Variabler brukt i analyse

«Foreldres utdanningsnivå» ble delt inn i tre kategorier. Ved «Høyt utdanningsnivå» hadde begge foreldre høyskole, universitet eller tilsvarende utdannelse. Hadde én av foreldrene utdanning fra høyskole, universitet eller tilsvarende utdanning, eller begge foreldre hadde gymnas/videregående, ble foreldrene kategorisert i «Middels utdanningsnivå». Øvrige foreldre ble klassifisert i gruppen «Lavt utdanningsnivå». Foreldrene ble bedt om å krysse ut følgende alternativer for inntak av mat/drikke til og mellom måltid: 1: flere ganger daglig; 2: 1 gang daglig; 3: 3–6 ganger i uken; 4: 1–2 ganger i uken; 5: sjelden eller aldri. Statistisk signifikanstesting var basert på denne inndelingen. Enkelte kostholds-/drikke–variabler ble omkodet til en todeling av variabelen og brukt som avhengige dikotome variabler i regresjonsanalyser. Grunnen til det var at enkelte kostholdsvaner var utbredt blant både norske og asiatiske barn og at det var interessant å undersøke hvorvidt andre uavhengige variabler enn mors innvandringsbakgrunn hadde betydning. «Brusdrikking», «Drikk av sjokolademelk», «Potetgull/andre snacks», «Godteri» og «Kjeks», alle inntak mellom ordinære måltider, ble dikotomisert som sjelden/aldri eller 1–2 ganger i uken [=0], eller ofte som innebar flere ganger daglig, 1 gang daglig og 3–6 ganger i uken [=1]. Når det gjaldt spørsmålet til måltider ble kun «Sjokoladepålegg» på brødskive tilsvarende dikotomisert. Uavhengige variabler i regresjonsanalysene var «Alder» (Gruppe 1: 3 år; Gruppe 2: 5 år), «Kjønn» (gutt eller jente), «Foreldres utdanningsnivå» (som tidligere beskrevet) og «Mors fødeland» (Asia/Norge).

Analysene ble foretatt ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS, versjon 15.0 (SPSS Inc, Chicago IL, USA). Frekvensfordelinger og de ulike krysstabeller ble testet med kji-kvadrat. Prediktorer (uavhengige variabler) for enkelte kostvaner ble testet ved hjelp av bivariat og multivariat logistiske regresjonsanalyse. Signifikant sammenheng ble målt ved hjelp av Odds Ratio (OR) med 95 % konfidensintervall (CI). Grensen for statistisk signifikans ble satt til 5 % (p=0,05).

Demografiske opplysninger etter gruppe

Figur 1 viser hvilken asiatisk bakgrunn barna (n=45) hadde. Førtito prosent hadde pakistansk bakgrunn. I begge gruppene var det noen flere gutter enn jenter, men ikke signifikant flere. Flere andre forskjeller mellom gruppene viste derimot statistisk signifikans; Barna i A-gruppen hadde i gjennomsnitt flere søsken enn de i N-gruppen, og foreldrene hadde lavere utdanning. Mens 53,8 % av barna i N-gruppen hadde foreldre der begge hadde høy utdannelse (høyskole, universitet eller tilsvarende), var det 8,9 % av de asiatiske som hadde tilsvarende. Prosentandelen mødre i jobb var også høyere i N- enn i A-gruppen, særlig når det gjaldt heltidsjobb (55,9 % vs 23,3 %). Gjennomsnittsalderen for mødrene i de to gruppene var derimot tilnærmet lik. De fleste av de asiatiske mødrene (80,0 %) hadde bodd i Norge i mer enn 5 år.

Forskjeller i mat-/drikkevaner og kostholdsmønstre i tidligste barneår

Tabell 1 gir informasjon om ernæring i spedbarnsperioden for barn i A- og N-gruppen.Det var signifikant større andel mødre i A-gruppen som svarte at barnet fikk morsmelkerstatning på flaske eller morsmelkerstatning, kombinert med amming, enn i N-gruppen. Mødrene i A-gruppen opplyste at barna fikk saft/melk på flaske oftere enn barn i N-gruppen etter fylte ett år. Vanen med å smake først på maten før de gav barnet, var utbredt i begge grupper, men mest i A-gruppen.

Matinntak til måltider, inntaksfrekvens

Vel trefjerdedeler (77,8 %) av familiene i A-gruppen og 82,2 % i N-gruppen oppgav at de stort sett spiste middag sammen hver dag. Inntaket av pizza, hamburgere/pølser, fisk, sjokoladepålegg og pasta/ris viste signifikante forskjeller i de to gruppene (p<0,0001), med det høyeste inntaket i A-gruppen. For grønnsaker til måltider hadde derimot norske barn høyest inntaksfrekvens (p=0,034). Når det gjaldt inntaket av pasta/ris, var forskjellen mellom gruppene størst for daglig inntak. Tretti prosent i A-gruppen krysset av daglig eller flere ganger daglig, mot 4,1 % i N-gruppen. Særlig pizza var hyppig forekommende i A-gruppen; fem av 43 (11,6 %) foreldre som svarte ja på om barna spiste pizza, krysset av flere ganger daglig. Logistiske regresjonsanalyser (multivariate) viste dessuten at A-gruppen hadde størst sannsynlighet for å bruke «Sjokoladepålegg» på brødskiven (OR= 3,5; CI: 1,8–6,2). Tabell 2 angir hvor mange barn som inntok ulike matvarer til måltider samlet for kategoriene 1) flere ganger daglig, 2) 1 gang daglig og 3) 3–6 ganger i uken.

Matinntak mellom måltider, inntaksfrekvens

Det var vesentlig oftere konsum av sukker- og fettholdige matvarer (potetgull/snacks, godteri og kjeks) blant barn i A-gruppen enn i N-gruppen (Tabell 3). Forskjellene mellom gruppene var høysignifikante (p<0,0001). Inntaket av frukt mellom måltider var tilnærmet likt i de to gruppene, mens inntaket av grønnsaker i N-gruppen var som til måltider, noe høyere (p<0,005). Basert på logistiske regresjonsanalyser (multivariate) fant man at barn av foreldre med lav utdanning, hadde størst sannsynlighet for brusdrikking (OR: 2,3; CI: 1,7–2,9), spising av potetgull/andre snacks (OR 1,9; CI: 1,5–2,4) og drikking av sjokolademelk (OR: 1,6; CI: 1,2–2,0) mellom ordinære måltider. Tabell 3 illustrerer hvor mange barn som inntok matvarer 1) flere ganger daglig, 2) 1 gang daglig og 3) 3–6 ganger i uken mellom måltider

Type drikke til og mellom måltider, eventuelt til sengs, inntaksfrekvens

Brusinntak, saftdrikking og inntak av sjokolademelk var høyest blant barn i A-gruppen, både til og mellom måltider (Tabell 4). Drikking mellom måltidene viste signifikante gruppeforskjeller (henholdsvis p<0,0001, p=0,005 og p=0,003). Det var også større andel av barn i A-gruppen enn i N-gruppen som hadde med seg melk til sengs (p<0,0001). De asiatiske barna som drakk sjokolademelk, brus eller begge deler (flere ganger daglig, 1 gang daglig og 3–6 ganger i uken) (n=38) til måltid, drakk ofte dette også mellom måltider. Vel 23 % drakk da sjokolademelk, enten en eller flere ganger daglig. Tretten av de 45 asiatiske foreldrene oppga også at de hadde sukker i drikken til barnet. Så mange som 13 barn (28,9 %) fikk søtet teen og 12 barn (26,7 %) melken. I tillegg opplyste 26,7 % (12/45) av foreldrene at barnet ved anledninger hadde fått med seg melk til sengs for å drikke enten i sengen eller etter at han/hun hadde lagt seg. I noen få tilfelle gjaldt det også sjokolademelk. Tabell 4 illustrerer drikkemønsteret til asiatiske og norske barn (flere ganger daglig, 1 gang daglig og 3–6 ganger i uken).

A- versus N-gruppen– ernæring/vaner i tidlige leveår

At en del asiatiske foreldre søtet ulike typer drikke, også melk, var i samsvar med litteraturen på området. Det var også opplysningen om at de oftere gav barnet tåteflaske etter ett-årsalder enn de norske (16, 32). Ved introduksjon av fast føde, smakte også over 90 % av de asiatiske mødrene selv på maten før de lot barnet spise. Hvis det innebar at mødrene da brukte barnets skje, noe som spørsmålet i studien ikke helt klargjør, vil det være stor sannsynlighet for overføring av orale bakterier (33). I motsetning til en kostundersøkelse blant 4-åringer ved Fjell helsestasjon i Drammen (25), gav de asiatiske mødrene i denne studien ikke barna tilleggskost tidligere enn hva norske mødre gjorde.

A- versus N-gruppebakgrunn: Matinntak

Mange av kostholdsfunnene i undersøkelsen fulgte tradisjonell oppfatning av det asiatiske kjøkken. For eksempel hadde mange krysset av daglig og flere ganger daglig for pasta/ris, fisk og grønnsaker. Brusforbruket og inntak av godterier, sjokolade og kjeks var derimot høyt både i N- og A-gruppen. Det er ikke overraskende, for Norge har ett av verdens høyeste forbruk i liter sukkerholdig brus per innbygger, et høyt forbruk av godterier og sjokolade (34) og et høyt sukkerforbruk fra tidlig alder (35). En sammenligning av gruppene viste likevel at A-barna hadde det mest sukkerholdige kostholdet. Spesielt var forbruket av sjokoladepålegg høyt (Nugatti, Sjokade, HaPå). De tydde også oftere enn de norske til mellommålspising av de typer sukkerholdige mat/drikke som ble spurt om i spørreskjemaet. Hyppig sukkerinntak blant barn med innvandrerbakgrunn er tidligere rapportert i litteraturen (36, 37). Hyppige inntak mellom måltider av sukkerholdige, klissete og klebrige matvarer er ekstra bekymringsfullt med tanke på kariesutvikling for denne gruppen. En grunn for det kan være sjeldnere tannpuss blant førskolebarn med innvandrerbakgrunn enn i tilsvarende gruppe i majoritetsbefolkningen (37) og dermed redusert fluorbeskyttelse. Det er også forståelig at foreldre i A-gruppen ikke har tilegnet seg tilsvarende tannhelsekunnskap som norske foreldre som har tatt del i Den offentlig tannhelsetjenesten. Således understreker en artikkel om risikofaktorer for ECC blant barn i Sørøst-Asia hvordan foreldres mangel på kunnskaper fremskynder ECC (19).

En undersøkelse av kostholdsendringer blant innvandrerfamilier fra Sør-Asia etter migrasjon til Oslo, har påpekt at mange familier hadde økt sitt fettinntak etter flyttingen (22). Endringer i kosthold er likevel avhengige av hvor mye den enkelte familie holder fast ved sitt opprinnelige kosthold (38) og hvor mye det opprinnelig kostholdet betyr for identitetsdannelsen (39). Samtidig ser mange innvandrere opp til vestlig kultur og etterligner gradvis vestlig levesett og måltidsmønster (21). Denne studien viste at konsumet av brus, sjokolademelk og av potetgull/andre snacks mellom måltidene var sterkere relatert til foreldrenes utdanningsnivå enn til selve kulturgrunn. I A-gruppen alene derimot var det ikke noen forskjell i frekvens på inntak av grønnsaker mellom de barna hvor begge foreldre hadde høy utdanning (n=23) og de resterende (n=23). Årsaken kan være at grønnsaker inngikk som en naturlig del i det asiatiske kostholdet. Det faktum at brus var så vanlig i A-gruppen (brus mellom måltider: mindre enn halvparten svarte sjelden eller aldri) kan skyldes en relativt lav pris og/eller at tidligere erfaring tilsa at brus var tryggest å drikke med hensyn til bakterier. Vann, derimot, kunne representere sykdomsrisiko. Muligens kunne også språkbarrierer hindre effektiv kommunikasjon av kostholdsinformasjon (17). Det er dessuten dokumentert at enkelte innvandrerforeldre synes det er vanskelig å ta helsefremmende råd på alvor før sykdom er synlig (38). Således kan det være problematisk å forestille seg at karies i melketenner på sikt kan medføre dårlig tannhelse.

Metodologiske betraktninger

Det ble gitt tolketilbud for utfylling av spørreskjemaet, men ingen foreldre takket ja, så svarene er prisgitt foreldrenes språkforståelse. I helsesammenheng er det ikke uvanlig at familier reserverer seg mot å bruke profesjonell tolk fordi de føler det ærekrenkende (6). En annen metodologisk begrensing var at denne undersøkelsen i utgangspunktet ikke var ment å være en ernæringsstudie. Spørsmålene var derfor ikke spesifikt tilpasset et levesett med tanke på asiatisk bakgrunn. Det ble heller ikke spurt om hvordan maten var tilberedt eller hva den inneholdt, slik at pizza for eksempel, kunne fremstå både som sunt og usunt. Minnet til foreldrene og tendensen deltakere har til å tekkes de ansvarlige, må også regnes med blant generelle feilkilder i en undersøkelse som denne (40).

Selv om gruppen A-barn i denne studien er forholdsvis liten, gjenspeilet den i stor grad fordelingen innvandrergruppene fra Asia har i Oslo, hvor barn med pakistansk bakgrunn utgjør majoriteten. Likevel bør man være forsiktig med å tolke kostholdsforskjellene mellom A- og N-gruppene som allmenngyldige for disse gruppene førskolebarn i Oslo. Men med støtte i andre undersøkelser er det rimelig å anta at forskjellene i kosthold mellom disse gruppene eksisterer. Undersøkelsen bidrar også med verdifull og tiltrengt informasjon generelt om småbarns kosthold. Til sist avdekker den et behov for mer forskning som vektlegger betydningen av multikulturelle aspekter ved ernæring. Hvis målet er å utvikle tilpasset informasjonsmateriell og anbefalinger for et bedret kosthold, er det nødvendig med ytterligere kunnskaper. I dagens samfunn blir den tradisjonelle kostholdssirkelen basert på bare typisk norske matvarer/drikke for snever. Et forslag er å analysere næringsinnholdet i matvarerepertoaret i ulike innvandrerpopulasjoner, og deretter lage kulturtilpassede kostholdssirkler for sunn og usunn mat.

Implikasjoner

Målet må være å redusere helseforskjeller ved å veilede familier med asiatisk innvandrerbakgrunn som kommer til Norge, til å velge sunne kostholdsalternativer. Det bør unngås at valgene ensidig baserer seg på norske kostholdsvaner. For å nå slike mål kreves det et multidisiplinært teamarbeid med vekt på kulturforståelse der ernæring, odontologi, medisin og sosiologi spiller på lag. Mødre med barn som ennå ikke er fylt ett år, bør velges som målgruppe, for det har vist seg at mødre da er spesielt åpne for å motta helseinformasjon (41, 42).

Konklusjon

Barn i A-gruppen inntok hyppigere mer sukkerholdige, muligens også mer fettrike mat- og drikkevarer, og hadde oftere inntak av slik drikke/mat mellom måltidene enn barn uten innvandringsbakgrunn. En tredjedel av foreldrene med asiatisk opphav opplyste at de tilsatte sukker til barnas drikke mens vel en fjerdedel opplyste at barnet fikk melk med til sengs.

Enkelte forskjeller i kostholdsvaner som ble avdekket mellom gruppene, hadde sammenheng med forskjellen i utdanningsnivået til foreldrene.

Inntak av sukkerholdige drikker, godterier, sjokolade og kjeks var høyt, så samtlige barn hadde et forbedringspotensial når det gjelder kostholdsvaner.

Studien avdekker et behov for forskning med vekt på det multikulturelle aspektet ved ernæring.