Demokratiets vugge
I denne førjulstiden er jeg mer opptatt av demokratiet og dets tilblivelse enn av for eksempel juleevangeliet. Demokratiets vugge altså, fremfor en annen krybbe.
Solon, demokratiets oppfinner, virket som statsmann og poet i Aten rundt år 600 - 500 før vår tidsregning. Før hans tid ble Aten styrt av menn fra ledende slekter i lavlandet, men på Solons tid var vilkårene modne for en ny maktfordeling. Aten hadde på denne tiden fem samfunnsklasser. Øverst var pentakosiomedimnoi, de som hadde gårder som kunne produsere 500 mål med korn eller produkter av lignende størrelse og hippeis, de som hadde råd til hester og kavaleriutstyr. Under disse to overklassene var det to mellomklasser: zeugitai, de som hadde råd til våpen, og således kunne delta i infanteriet og thetes, de som ikke hadde råd til dette. Disse to mellomklassene gikk under fellesbetegnelsen demos (folket). Under disse fire klassene kom slavene.
Solon uttalte om demokratiet: «Jeg gav til demos så mye privilegier som var nødvendig for dem, slik at de ikke ble fratatt sin ære, og ikke forsøkte å ta mer.» og «Demos følger best lederne sine når de ikke er drevet av vold og ikke får for frie tømmer.«
Tanken var at følelsen av en viss innflytelse skulle være viktigere enn en reell maktfordeling, slik vi i dag gjerne tenker når vi hører begrepet demokrati, inkludert foreningsdemokratiet. Det representative eller indirekte demokrati, slik vi også kjenner det i NTF er i dag det mest vanlige.
Og tradisjonen tro avvikles representantskapsmøtet i NTF bare få dager før årets siste utgave av Tidende sendes i trykken.
Representantene valgte ny president og nytt hovedstyre i NTF. Valget fulgte innstillingen som tidligere er gjort kjent. Valgresultatet er også offentliggjort i en nyhetssak på Tidendes nettsted.
Det ble videre vedtatt et opplegg for obligatorisk etterutdanning og nye etiske regler for NTFs medlemmer. Disse sakene skriver vi mer om i Tidende nr. 1 neste år, i forbindelse med dekningen av representantskapsmøtet.
Her vil jeg bare si noe om den tredje store saken på NTFs representantskapsmøte, som var eventuelt salg av Tannlegeforeningens hus i Frederik Stangs gate 20 i Oslo. På møtet fikk NTFs hovedstyre fullmakt av representantskapet til å selge aksjene - det vil si huset. Vedtaket kom etter at et utsettelsesforslag ikke fikk flertall. Representantene ga altså hovedstyret fullmakt til å selge, dersom det mener at det er det beste for foreningen.
Flere av representantene sa i ettertid at det ville gå lang tid før huset eventuelt ble solgt, og at hovedstyret ville utrede og tenke seg om både nøye og flere ganger, før de besluttet. Og de var sikre på at det skal gås flere runder før en lander på en ny adresse for NTFs sekretariat, hvis det nå skulle bli slik at huset blir solgt.
Saken er heller at tankeprosessen er over. Hovedstyret har fattet beslutning, og huset har vært til salgs lenge, med forbehold om representantskapets godkjenning.
Samme hovedstyre ga dagen før representantskapsmøtet tilslutning til at NTFs generalsekretær i samråd med presidentskapet tegner leiekontrakt med én av to nevnte gårdeiere som tilbyr NTFs sekretariat nye kontorlokaler i Oslo sentrum. Alt ligger altså an til at huset er solgt og at ny adresse for NTFs sekretariat for de neste ti årene er spikret kanskje allerede før vi åpner den første luken i adventskalenderen, og i hvert fall i god tid før julen ringes inn. Men det kan også hende at det tar lenger tid. En vet aldri i slike prosesser. Før en vet.
Det som imidlertid er klart er at prosessen er initiert av de folkevalgte i NTF, med tanke på de oppgavene som skal løses, både i nær fremtid og på sikt.
Nå ønsker jeg alle lesere av Tidende en god og fredelig jul, og takker for denne årgangen. En spesiell hilsen går til alle som ser Tidende som en viktig del av foreningsdemokratiet, og som bruker muligheten på nett og papir til å si det dere mener.