Takk for hjelpen

Et tidsskrift er til for å leses. Ellers er det ikke noen vits i. Dermed er det opp til oss i Tidendes redaksjon å lage noe som vår lesergruppe finner lesverdig.

Hva dét er er det ikke like godt å vite alltid, her vi sitter. Og dessuten varierer det ganske mye, fra leser til leser, hva en verdsetter og ikke. Derfor spør vi leserne. Det gjør vi hvert tredje år. Og nå har vi gjort det igjen.

Et representativt utvalg av våre potensielle lesere er blitt oppringt og har velvillig svart på mange spørsmål om hva de leser og ikke leser, hva de liker og ikke liker, hvorfor og hvorfor ikke, og om hva de eventuelt vil ha mer eller mindre av i bladet og på nettstedet.

Svarene på en lang rekke spørsmål har gitt oss inngående kunnskap om lesevaner og stoffprioriteringer blant våre lesere i alle aldre, av begge kjønn, offentlig ansatte og privatpraktiserende, assistenttannleger, allmennpraktikere og spesialister, universitetsansatte og noen som driver med noe helt annet enn odontologi.

Vi har fått svært verdifull informasjon, som vi vil kunne bruke på flere måter og i flere sammenhenger når vi lager og gir ut, og sakte men sikkert utvikler Tidende videre. Tusen takk for hjelpen til alle som svarte.

Jeg var ganske spent på resultatene. Og jeg må si at jeg er lettet. Det har ikke skjedd noe dramatisk. Tidende har like trofaste og like fornøyde lesere nå som ved tidligere målinger. Det kan tyde på at vi er på rett vei, mens vi stadig holder en stø kurs. Tidende legger fortsatt hovedvekten på vitenskapelige artikler og annet fagstoff, dernest på debatt og varierte nyhets- og aktualitetssaker. Like viktig er smått og stort om praksisdrift, yrkesutøvelse, kurs og undervisning, bokanmeldelser og foreningsstoff – for ikke å glemme annonsene. Alt sammen utgjør et hele, som leserne synes å sette pris på. Dette er vi glade for. Like glade er vi for de tilbakemeldingene vi har fått om alt vi kan bli bedre til. Vi vil gjerne bli bedre.

Og så må jeg bare fortelle at midt i undersøkelsen, mens Synovate ringte til leserne våre og spurte om alt mulig, ringte telefonen i redaksjonen:

– Hva er problemet? spurte damen som snakket kjempefort og både på inn- og utpust. Hun var selv blitt oppringt i går, fortalte hun, av noen fra Tidende, som ville noe, men det hadde hun ikke hatt tid til. Så angret hun kanskje, da, og ringte til oss for å høre hva hun kunne hjelpe til med. Det hadde hun tid til. Da vi sa at det ikke dreide seg om et konkret problem vi ville ha hennes hjelp til, men ganske enkelt en leserundersøkelse, svarte hun at alt er fint. Helt topp. Det må være akkurat sånn som det er. Dere må ikke forandre på noen ting, og Tidende må komme i posten, og dere må for all del ikke holde på med noe annet, og i hvert fall ikke på Internett. For det hadde ikke hun tid til å se på. Det kan andre gjøre, og der kan andre være, men ikke Tidende. Ha det bra!

Ha det bra, ja. Og som sagt: Tusen takk for hjelpen til alle som svarte. Les mer om resultatene av leserundersøkelsen i denne utgaven av Tidende. Resultatene ligger også på www.tannlegetidende.no Ja, vi holder fortsatt på med ting på Internett også. Mer og mer faktisk. Til tross for rådet vi fikk fra hun som ringte oss.

Ellen BeateDyvi