgifter til flere typer planlagt behandling i andre EU-/EØS-land. Ordningen omfatter i hovedsak helsehjelp utenfor sykehus. Les artikkel
Siste nytt først Rekordmange doktorgrader Aldri før har så mange tatt doktorgrad ved Universitetet i Bergen (UiB) som i fjor. Les artikkel
Leder Meget er forskjellig – både utenpå og inni Det nye året er godt i gang, men fortsatt nytt nok til at nyttårsforsetter og dertil hørende innhold preger mediebildet. Det er visstnok om å gjøre å bli kvitt magefettet, og komme i såkalt form. Til hva er mer usikkert. Likeledes hvorfor. I Aftenposten skrev en tykk pensjonist fra Nesodden at han var lei av dette maset. Han kan ikke forstå at det viktigste i livet skal være redusert fra å ha et intellekt, sosial kompetanse og et kreativt forhold til livet, til å bruke tiden på sysler rettet mot ett eneste mål: å bli kvitt fett. Les artikkel
Presidenten har ordet Folkehelse – noe for tannlegene? Regjeringen har i disse dager forslag til ny folkehelselov ute til høring. Tannhelsetjenesten har ved flere anledninger blitt rost for sin innsats i folkehelsearbeidet, spesielt med tanke på bekjempelsen av tannsykdommene på 1960- og 1970-tallet. Stor innsats er og blir lagt ned for å holde karies og periodontal sykdom under kontroll i vårt daglige virke. Når det gjelder de prioriterte grupper er innsatsen knyttet til Den offentlige tannhelsetjenesten. Mer enn to tredjedeler av befolkningen får imidlertid sin tannbehandling i privat praksis, og den forebyggende innsatsen og folkehelsearbeidet blant voksne verdsettes ofte lite sett i forhold til den innsatsen som gjøres. Les artikkel
Nordisk tema: Å restaurere en tann Å utføre en fylling Restaurering av middels til store defekter i posteriore tenner kan være utfordrende og tidkrevende, spesielt ved store og subgingivale approksimale defekter. Les artikkel
Nordisk tema: Å restaurere en tann Klinisk hållbarhet hos plastbaserade fyllningar i permanenta tänder Denna översiktsartikel beskriver hållbarhet hos dagens plastbaserade material och grundar sig framför allt på randomiserade kontrollerade (RCT) studier. Långtidsuppföljningar av adhesiva system visar på en kontinuerlig degradering av bindningseffektivitet hos samtliga adhesiver. I korttidsuppföljningar visar nyare självetsande bindningssystem lika bra klinisk retention som «etch-and-rinse»-adhesiver i klass V-lesioner. Hållbarhet hos omgjorda amalgam har länge varit bättre än för komposit, men nya longitudinella studier visar vid flera tillfällen en livslängd hos komposit som kan jämföras med amalgam. De vanligaste orsakerna till omgörning av kompositfyllningar är sekundärkaries och materialfraktur. Kariesriskpatienter visade signifikant högre risk att få sekundär karies i anslutning till komposit jämfört med amalgamfyllningar. Komposit har i jämförelse med kompomer och resinmodifierad glasjonomer den högsta medellivslängden (tio år) vid ersättningar av anteriora hörnförluster. Det finns inte evidens för att packbara, fiberförstärkta och lågkrympande kompositer har bättre klinisk effektivitet än konventionella hybridkompositer. Posteriora kompositfyllningar med eller utan flow-komposit i den cervikala delen av den approximala lådan visar samma frekvens lyckade fyllningar i upp till 7-årsuppföljningar. En kompositfyllning utförd med bra material och bra fyllningsteknik har i dag mindre än 2 % misslyckade per år under 3–5 års uppföljningar. Faktorer som operatörens skicklighet, patientens kariesrisk och parafunktioner har troligen större betydelse för fyllningens hållbarhet än kompositens krympningsstress. Les artikkel
Nordisk tema: Å restaurere en tann Tenner for hele livet En viktig helsepolitisk målsetting er at befolkningen skal kunne beholde naturlige tenner gjennom hele livet. De mange år som pensjonister, som stadig flere mennesker oppnår, bør være «kvalitetsår». Avtakbare proteser er i mange tilfeller et dårlig og uakseptabelt alternativ. Denne artikkelen diskuterer årsakene til tap av tenner og beskriver utfordringer for oral helse som man møter i eldre år. Tidlig diagnose av primær rotkaries er viktig fordi slike lesjoner kan behandles med ikke-invasive teknikker. Operativ behandling svekker ofte tannen fordi det ikke finnes aktuelle restorative materialer som styrker den. Gjentatt vevs-destruktiv behandling fører til hyppige frakturer hos eldre mennesker. Kroneterapi er et godt alternativ, men bruken begrenses av faktorer som pasientens allmenne helsetilstand, tannsettets prognose i lys av pasientens alder, evne og vilje til å følge opp behandlingen og pasientens økonomiske forhold. Disse faktorene gjør at utradisjonelle løsninger kan være nødvendige. Slik behandling er berettiget og legitim så lenge tannlegen arbeider til beste for pasienten. Les artikkel
Nytt fra NIOM Nytt om herdelamper NIOM har mottatt flere spørsmål i det siste som har å gjøre med funksjoner og sikker bruk av herdelamper. Spørsmålene kan skyldes en økt bevissthet omkring sikkerhet ved bruk av lyskilder. De kan også skyldes at utviklingen av herdelamper går raskt, og at det stadig kommer modeller på markedet med endret utseende og nye valgfunksjoner. Har endrede egenskaper ved lampene noen betydning for sikker bruk? Les artikkel
Aktuelt Det store kompetanseløftet for tannhelsetjenesten Det er lite forskning og fagutvikling i tannhelsetjenesten. Vi har lite kunnskap om tannhelsen i den voksne befolkningen, og vi vet lite om hva slags tannbehandling som utføres i den private delen av tannhelsetjenesten. Fylkeskommunen som forvalter den offentlige tannhelsetjenesten har begrensede virkemidler for å kunne utnytte de samlede ressursene til tannhelsetjenester. Det er variasjoner i hvordan samarbeidet mellom tannhelsetjenesten og andre helse- og omsorgstjenester ivaretas. Les artikkel
Aktuelt Skal sikre oss helsetjenester også i fremtiden I 2003 satte daværende helseminister Dagfinn Høybråten ned et offentlig utvalg som skulle foreslå endringer til fremme av bedre samhandling i helsevesenet. Da Bjarne Håkon Hansen ble helse- og omsorgsminister i 2008, begynte arbeidet med St.meld. nr. 47 om samhandlingsreformen på bakgrunn av Wisløff-utvalgets rapport. Les artikkel
Aktuelt Journalen kan avgjøre ved tilsyn Tannleger blir med jevne mellomrom minnet om viktigheten av å føre gode journaler. Likevel er Helsetilsynets erfaring at det syndes mye på dette feltet. Les artikkel
Aktuelt Større utfordringer enn noensinne Hvert år får i underkant av 300 nordmenn stilt diagnosen hiv positiv. Det er dobbelt så mange som i epidemiens første tiår. Les artikkel
Kommentar og Debatt Hva bør en henvisning fra tannleger inneholde? Det er gledelig at det ble satt fokus på «den gode henvisningen» i en artikkel ved E.C. Vigen et al. i Tidende nr. 10, 2010 (1). Artikkelen er tydelig preget av innholdet som ønskes i henvisninger til spesialist i oral kirurgi og oral medisin eller spesialist i kjevekirurgi. Fra et kjeve- og ansiktsradiologisk ståsted er det derfor noen momenter det er behov for å belyse nærmere. Les artikkel
Kommentar og Debatt Svar til Hol og Johannessen Artikkelen vår (1) var et forsøk på å rette oppmerksomheten på manglende informasjoner i henvisninger fra allmenntannleger til tannlegespesialister, eller spesialisthelsetjenesten med grenseflate mot odontologi. I denne sammenhengen har kjeve- og ansiktsradiologi en meget viktig støttefunksjon for å hjelpe henviser til, om mulig, å stille en mest mulig korrekt diagnose. Vi synes det er meget verdifullt at våre kolleger fra fagfeltet kjeve- og ansiktsradiologi bidrar til å understreke viktigheten av utfyllende informasjon i en henvisning. Vi er takknemlige for at Hol og Johannessen spesifiserer hvilke typer opplysninger de ønsker i en henvisning til en kjeve- og/eller ansiktsradiologisk undersøkelse. Les artikkel
Kommentar og Debatt Svar til Bjørn Horgen Ellingsen Problemstillingen er beskrevet i forrige nummer av Tidende og føyer seg inn i rekken av eksempler som tyder på at pleietrengende tilbys et dårligere tannbehandlingstilbud enn de fleste andre. Les artikkel
Kommentar og Debatt Svar til Bjørn Horgen Ellingsen (2) Innlegget til Bjørn-Olav Engebretsen er basert på det behandlingstilbudet min mor fikk ved en kommunal tannklinikk i Oslo. Jeg har lest fylkestannlegens tilsvar til hans innlegg og har noen merknader og kommentarer til dennes framstilling av saken. Les artikkel
Kommentar og Debatt Konkurransevridning til fordel for DOT? For privat tannhelse gjelder at en virksomhet skal ha ett sertifikat. Dernest skal hver tannlege ha hvert sitt smartkort som identifiserer tannlegen opp mot HELFO. Les artikkel
Kommentar og Debatt Svar til Pål-Espen Tannmand Tannmand har flere gode poeng. Jeg er bare uenig på ett punkt: Dette handler ikke om offentlig mot privat. Dette handler om virksomhetenes størrelse. Grunnen til at fylkeskommunene klarer seg med ett virksomhetssertifikat er at det enkelte fylke er én virksomhet. Private tannleger kunne oppnå stort sett det samme ved å gå sammen i (meget) store virksomheter, en utvikling vi også ser tendenser til. Jeg går ikke inn i alle kriker og kroker rundt problemstillingen her, for de aller fleste private gjelder ett virksomhetssertifikat per virksomhet, klinikk eller database (avhengig av organisasjonsform og teknisk opplegg). Og ett smartkort per tannlege, det vil om kort tid også være tilfellet i offentlig sektor og i våre private liv ettersom smartkortet får stadig flere funksjoner. Les artikkel
Praksisdrift Lønnsavtale for tannhelsesekretærer Gjennom en årrekke har NTF forhandlet frem en avtale om lønns- og arbeidsbetingelser for privatansatte tannhelsesekretærer, ofte kalt mønsteravtalen, med tannhelsesekretærenes organisasjoner. Les artikkel
Praksisdrift §§§Spør advokaten NTFs advokater får mange spørsmål om praktiske og juridiske problemstillinger fra tannlegenes hverdag. Tidende tar opp enkelte av disse problemstillingene i en egen spalte. Leserne oppfordres til å komme med egne spørsmål som kan sendes til redaksjonen. Les artikkel
Snakk om etikk Tannlegedekning og utenlandsbehandling Tannlegedekningen varierer utover i vårt langstrakte land. I de største byene har mange kolleger funnet godt næringsgrunnlag, men i mindre byer og tettsteder er ikke kollegiet så mangfoldig. Offentlig tannhelsetjeneste tar ansvar for de forskjellige prioriterte pasientgrupper, og har liten kapasitet utover dette arbeid. Dermed får betalende voksne mange steder ikke noe reelt fritt tannlegevalg, om de i det hele tatt har mulighet for å etablere avtale om fast innkalling til et årlig oversyn. Les artikkel
Notabene Husk endringsmelding til NPE innen 10. februar Fra og med i år trenger du ikke sende melding til NPE hvis du ikke har endringer. Hvis NPE ikke hører fra deg vil de opplysningene de har registrert danne grunnlag for årets faktura. Denne vil bli sendt ut i slutten av februar. Les artikkel
Notabene Januarkursene NTFs Januarkurs ble holdt i Oslo fra 10. til 13. januar. Oppslutningen var god, og antall deltakere var nesten like mange som i fjor, det vil si 625 alt i alt. Les artikkel
Notabene Vestlandsmøtet 2011 340 deltagere var forhåndspåmeldt det 70. vestlandsmøtet, og enda flere kom da møtet var i gang. Les artikkel
Notabene Det gule heftet Regelverk og takster vedrørende stønad til dekning av utgifter til tannbehandling for 2011, også kalt Det gule heftet, er sendt alle medlemmer av Tannlegeforeningen som vedlegg til Tidende nr. 1. Les artikkel
Notabene Ti myter og noen gode råd Mange forestillinger verserer om hvilke framgangsmåter som er effektive for røykeslutt, men flere av dem kan være i strid med hva forskningen viser, skriver Karl Erik Lund i Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, i en oppsummering. Les artikkel
