The art of computer-guided implantology

Philippe B. Tardieu og Alan L. Rosenfeld:

Medisinsk bildeteknikk av anatomi og patologiske forandringer er i rask utvikling. Bruk av denne teknikken til direkte assistanse under kirurgisk intervensjon fikk sitt gjennombrudd for vel ti år siden, da det ble fremstilt veilederapparatur til eksakt plassering av ortopediske skruer i nakke- og ryggvirvler, av komponenter til skulderproteser og av tannimplantater. «Tenner på timen»-prinsippet er velkjent og etter hvert en godt dokumentert behandlingsform. Dette er den første boken som omfatter hele spekteret ved slik behandling og forfatternes hensikt er at den skal være en instruksjonsbok for diagnoser, behandlingsplanlegging og nøyaktig kontroll med plassering av tannimplantater. De to forfatterne har med seg sju medforfattere fra Europa og USA. De betoner sterkt at den utviklete teknologien ikke erstatter klinisk erfaring, men supplerer den, til pasientenes beste. Kolleger som arbeider med, eller som vil starte med denne teknologien, er målgruppen for boken.

Som vanlig fra dette forlaget er dette en lekker bok med en mengde fine illustrasjoner og klar, kortfattet tekst. Boken er delt inn i 11 kapitler og spenner fra basis computertomografi og stereolitografi til beskrivelse av en rekke kliniske kasus. Siste kapittel viser mer avansert ortognatisk kirurgi kombinert med imblantatbehandling, alt nøyaktig planlagt med tredimensjonal fremstilling og gjennomført med «guidet» kirurgi. Ganske imponerende!

Problemet for en instruksjonsbok innenfor en teknologi som utvikler seg så raskt, er at den blir hengende etter det som publiseres i tidsskrifter eller på Internett. CT kan for eksempel i dag tas med tenner, som senere skal ekstraheres, på plass. Disse raderes virtuelt på de tredimensjonale bildene, og implantatinnsetting planlegges samtidig med ekstraksjonene. Dette vil gi sikrere fremstilling av benforholdene enn tre måneder etter ekstraksjonene, slik som anbefalt i boken. Det er med noe undring jeg ser at det settes inn ti tannimplantater i overkjeven for en 11-leddet brokonstruksjon. Også i underkjeven settes det inn ti implantater. Det er mulig at teknologien er så fascinerende at det er vanskelig å begrense seg. Faglig dokumentasjon har slikt antall av implantater ikke. Det kan også stilles spørsmål ved bruk av CT og strålebelastningen dette gir, for innsetting av standard entannsimplantat. Behandlingen bør vel være for mer kompliserte tilfeller. Cone-beam CT-apparatur anbefales i boken på grunn av atskillig mindre strålebelastning enn standard CT, uten at dette gir dårligere bildefremstilling.

Det er ingen tvil om at computerstyrt behandling vil øke og gi både behandlere og pasientene sikrere behandling og bedre resultater. For alle som steller med tannimplantatbehandling og vil nå litt videre bør boken være på ønskelisten. Den gir en god bakgrunn i behandlingsformen og nye teknologiske fremskritt må uansett tilføres fortløpende.

KnutTornes 

London: Quintessence Publishing Co. Ltd.; 2009. 230 sider, rikt illustrert. ISBN-978-0-86715-477-1