Materiale og metode

Resultat

Av de 195 som deltok i undersøkelsen var 107 gutter og 88 jenter. Kjønnsfordelingen var relativt lik på alle skolene.

Totalt 32 % av deltagerne hadde ikke-vestlig bakgrunn. Lindeberg skole hadde høyere andel barn med ikke-vestlig bakgrunn (53 %) enn de andre skolene (p < 0,05).

Andel foreldre med høystatusyrker var relativt lik hos mor og far, henholdsvis 42 % og 41 %. Omtrent like stor del av mødre og fedre hadde yrker med middels status, noe flere fedre enn mødre, henholdsvis 39 % og 46 %. Det var statistisk signifikant sammenheng mellom mors og fars yrkesstatus (Pearsons R = 0,34, p < 0,001). Andelen foreldre med lav status utgjorde 19 % av mødrene og 13 % av fedrene.

Foreldrenes yrkesfordeling var på samme nivå ved alle skolene, bortsett fra på Lindeberg skole, der andelen av foreldre, både mødre og fedre, med middels- og lavstatusyrker var høyere enn på de andre skolene.

Barnas kunnskap om tannhelse og tannstell fremgår av Tabell 1. Spørsmålene om hva karies og gingivitt betydde fikk lavest andel riktige svar, henholdsvis 16 % og 26 %. På de fleste andre spørsmålene var andelen riktige svar mellom 45 % og 72 %. Det var stor spredning i antall riktige svar på kunnskapsspørsmålene¸ fem prosent hadde ingen riktige svar, mens kun ett barn hadde svart riktig på alle spørsmålene (figur 1). Gjennomsnittlig antall riktige svar var 3,8 med standardavvik på 1,9. Totalt 40 % av barna hadde høyt kunnskapsnivå (minst fem av åtte riktige).

Når det gjaldt holdninger til tannhelse mente 45 % at sykdommer tilknyttet munnhulen var alvorlige, mens ni av ti barn mente det var viktig å unngå sykdommer i munnhulen og tennene (tabell 2). Noen barn (7 %) oppgav at tannlegebesøk var det verste de gjorde.

Gjennomsnittlig antall positive svar på spørsmål om holdninger var 1,8, med standardavvik på 0,8. Under halvparten av barna (47 %) hadde to eller flere positive svar på spørsmålene og ble kategorisert til å ha positiv holdning til tannhelse.

En liten andel av barna, en av fem, oppgav å bruke tanntråd daglig, mens de fleste, mer enn fire av fem barn, rapporterte at de pusset tennene to eller flere ganger om dagen (tabell 3). Gjennomsnittlig antall gunstige tannhelsevaner var 1,5 med standardavvik 0,8. Barn som oppgav å ha to eller flere gunstige tannhelsevaner, 47 %, ble klassifisert som barn med gunstig tannhelseatferd.

På spørsmål om selvrapportert tannhelse og tannbehandling svarte 52 % at de hadde hatt hull i tennene, og en omtrent tilsvarende andel, 48 %, oppgav at de hadde boret (tabell 3).

Barnas tannhelseadferd, uttrykt ved frekvens av tannbørsting, tanntrådbruk, fluorbruk eller godteriinntak hadde ikke statistisk signifikant sammenheng med deres kunnskapsnivå eller deres holdning til tannhelse. Den eneste signifikante sammenhengen mellom kunnskap og atferd var at barn med kunnskap om fluors virkning børstet tenner oftere enn andre barn (p = 0,002).

Det var få statistisk signifikante sammenhenger mellom barns kunnskaper, holdninger og atferd og deres selvrapporterte tannhelse (tabell 4). Blant barn med høyt kunnskapsnivå rapporterte 42 % å ha hatt hull, mens 60 % av barn med lavt kunnskapsnivå rapporterte å ha hatt hull (p = 0,02) (tabell 4).

Barn som hadde kunnskap om at regelmessig tannpuss forebygger tannkjøttsproblemer og barn som kjente til hvilken virkning fluor hadde oppgav sjeldnere å ha boret i tennene enn andre barn (46 % versus 59 % og 39 % versus 61 %) (p = 0,02). Det var videre flere barn som rapporterte å ha boret blant de som brukte tanntråd sjelden eller aldri enn blant andre barn (p = 0,05).

Barnas nasjonale bakgrunn (vestlig/ikke-vestlig) hadde sammenheng med kunnskap om tannhelse og tannhelseatferd, men viste ikke sammenheng med barnas holdning til tannhelse.

Femten prosent av barn med ikke-vestlig og 50 % av barn med vestlige bakgrunn hadde høyt kunnskapsnivå om tannhelse (p < 0.001). Flere barn med vestlig enn ikke-vestlig bakgrunn visste at det man spiser hadde innvirkning på tennene (80 % mot 49 %) (p < 0,001), hva det myke belegget som kan dekke tennene kalles (58 % mot 26 %) (p < 0,001) og hvilken virkning fluor har (64 % mot 23 %) (p < 0,001).

Nitti prosent av barn med vestlig bakgrunn pusset tennene to eller flere ganger om dagen, mens tilsvarende andel for ikke-vestlige barn var 66 % (p < 0,001). Det var ikke sammenhenger mellom annen tannhelseatferd (bruk av fluor, bruk av tanntråd eller inntak av godterier) og nasjonal bakgrunn hos barn i denne studien.

Det var statistisk signifikant sammenheng mellom både mors og fars yrkesstatus og barnets kunnskapsnivå (tabell 5). Barn som hadde fedre eller mødre med høy yrkesstatus hadde oftere kunnskap om fluors virkning enn andre barn (p = 0,005 og 0,03).

Barn som hadde fedre eller mødre med høy yrkesstatus børstet tenner oftere enn andre barn (91 % mot 79 %, p = 0,05 og 90 % mot 80 %, p = 0,03).

Diskusjon

Hovedmålet med undersøkelsen var å kartlegge kunnskap om og holdninger til tannhelse, tannhelseatferd og selvrapportert tannhelse hos 12-åringer i Oslo. Resultatene viste at omtrent halvparten av barna hadde gode kunnskaper om tannhelse, positiv holdning til tannhelse og rapporterte gunstig tannhelseatferd.

Studien ble utført som en spørreundersøkelse blant 12-åringer. Selvrapportering gjør at det er en fare for at barn svarer det de tror er riktig, og ikke det som speiler den faktiske atferd og holdning barnet har. Denne effekten er søkt begrenset ved at kun lærer, og ikke tannhelsepersonell, var i klasserommet da undersøkelsen ble gjennomført.

Denne studien omfattet et relativt lite materiale, 195 barn fra fem utvalgte skoler, og det kan stilles spørsmål ved om disse barna var representative for barn i Oslo-området. Et relativt lite utvalg gjør at bare sterke sammenhenger vil bli statistisk signifikante i denne undersøkelsen. Selv om deltagerne var relativt få og ikke utgjorde et tilfeldig utvalg representativt for alle 12-åringer, kan det antas at resultatene gir indikasjon på kunnskapsnivå, holdning og atferd hos denne aldersgruppen i Oslo-området. I studien var 32 % av ikke-vestlig opprinnelse, noe som ligger tett opp mot andelen av Oslos befolkning som hadde ikke-vestlig opprinnelse den 1. januar 2008 på 25 %.

Det var stor variasjon blant 12-åringer i Oslo når det gjaldt kunnskap om tannhelse, nær halvparten hadde høyt kunnskapsnivå. Under halvparten av 12-åringene mente at sykdommer knyttet til tenner var alvorlig, mens nesten alle mente det var viktig å unngå sykdommer i tenner og munnhule.

En relativt høy andel oppgav at de pusset tennene to ganger om dagen (84 %), noe som er en noe høyere andel enn det som ble rapportert i en tidligere studie, publisert i 1997, av 12-åringer i 22 europeiske land og Canada (17). I den studien varierte andelen barn som pusset to ganger daglig fra 73 % til 83 %. I den foreliggende studien oppgav 19 % av 12-åringene å bruke tanntråd regelmessig. Dette er på linje med resultatene i en studie av 12-åringer i Bergen som viste at 16 % brukte tanntråd regelmessig i 2006 (5).

Selvrapportert tannhelse i denne studien viser relativt godt samsvar med kliniske data fra Statistisk sentralbyrå som rapporterte 52 % kariesfrie 12-åringer i Oslo i 2008 (18), mot 46 % i denne studien. Halvparten av barna i studien oppgav at de hadde hatt hull, mens 48 % rapporterte at de hadde boret. At noe flere oppgir at de har hull enn boret, kan forklares ved at de kan ha hatt ikke fyllingskrevende karies eller karies i tenner som skulle felles i løpet av kort tid.

Denne studien viste ingen statistiske signifikante sammenhenger mellom skår på indeksene for kunnskap, holdninger og atferd og er ikke i samsvar med modellen (9) som viser sammenheng mellom disse faktorene. Funnene i denne studien støtter derfor ikke en hypotese om at det er sammenheng mellom 12-åringers kunnskaper om tannhelse, deres holdning til tannhelse og tannhelseatferd. Dette er i motsetning til funn rapportert av Walsh, som viste at personene i en eksperimentgruppe som fikk tannhelseundervisning, endret både kunnskap, holdninger og atferd seg positivt i forhold til i en kontrollgruppe som ikke fikk undervisning (10). En studie av Kay viste at kunnskap var permanent og at endring i kunnskap ga en endring av tannhelseatferd, men at endringen av atferd kun var midlertidig (11).

Barns kunnskap og holdning til tannhelse hadde sammenheng med foreldrenes utdannelse og arbeid i denne studien. Spesielt hadde barn med foreldre som ikke var i arbeid lavt kunnskapsnivå og negative holdninger. I vår studie var det tendens til sammenheng mellom sosioøkonomisk status og selvrapportert tannhelse, mens Källestål og Wall i en studie av 12-åringer i Sverige fant klar sammenheng mellom sosioøkonomisk status og selvrapportert tannhelse (8).

Mange studier (8, 14) har vist at barn med ikke-vestlig bakgrunn har høyere kariesforekomst enn barn med vestlig bakgrunn. Et viktig funn i denne studien var at barn med ikke-vestlig bakgrunn også hadde lavere kunnskapsnivå når det gjaldt tannhelse og mindre gunstig tannhelseatferd enn andre barn. Dette er i tråd med resultatene i en svensk studie fra 2006 som også viste at kunnskap om tannhelse var lavere blant barn med ikke-vestlig bakgrunn enn barn med vestlig bakgrunn (19).

Konklusjon

Studien viste at mange 12-åringer i Osloområdet hadde lite kunnskap om tenner og tannstell, og indikerte at tannhelsepersonell bør gi informasjon om forebyggende tiltak ved rutineundersøkelser av barn i denne aldersgruppen. Resultatene viste at behovet for informasjon om tenner og tannstell var stort hos barn med ikke-vestlig bakgrunn og barn av foreldre i lavstatusyrker.