Reiseliv i 2010:

København er et stykke unna

Årskursus i København er en av årets milepeler for fagavdelingen i NTF. Det er ideer å hente og relasjoner å pleie. Altså bestiller man hotell og flybilletter, pakker kofferten og legger i vei.

København er alltid verdt et besøk. FOTO: Yay Micro.

På grunn av politiske kveldsmøter er overnatting bestilt på Gardermoen. Man ankommer kl. 2400 og er ikke ventet – ingen reservasjon er notert. Det finnes rom, men hotellets terminal aksepterer ikke kredittkortet. Det ringes – og ringes – og til slutt ønskes man velkommen.

Man får et rom, låser seg inn – der ligger en mann i sengen og spør hva i huleste… Tilbake i resepsjonen får man et nytt rom, men ingen beklagelse. Klokken er 0045, og vekkerklokken stilles på 0430. Den ringer sannelig også.

Shuttlebussen går, flyet går, man er på Kastrup kl. 0730, og kommer seg til hotellet. Ingen klargjorte rom, men kofferten blir plassert.

Etter en lang dag på Bellasenteret returnerer man til hotellet. Der er det ingen ledige rom lenger. Hotellet har solgt rommene som var reservert for fagsjef og informasjonssjef til en gruppe som åpenbart trengte rommene bedre. Nærmeste mulighet for overnatting er i Gentofte flere mil unna. Heldigvis er det reservesenger på rommene til to kolleger som kom dagen før. Man maker seg til, om enn noe kummerlig.

Fredagen opprinner, og vulkanen har slått til. Flighten lørdag ettermiddag er kansellert, meldes det på SMS. Man drar til Bellasenteret og følger forelesninger og demonstrasjoner uten den helt store roen og konsentrasjonen. Etter lunsj konstaterer man at alle tog, leiebiler og skipslugarer er bortbestilt. På nettet finner man en bussavgang lørdag morgen med utsikt til åtte og en halv times forfriskende bussreise til Oslo. Man bestiller, ti minutter senere er også dette tilbudet utsolgt.

Bussbilletten blir aldri brukt. En standhaftig kollega i fagnemnden oppdager en ledig lugar på en båt der alt er markert som «fullt». To damer og to herrer blir enige om å dele denne lugaren. Man kansellerer avtaler for fredag kveld og lørdag morgen, og gir seg i vei til hotell og båt. I kveldens løp omfordeler man kjønnene slik at fire menn kan sove på like mange kvadratmeter. Man legger seg på skift og står opp på skift. Morgentoalettet blir nødtørftig, og man skynder seg hjem.

Det faglige utbyttet ble ikke som forventet, ei heller komforten. Men når det er sagt – ingen ulykker skjedde, og mange andre strandet på helt andre steder og under helt andre forhold. I ettertid må man konkludere med at tilpasningsevnen fremdeles er intakt. Norrønafolket det vil fare.

Heldigvis er det lenge til Riksstämman. Og dit går det tog.

Aril JulNilsen