Materiale og metode

I 2007 ble selvadministrerte spørreskjema med 65 spørsmål sendt via post til alle personer født i 1942 i de to svenske fylkene Ørebro og Østergötland og de tre norske fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland. Spørreskjemaet som var utviklet i Sverige, ble oversatt til norsk (15,18). Svarprosenten var 73,1 % (n=6078 av nett populasjon, n=8313) i Sverige og 56 % (n= 4062 av nett populasjon, n= 7248) i Norge. Personer som ikke responderte, fikk påminnelse via brev og nytt spørreskjema tilsendt etter henholdsvis 2 og 4 uker. I Norge fikk prosjektet etisk godkjenning fra Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). I Sverige var prosjektet godkjent i 1991 som en prospektiv kohortstudie fra etiske komiteer i de to deltakerfylkene.

Resultater

Diskusjon

Resultatene i denne undersøkelsen viste at bare en fjerdedel av deltakerne i Sverige og Norge rapporterte tap av mange eller alle egne tenner og at de var misfornøyde med tannhelsen. Størsteparten oppga regelmessig minst årlig bruk av tannhelsetjenester, tilsvarende 84 % i Norge og 82 % i Sverige. Storparten av deltakerne vurderte altså sin tannhelse som god, mens ennå flere rapporterte god helse (Tabell 2). Tilsvarende resultater er funnet i tidligere studier (10,11). I OmniBus-undersøkelsen fra 2004 oppga 9 % at de hadde tapt flere enn 10 tenner. Seksti prosent av disse rapporterte likevel god oral livskvalitet (10). I den foreliggende studien oppga nesten halvparten av norske og svenske 65-åringer (41 % og 43 %) med mange tapte tenner at de var fornøyd med tannhelsen (18).

Sosial variasjon i tannstatus og tannhelse ble observert uavhengig av hvilke indikator for sosial status som ble benyttet. De mest anvendte sosiale indikatorer er utdannelse, inntekt, bosted og yrkesstatus. I den foreliggende studien ble følgende indikatorer for sosial status benyttet: etnisk bakgrunn, utdannelse, sosialt nettverk og røyking. Resultatene viste at tanntap og misnøye med tannhelsen var større blant deltakere med innvandrerbakgrunn sammenlignet med etnisk norske og svenske deltakere. I Norge var det imidlertid ingen signifikant forskjell i tannstatus mellom etnisk norske deltakere og innvandrere etter at andre sosioøkonomiske forhold var trukket inn i analysen. At innvandrere skårer dårligere på tannhelseindikatorer sammenlignet med innfødte er kjent fra tidligere norske undersøkelser blant førskolebarn. Således viste Småtann- undersøkelsen i Oslo at førskolebarn med innvandrerbakgrunn hadde mer karies enn barn med norsk bakgrunn (19). Holst og medarbeidere registrerte at etniske forskjeller i tannhelse også var til stede ved 12- og 18-årsalder (20). Senere undersøkelser av 12–14-åringer i Sverige har også vist forskjell i tannhelse etter etnisk bakgrunn (21). Ettersom etnisk bakgrunn er en sosial markør som opptrer fra tidlig barndom, indikerer den foreliggende studien at sosiale forhold tidlig i livet kan ha innflytelse på tannstatus og opplevd tannhelse i senere stadier av livet.

Det faktum at deltakere med norsk bakgrunn og innvandrere ikke var forskjellige med hensyn til tanntap ved 65-årsalder, kan tyde på en utvikling mot utjevning av tannhelseforskjeller fra barn/ungdom til voksen alder. Undersøkelser fra Sverige viser at tannhelseforskjellene er mindre når ungdom med innvandrerbakgrunn har oppholdt seg i en lengre periode i landet (22). Befolkningen av innvandrere i Norge og Sverige er ikke en ensartet gruppe, men har bakgrunn fra mange forskjellige land. Statistisk sentralbyrå definerer en person med to utenlandsfødte foreldre som innvandrer. I den foreliggende studien er innvandrere definert etter fødeland. Derfor kan mange av deltakerne i kategorien innvandrer være født i vestlige land utenfor Norden. Gruppen er altså svært sammensatt og består av deltakere med vestlig- og ikkevestlig bakgrunn. Sammensetningen i innvandrergruppen er derfor ikke kjent og kan være forskjellig blant deltakere fra Sverige og Norge. Det er følgelig vanskelig å si noe om hvilken betydning ulike sammensetninger i innvandrergruppen mellom de to land kan ha hatt for resultatene.

Variasjonen i tannstatus og tannhelse etter utdannelse er bekreftet i mange studier og blir ofte forklart gjennom forskjeller i materiell levestandard som mat, klær, og bolig (4). De foreliggende resultater bekreftet tidligere studier innen feltet og viste at norske og svenske deltakere med lav utdannelse har større sannsynlighet for tanntap enn de med høy utdannelse. Deltakere med lav utdannelse i Norge har også større sannsynlighet for å være misnøyd med tannhelsen. Nordiske og internasjonale studier har vist at det er færre tannløse og færre med ugunstig tannhelseatferd blant dem med lang utdannelse (2,4). Røykestatus er tett knyttet til tannstatus og opplevd tannhelse både i Sverige og Norge. Personer som røyker hadde dobbelt så høy risiko for tanntap sammenlignet med ikke-røykerne. Røyking er en kjent risikofaktor i vurderingen av den generelle og den orale helsen (23). Røyking er sterkt knyttet til lav sosial status og blir benyttet som en markør for sosial velferd. Nyere studier har funnet delvis støtte for hypotesen om at sosiale forskjeller i tannstatus og tannsykdom er relatert til sosiale forskjeller i tannhelserelatert livsstil (24). Andre studier har ikke funnet støtte for en slik hypotese. Sanders og medarbeidere (25) observerte at sosiale forskjeller i tannstatus bare i liten grad gjenspeiler forskjeller i munnhygieneatferd. Tilsvarende ble observert i den foreliggende undersøkelsen. Forskjeller i tannstatus og opplevd tannhelse var lik etter at bruk av tannhelsetjenester var trukket inn i analysen.

Aspekter ved mellommenneskelige relasjoner kan ha kognitive og emosjonelle virkninger på biologiske og fysiske tilstander. Et eksempel er en antatt relasjon mellom sosialt stress og gingivitt (26). Sosialt stress over lengre tid er antatt å ha en psykososial effekt på flere biologiske prosesser som kan lede til økt disposisjon for sykdom (9). I dag foreligger det et godt empirisk og teoretisk belegg for at det sosiale nettverk har betydning for helsen. I en større levekårsundersøkelse fra USA var følgende forhold av betydning for leveutsiktene; å være gift, å ha nær kontakt blant venner og familie og å være med i grupper/organisasjoner (9). Sammenhengen mellom omfanget av det sosiale nettverk og risiko for å dø av skade og sykdom er også bekreftet i mange andre undersøkelser. Folk med mange nære sosiale kontakter har derfor gjennomgående bedre prognose ved sykdom. Forskere fra Hemil-senteret har undersøkt sammenhengen mellom forskjellige typer psykososiale faktorer og subjektive helseplager og har identifisert sosial isolasjon i forhold til jevnaldrende som en risikofaktor for sykdom blant ungdom (27). I tråd med dette viste den foreliggende undersøkelsen at de som var enslige og oppga begrenset sosialt nettverk, hadde flere tapte tenner, var oftere misnøyde med tannhelsen og brukte tannhelsetjenester mer uregelmessig enn gifte deltakere og deltakere med stort nettverk både i Sverige og Norge.

Regelmessig bruk av tannhelsetjenester var vanlig og har en gunstig effekt på tannstatus og opplevd tannhelse. Deltakere som oppga uregelmessig bruk av tannhelsetjenester, hadde 4–5 ganger større sannsynlighet for å oppleve tanntap og dobbelt så stor sannsynlighet for å være misfornøyd med tannhelsen. Dette funnet reflekterer god tilgjengelighet på tannhelsetjenester i Norden. Samtidig indikerer resultatene at norske og svenske 65-åringer er godt fornøyd med tilbudet fra tannhelsetjenesten. Tidligere studier i Norge har vist at befolkningen er fornøyd med den privatfinansierte tannhelsetjenesten som tilbyr hovedtyngden av tjenester til voksenbefolkningen i Norge (28). Om bruk av tannhelsetjenester fører til god tannhelse og færre tapte tenner er et spørsmål som ikke lar seg besvare ut ifra den foreliggende analysen. Personer med færre tenner er antatt å ha et mindre behandlingsbehov og derved bruker også tannhelsetjenesten mer uregelmessig. Modellene som ligger til grunn for analyse av tannstatus og tilfredshet med tannhelsen forklarte bare en liten del av variasjonen i disse variabler noe som indikerer at mange viktige ulikheter ikke var tatt med i analysene. De foreliggende resultater stammer fra to tverrsnittsundersøkelser. Slike undersøkelser har sin begrensning dersom en ønsker å si noe om kausalitet, om det finnes en årsak-virkning-relasjon mellom de faktorer en undersøker og eventuelt hvilken retning kausaliteten har. I studier fra ikke-vestlige kulturer har en funnet at bruk av tannhelsetjenester henger sammen med tannsykdom og dårlig tannstatus noe som sannsynligvis reflekterer et behandlingsbehov snarere enn uventede effekter av bruk av tannhelsetjenester (29).

Takk

Takk for finansiell støtte fra Tandvårdsenhetene i Østergötland og Ørebro Läns Landsting, Sverige, og tilsvarende støtte fra fylkestannlegene i Akershus, Oppland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland og Nordland.