Siste nytt først Fri for anklager Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) trekker sin kritikk av Universitetet i Oslo og henlegger klagesaken fra en tidligere ansatt ved Det odontologiske fakultet i Oslo. Les artikkel
Siste nytt først Centern vil selge flere I Stockholm vil Centerpartiet selge flere offentlige klinikker til private. Salget av ti klinikker i fjor var svært heldig, i følge landstingsråd for blant annet tannhelse, Gustav Andersson. Han har imidlertid ikke diskutert saken med alliansepartnerne i Landstinget i Stockholm, som er øverste politiske organ i den svenske hovedstaden, og tilsvarer byrådet i Oslo. Les artikkel
Siste nytt først Avslo yrkesskadeerstatning Trygderetten har nylig avslått å gi yrkesskadeerstatning til en tannhelsesekretær som har vært utsatt for kvikksølvdamp. Retten konkluderer med at det ikke kan utelukkes at påvirkningen av giftig kvikksølv kan ha påført kvinnen plager, men at det ikke er tilstrekkelig til å få utbetalt erstatning etter loven. Fagforbundet vil følge opp saken videre og vurderer å innhente ytterligere medisinsk dokumentasjon, skriver Fagbladet. Les artikkel
Siste nytt først Vellykket SFF-ordning Ordningen med Sentre for fremragende forskning (SF) har vært vellykket, og har forbedringspotensial. Ordningen har vært spesielt vellykket med tanke på rekruttering, og har bidratt til mer inernasjonalt samarbeid, viser en evalueringsrapport gjennomført av Nifu Step på oppdrag fra Norges forskningsråd. SFF-ordningen har også bidratt til mer nasjonalt og tverrfaglig samarbeid og har hatt varige effekter på arbeidsdelingen mellom norske universiteter, skriver bladet Forskerforum. Les artikkel
Siste nytt først For 2500 år siden Myrtis (11) døde for 2500 år siden, men nå har forskere klart å gjenskape ansiktet hennes, etter at arkeologer oppdaget en 2500 år gammel massegrav i 1994. Les artikkel
Siste nytt først Roser regjeringen Angående regulering av konkurranse, kunde- og ikke-rekrutteringsklausuler: Akademikerne roser regjeringen fordi den vil lovregulere bruken av konkurranseklausuler i arbeidsforhold. Les artikkel
Siste nytt først Solgt på auksjon Winston Churchills tannprotese er blitt solgt på auksjon i Norfolk i England for cirka 170 000 svenske kroner (150 000 norske), skriver det svenske Tandläkartidningen. Protesen ble solgt av Nigel Cudlipp, sønn av tannteknikeren som laget protesen i samarbeid med den tidligere britiske statsministerens tannlege Wilfred Fish. I følge BBC var protesen konstruert slik at Churchill skulle beholde sin naturlige lesping. For å vise at han satte pris på sin tannlege foreslo Chruchill at tannlegen skulle adles; også dette i følge BBC. The British Society of Periodontology deler årlig ut en forskningspris som bærer tannlegens navn: The Sir Wilfred Fish Research Prize. Les artikkel
Siste nytt først Verdens Aidsdag 1. desember Markeringen av Verdens Aidsdag 1. desember 2010 omfatter blant annet at det settes opp et telt utenfor Østbanehallen ved Oslo sentralstasjon. I teltet vil rundt 30 organisasjoner som jobber med hiv og aids på ulike måter være representert. Ulike temaer på et nasjonalt og internasjonalt nivå blir belyst. Det vil også være artister til stede, som deltar for hiv og aids saken. Programmet varer fra kl. 10.00 til 17.30. Les artikkel
Leder Ta tiden til hjelp Denne utgaven av Tidende bringer mye stoff fra NTFs landsmøte 2010. Forsiden tar opp temaet fra møtet. Det skulle handle om tid. Eller om å henge med i tiden, for å være helt nøyaktig. Les artikkel
Presidenten har ordet Gode naboer Jeg har stor glede av å lese tidsskriftene fra de andre tannlegeforeningene i Norden. Det er både lærerikt og inspirerende. Vi har valgt ulike interne organisasjonsmodeller selv om den nordiske velferdsmodellen og tannhelsetjenestetilbudet er ganske likt. Blant annet har man to foreninger i Danmark. Etter flere iherdige forsøk på fusjon mellom de to foreningene innså man at dette ikke var mulig. Tannlegenes Nye Landsforening markerte dermed tidligere i høst sitt 25 års jubileum. Årsakene til at det endte som det gjorde, er sikkert mange. Men det virker som om danskene nå er innstilt på at slik skal det være, i alle fall for øyeblikket. Les artikkel
Vitenskapelig artikkel Cytostatika og oral helse Orale bivirkninger som følge av cytostatikabehandling er et omfattende problem hos kreftpasienter. Bivirkninger i munnhulen som oppstår etter cellegiftterapi viser seg å være dårligere kartlagt i litteraturen enn de som oppstår etter radioterapi. Av orale bivirkninger er mukositt den vanligste, og den oppleves ofte av pasientene som den mest smertefulle. Infeksjoner er også en hyppig komplikasjon. Disse kan være lokale eller systemiske og skyldes sopp, bakterier eller virus. Undersøkelser som kartlegger hvordan cytostatika virker inn på tannutviklingsforstyrrelser og karies, er i størst utstrekning gjennomført på barn. De viser en signifikant dårligere tannhelse, uttrykt ved DMFT, og klare utviklingsforstyrrelser som emaljeopasiteter og rotutviklingsforstyrrelser. Munntørrhet forekommer også ofte. Undersøkelser viser at akutte forandringer i både salivaflow og -sammensetning forekommer i behandlingsperioden. Varigheten av disse forandringene varierer fra pasient til pasient og med type cytostatika som er administrert. Smaksforstyrrelser er også utbredt. Orale komplikasjoner og symptomer kan kompromittere selve kreftbehandlingen og gir klart dårligere livskvalitet. Dette kan påvirke både remisjon av sykdom og overlevelse. For å kunne forebygge og lindre disse komplikasjonene for kreftpasienter, bør tannhelsepersonell i større grad integreres i det onkologiske behandlingsteamet. Les artikkel
Vitenskapelig artikkel Oral helse i livsløpsperspektiv I livsløpsperspektivet stilles det spørsmål om hvordan ulike eksponeringer i livsløpets stadier, hver for seg eller kombinert, utgjør en risiko for senere sykdoms- og helseutvikling. I Trøndelagsundersøkelsen fra 1983 ble det inkludert en rekke spørsmål om tannhelsemiljøet ved ti-års alder. Et formål med arbeidet har vært å analysere om tidlig tannhelsemiljø hadde sammenheng med tannhelse i voksen alder i 1983. Utvalg fra samme fødselskohorter deltok i en ny undersøkelse i 2006. De eldste var da 68 til 77 år. Det har således vært mulig å følge tannhelsen gjennom flere faser i livsløpet. Utvalgene omfattet i alt 2 100 personer og deltakelsesprosenten varierte fra 61 til 84 i fødselskohortene. Første del av analysen viste at tannhelsemiljøet i barndommen hadde vesentlig betydning for senere tannhelse. Andre del av analysen viste at sosial ulikhet preget tannhelsen i siste del av det tyvende århundre. Effekten av sosiale forhold synes ikke å øke ytterligere etter år 2000. Les artikkel
Aktuelt fag Bør pasienter med leddproteser få antibiotika før tannbehandling? De fleste forfattere hevder at stafylokokker, spesielt koagulase-negative stafylokokker, ikke vanligvis finnes i munnhulen. Derav følger at de bakteriene som oftest forårsaker infeksjoner i ledd med proteser ikke kan være orale. Andre forfattere mener at stafylokokker er mer vanlig i munnhulen enn man til nå har trodd, og det er mange rapporter som støtter dette (1). Stafylokokker kan kolonisere munnhulen både i syke og friske seter. Spesielt eldre med underliggende systemisk sykdom synes å være utsatt. Også meticillinresistente stafylokokker (MRSA) forekommer undertiden i munnhulen. Kunnskap om stafylokokkenes utbredelse og økologi i munnhulen er mangelfull fordi orale prøver, som vanligvis er blitt tatt fra saliva og slimhinne, har blitt dyrket på selektive medier. Dette gjør det vanskelig å bestemme den reelle andelen av stafylokokker i munnhulens mikroflora. Bevis for hvilke bakterier som er årsak til leddinfeksjon bør være basert på at bakteriene kan dyrkes fra munn, blod og infiserte ledd samtidig og analysert med molekylærmikrobiologiske teknikker for sammenligning. Det er en mulighet for at orale stafylokokker kan nå blodbanen og forårsake infeksjoner i områder utenfor munnhulen slik som ledd, men bevisene for at dette skulle være en hyppig foreteelse, finnes ikke. Dette utelukker ikke at slik spredning kan finne sted, og konsekvensene kan bli dramatiske for pasienter med leddprotese. DNA fra en rekke orale bakterier er blitt påvist i ledd fra reumatoide og psoriatiske pasienter, sannsynligvis fanget inn der som følge av betennelse i synovialhinnen (2). Derfor bør man ikke utelukke andre orale organismer enn stafylokokker som årsak til leddinfeksjoner. Les artikkel
Doktorgrad Ameloblastin i skjelettet Ameloblastin (Ambn) er tidligere sett på som et tannspesifikt protein uttrykt under ondontogenesen. Nylig er Ambn også funnet i benvev fra rottefostre. Avhandlingen tar for seg ulike sider ved Ambn når det blir uttrykt og distribuert under bendannelse og ved reparasjon. Effekten av proteinet blir studert både på celle- og vevsnivå. Regulatoriske elementer kodet i oppstrømsregionen for genet er kartlagt. Les artikkel
NTFs landsmøte 2010 Oppdragelse i åpningstalen – Må medlemmene krangle med sin egen forening? NTFs president Gunnar Lyngstad hadde debatten fra i sommer som hovedtema i sin åpningstale på årets landsmøte den som foregikk på Tidendes nettsted og handlet om Norsk Helsenett, personvern, datasikkerhet og kravet om sikker linjetilkopling – og kostnader forbundet med dette. Les artikkel
NTFs landsmøte 2010 Begeistring fryder – Bare spytt ut det dere ikke liker, sa prest og forfatter, eller ordbruker, Per Anders Nordengen, før han serverte sine verbale smakebiter. De smakte godt. Les artikkel
NTFs landsmøte 2010 Vel blåst NTFs landsmøte 2010, som ble arrangert på Lillestrøm i dagene 14.–16. oktober, går over i historien som arrangementsmessig velsmurt, og med gode deltakertall. Les artikkel
NTFs landsmøte 2010 Kronepreparering Alle kjenner idealprepareringen, men det blir ikke alltid slik, innledet førsteamanuensis Marit Øilo, Universitetet i Bergen sitt foredrag på landsmøtet. Gjenværende tannsubstans og krav til plass mot antagonister og nabotenner vil være bestemmende for den endelige utformingen. Likevel må den ideelle preparering være ledende med tanke på god retensjon. Konvergensvinkelen må være under 15 grader for å oppnå tilstrekkelig feste. I tillegg kreves en viss høyde for å gi kronen tilstekkelig motstand mot skrå belastning, såkalt motstandsform. Ekstra retensjon er påkrevet der standardpreparering ikke er tilstrekkelig som ved lav preparasjonshøyde, der preparasjonsdiameteren er større enn preparasjonsdiagonalen, og ved stor konvergensvinkel. Ekstra retensjon oppnås gjennom å senke preparasjonsgrensen, og ved å legge inn kasser, furer og hyller i prepareringen. Ytterligere retensjon kan oppnås gjennom bruk av konus og rotstift som må være like lang som den kliniske kronen. I tillegg må kroneprepareringen avsluttes i tannsubstans gingivalt for konus. Parapulpale stifter kan være en løsning, men er en risikosport, i følge Øilo, men også bruk av rotstift innebærer en risiko både for feilslag ved preparering og for rotfraktur senere. Les artikkel
NTFs landsmøte 2010 Bentap fra en protetisk synsvinkel Det er ikke uvanlig med dype tannkjøttslommer i forbindelse med implantat uten at det er patologi til stede – i motsetning til det man finner ved tenner, sa professor Torsten Jemt fra Sverige, på landsmøtet. Dette kan skyldes ulike anatomiske relasjoner mellom tann/ben og implantat/ben, eksempelvis kan implantatet ha blitt satt langt inn i kjevebenet slik at det blir mye bløtvev opp til kronen. Ved implantat er det derfor viktigere å se på endringen i lommedybder over tid enn hvor dyp lommen egentlig er. Periimplantitt med bentap skyldes inflammasjon forårsaket av biofilm, korrosjon, belastning og fremmedlegemer. Hvordan pasienten reagerer på de ulike faktorene, bestemmer implantatets skjebne. Ved diagnostisering av periimplantitt kan man ikke benytte de samme kriterier som man har ved periodontitt, i første rekke er lommedybdemålinger av mindre verdi. Kriterier for periimplantitt er blødning ved sondering og bentap over tid. Pasienter med bentap initialt etter innsetting av implantatet, er ikke mer utsatt for periimplantitt enn andre, mens derimot røyking synes å ha ugunstig effekt hos pasienter med begynnende periimplantitt. Les artikkel
NTFs landsmøte 2010 Kompositter – ett skritt videre? Resinbaserte dentale fyllingsmaterialer har en mer enn 50-årig historie, men de største endringene i monomer- og fillerutvikling er kommet de siste 10–15 årene, sa professor Claus-Peter Ernst fra Universitetet i Mainz på landsmøtet. Han ga et historisk tilbakeblikk på utviklingen av komposittmaterialer, monomerer og fyllstoff fra 1960 og frem til i dag. Viktige elementer i utviklingen av kompositter har vært å bedre mekaniske egenskaper og estetikk samt å redusere stivningskontraksjonen. Ernst stilte spørsmålet om liten kontraksjon under herding var nøkkelen til suksess. Han mente imidlertid at kontraksjonsspenning var en vel så viktig parameter, og at mange av endringene i komposittsammensetning ikke endret kontraksjonsspenningen i materialet. Noen av de nyere komposittmaterialene har imidlertid fått noe redusert kontraksjonsspenning, men det er likevel for tidlig å si at dette virkelig har forbedret materialenes levetid. Endrede indikasjonsområder for komposittmaterialer vil øke etterspørselen etter bedre materialer, mente Ernst. Forskning og utvikling videre måtte derfor fokusere på ytterligere å redusere kontraksjonsspenningen, forbedre langtids mekaniske egenskaper og estetikk. Les artikkel
NTFs landsmøte 2010 Mye nytt fra NIOM NIOM er omdannet til nordisk samarbeidsorgan, og eierskapet er overdratt fra Nordisk ministerråd til UniRand as og Helse- og omsorgsdepartementet i Norge, innledet direktør Jan Olsson, NIOM-sesjonen på Landsmøtet. NIOM skal fortsatt være et kompetansesentrum for dental biomaterialer i Norden, og NIOMs kjernevirksomheter, forskning, informasjon, materialprøving og standardisering opprettholdes. Fra årsskiftet blir NIOM å finne i helt nye lokaler ved Ullevål stadium med nærhet til mange av sine samarbeidspartnere og andre forsknings- og universitetsmiljøer. Dette vil øke NIOMs muligheter for samarbeid innen forskning og instrumentbruk. Flyttingen er et resultat av oppsigelse i nåværende lokaler, og en stor velvillighet fra Helse- og omsorgdepartementet som finansierer relokaliseringen. Les artikkel
NTFs landsmøte 2010 På go’fot med seg selv Dersom et menneske oppdager sin egen verdi kan det skje revolusjoner. Les artikkel
NTFs landsmøte 2010 Fem på direkten Landsmøtet gjentok suksessen fra i fjor, med direktesendt avansert odontologi lørdag morgen. Denne gangen var det på Haukeland i Bergen det skjedde, mens publikum satt på Lillestrøm og fulgte det hele på storskjerm. Les artikkel
NTFs landsmøte 2010 NTFs informasjonsmøte 2010 Årets informasjonsmøte tok opp tre svært aktuelle tema. Oppslutningen var bra, tilhørernes spørrelyst derimot nokså begrenset. Kanskje var innleggene så klinkende klare at det ikke gjensto noe å spørre om? Eller kanskje innbyr ikke møteformen til de store meningsutvekslingene? Årets møte ga uansett relevant oppdatering om de valgte temaene. Les artikkel
NTFs landsmøte 2010 God oppslutning, god bredde Den årlige utstillingen på landsmøtet er for mange minst like viktig som faglig påfyll i form av kurs og foredrag. Utstillingen gir oss tid og anledning til å se på nyheter og til å gjøre gode kjøp av nytt utstyr og av forbruksmateriell – og den er en viktig sosial arena. Les artikkel
NTFs landsmøte 2010 Hva serverer utstillerne? Enten man vandrer rundt på Nordental for å handle eller bare for å orientere seg, kan det av og til passe veldig godt med en munnfull av et eller annet. Les artikkel
Kommentar og Debatt Trenger DU helsenett? Praksiseierforeningen har den siste tiden mottatt en rekke henvendelser fra bekymrede praksiseiere over kostnadene ved å koble seg til Norsk Helsenett. NTFs holdning har vært «løp og kjøp» og noe mer misvisende skal man vel lete lenge etter. Les artikkel
Kommentar og Debatt Feil på feil fra Østgård og Praksiseierforeningen Jon Arne Gangvik Østgård fra Praksiseierforeningen (PeF) velger å gi norske tannleger andre råd enn det NTF gjør. Det må han gjerne gjøre. Men da må han i det minste sørge for å være etterrettelig og kunne dokumentere sitt budskap. Det gjør han dessverre ikke. Les artikkel
Praksisdrift Arbeidsmiljøloven Det forekommer at arbeidstaker ønsker å redusere arbeidstiden. Det kan skyldes alder, ønske om uttak av delvis pensjon eller omstendigheter i livssituasjonen. Arbeidstakers rett til redusert arbeidstid følger av arbeidsmiljøloven § 10–2 (4). Den fastsetter at: Les artikkel
Praksisdrift §§§Spør advokaten NTFs advokater får mange spørsmål om praktiske og juridiske problemstillinger fra tannlegenes hverdag. Tidende tar opp enkelte av disse problemstillingene i en egen spalte. Leserne oppfordres til å komme med egne spørsmål som enten kan sendes til redaksjonen eller direkte til Dag E. Reite. Les artikkel
Notabene Akademikerprisen 2010 Professor i biologi Dag Olav Hessen mottok Akademikerprisen torsdag 21. oktober. – Det er en ære å dele ut prisen til en kandidat som bidrar så sterkt i den offentlige debatt med sin tunge akademiske kompetanse, sa juryleder Åsmund Knutsen ved overrekkelsen. Les artikkel
Notabene Almanakken for 2011 Almanakken for 2011 er forsinket fra Almanakkforlaget. Men etter planen skal den komme i posten til alle tannleger før årsskiftet. Les artikkel
Notabene 95 – ikke 85 Egil Holm Stokstad, som står nevnt i fødselsdagslisten i Tidende nr. 13 i år, fylte 95 år den 20. oktober, og ikke 85 - slik det beklageligvis fremkom i nevnte utgivelse. Les artikkel
Notabene Tannhelsetjenesten i Oslo 100 år Den 1. november, på dagen 100 år etter at Den første offentlige tannklinikken så dagens lys i Oslo, åpnet Oslo kommune dørene til selveste rådhuset og lot Den offentlige tannhelsetjenesten i Oslo feire sine 100 år i hovedstadens storstue. Les artikkel
Notabene Tidendes forside Bildet på forsiden viser det astronomiske uret på veggen av Oslo rådhus. Det er plassert til høyre for inngangspartiet og viser timer, dager og måneder, stjernetid, solens og månens oppgang og nedgang, solens stilling i dyrekretsen, månefaser og sol- og måneformørkelser. Diameteren er hele fem meter. Det er konstruert av sivilingeniør Olaf Platou og firmaet Ungerer & Cie i Strassbourg. Dyrekretsens figurer er laget av billedhugger Nils Flakstad. Les artikkel
