Økonomi- og klinikksituasjonen for odontologi ved Universitetet i Bergen:

Rektor har tatt saken

Rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen har reagert på et innlegg om situasjonen ved Institutt for klinisk odontologi. Nå vil han bringe klarhet i forholdene rundt økonomien ved instituttet. Like høyt på dagsordenen hos universitetsledelsen står en avklaring av klinikksituasjonen ved lærestedet.

Rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen vil bringe klarhet i situasjonen for Institutt for klinisk odontologi og hvor fakultetet står per i dag når det gjelder odontologisk klinikk.

Umiddelbart etter at tidligere dekan ved det tidligere odontologiske fakultet i Bergen, Magne Raadal, gikk ut i et leserbrev i universitetsavisen På Høyden og advarte mot konsekvensene av vanskelige økonomiske forhold ved Institutt for klinisk odontologi (IKO), reagerte rektor Sigmund Grønmo

– Jeg responderte umiddelbart på innlegget med å innkalle både fakultetsledelsen og instituttledelsen med sikte på å starte en prosess som skal bringe klarhet i hvordan den økonomiske situasjonen for IKO er per i dag, og hvordan den har utviklet seg siden fakultetssammenslåingen i 2008.

– Jeg ønsker med dette å få konkretisert hva universitetsledelsen kan gjøre, i samspill med fakultets- og instituttledelsen. Jeg har allerede fått et notat fra instituttet som beskriver situasjonen nærmere.

– Hva tenker du at dere i ledelsen kan gjøre?

– Primært er det viktig å følge opp den delen av instituttets økonomi som bygger på universitetets grunnbevilgning over statsbudsjettet. Jeg vil her forutsette at Institutt for klinisk odontologi ikke skal være forfordelt sammenlignet med de andre instituttene ved fakultetet. Samtidig vil jeg understreke at forutsetningen for fakultetssammenslåingen fra og med januar 2008 var at odontologi ikke skulle marginaliseres. Vi var med andre ord klare på at odontologi ikke skulle bli en lillebror som skulle tape i kampen med en mer toeneangivende storebror.

– Når det er sagt vil jeg også si at universitetsledelsen ellers ikke forholder seg til institutter, men til fakultetene. Vi har derfor ikke fulgt utviklingen ved det enkelte institutt etter sammenslåingen, slik vi heller ikke følger opp andre institutter ved universitetets øvrige fakulteter. Det er den enkelte dekan ved hvert fakultet som er ansvarlig for det som foregår på instituttnivå og instituttene imellom.

– Nå som jeg har fått saken på mitt bord ser jeg imidlertid frem til å kunne danne meg et bilde, for å se hva vi kan gjøre. Det første vil altså være å se om odontologi er kommet dårligere ut enn de andre instituttene når det gjelder hvilken del de skulle hatt av grunnbevilgningen. I den saken har jeg som sagt allerede tatt kontakt med institutt og fakultet for å bringe klarhet i situasjonen. Dernest har jeg til hensikt å ta kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet. Institutt for klinisk odontologi løser også oppgaver utover kandidatutdanning, som skal være finansiert med midler fra nevnte departement. Jeg tenker da på spesialistutdanningen. I følge notatet jeg har mottatt fra Institutt for klinisk odontologi er det grunn til å se nærmere på hvorvidt departementet har oppfylt sin del av forpliktelsen når det gjelder dette oppdraget.

Klinikken kan bli ved universitetet

– Hvilke kommentarer har du til prosessen som har med klinikkutskillelsen å gjøre?

– Da det ble inngått avtale om sammenslåing av medisin og odontologi til ett fakultet var det en forutsetning at fakultetet ikke skulle ha ansvar for odontologisk klinikk.

– Fra og med sammenslåingen i januar 2008 ble det derfor etablert en midlertidig løsning, der klinikken ble lagt under universitetsdirektørens kontor. Dette var mens man sonderte for å finne frem til den beste løsningen for å få klinikken knyttet til en institusjon utenfor universitetet. De to mest aktuelle institusjonene var helseforetaket Helse Vest og Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland. Med tanke på stortingsmeldingen som konkluderte med at tannhelse skal være et fylkeskommunalt ansvar pekte Den offentlige tannhelsetjenesten seg etter hvert ut som det mest naturlige stedet å legge den tidligere universitetsklinikken. Samtidig er det slik at det er universitetet som fortsatt skal ha den faglige kontrollen med klinikkutdanningen av kandidatene.

– I forhandlingene med fylkeskommunen har man støtt på spørsmålet om hvilke mekanismer som skal til for å sørge for at universitetet har kontroll med utdanningen. Jeg vil her legge til at det i denne sammenhengen er en grunnleggende forskjell mellom en odontologisk klinikk og en sykehusklinikk. Sykehuset driver primært med behandling av pasienter. Undervisningen av medisinstudenter kommer inn i denne virksomheten som allerede eksisterer. Odontologisk klinikk slik vi kjenner den, er primært etablert for opplæring, og pasientene rekrutteres til klinikken for dette formålet.

– I universitetsledelsen bygger vi på universitetsstyrets vedtak om at det sammenslåtte fakultetet ikke skal ha klinikken. Vi vil likevel nå, etter de erfaringer en har høstet i forhandlingene, forhøre oss med fakultetsledelsen om hvordan de stiller seg til følgende tre alternativer: Det ene er å fortsette forhandlingene med fylkeskommunen om overtakelse av klinikken, der universitetet beholder den faglige kontrollen. Det andre alternativet er at klinikken føres tilbake til det sammenslåtte fakultetet. Det tredje er et mellomalternativ der fylkeskommunen og fakultetet deler klinikkvirksomheten.

– Når vener du å høre noe fra fakultetet?

– Vi har ikke satt noen frist. Men i nær fremtid venter vi at det kommer et svar fra fakultetet når det gjelder hvilket standpunkt det tar når det gjelder plassering av odontologisk klinikk. Når det gjelder redegjørelse for økonomien ved Institutt for klinisk odontologi er svaret det samme. Vi har ikke satt noen frist, men venter et svar med det aller første, avslutter rektor Sigmund Grønmo.

Tekst og foto:
Ellen BeateDyvi