Siste Nytt Først Ekspertgruppe mot sykefravær Arbeids- og inkluderingsdepartementet har oppnevnt en ekspertgruppe som skal vurdere mulige administrative tiltak for å snu den urovekkende utviklingen i sykefraværet. Anbefalingene fra ekspertgruppen vil være et viktig grunnlag når regjeringen sammen med partene i arbeidslivet over nyttår skal drøfte innholdet i en videreføring av IA-avtalen (IA står for inkluderende arbeidsliv, red.anm.) og eventuelle tiltak for å få ned sykefraværet, sier arbeidsminister Rigmor Aasrud i en pressemelding. Les artikkel
Siste Nytt Først Forebygging og trivsel hindrer sykefravær Helsetrøbbel i 20-årene gir høyere risiko for lange sykemeldinger senere, og fleksibelt arbeidsliv kan øke presset. Funnene stammer fra en svensk studie som har fulgt de mannlige deltagerne i studien over en periode på 30 år. Les artikkel
Siste Nytt Først Foreslår forskningsvekst i 2011 Norges forskningsråd foreslår en budsjettvekst på 1,8 milliarder kroner over statsbudsjetter for 2011. I budsjettdokumentet Store satsinger understreker Forskningsrådet fire felter som bør prioriteres spesielt i 2011. 60 prosent av budsjettveksten bør gå til disse feltene, sier rådet. Les artikkel
Siste Nytt Først Gutter med LKG mer tilfreds Hvert år fødes mellom 100 og 130 norske barn med leppe-, kjeve-, ganespalte (LKG). Nå er den psykiske helsen til barn og ungdom med LKG undersøkt av Kristin J. Billaud Feragen. Den nye forskningen viser at barnas egen opplevelse av seg selv og eget utseende er viktigere enn hvor synlig spalten er for omverdenen. Dette er hovedkonklusjonen i en fersk doktorgradsavhandling ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Avhandlingen er basert på data fra samtaler og intervjuer med 661 barn og ungdommer som er født med LKG og deres foreldre. Les artikkel
Siste Nytt Først Happy Ending Et doktogradsarbeid ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo slår fast at røykeavvenningsprogrammet Happy Ending, basert på moderne atferdspsykologi, mobil- og internettekonologi kan ha god langtidseffekt på røykeslutt, skriver forskningsmagasinet Apollon. Resultatene av en stor undersøkelse foretatt av testinstituttet Synovate viser også at nesten 70 prosent (68,8) av dem som sluttet med Happy Ending fortsatt var røykfrie etter seks måneder. I følge Happy Ending selv har over 1 000 nordmenn sluttet å røyke med programmet. Les artikkel
Leder Sammen er vi mindre alene Samtidig med at vi ønsker hverandre godt nytt år kommer Tidende med årets første utgave, og med det nok et resultat av odontologisk faglig vitenskapelig nordisk samarbeid. For 16. gang. Les artikkel
Presidenten har ordet Etikk på dagsorden Aller først: Godt nytt år ønskes til dere alle! Egentlig burde 2010 være NTFs etikkår. Men siden etikk må stå på dagsorden år, skal jeg i alle fall begynne det nye året med dette temaet. Les artikkel
Forord Tema: Implantologi Vävnadsförankrade implantat Det är en sann ära och glädje att få presentera de nordiska tandläkartidningarnas gemensamma temanummer 2010, som handlar om vävnadsförankrade implantat i bred bemärkelse. Les artikkel
Nordisk tema: Implantologi Implantathistorik Orala implantat ansågs tidigare ha mycket låg lyckandefrekvens och någon utbildning i implantologi meddelades inte av erkända universitet. Detta ändrades genom läkaren Brånemarks upptäckt av osseointegrationen under 1960-talet. Efter inledande djurexperiment opererades den första patienten år 1965. Initialt var de kliniska resultaten inte helt lyckade, något som måste ses mot bakgrund av att operationsrutiner var nyutvecklade och oprövade och av det faktum att många av patienterna hade mycket grav benresorption eller dåliga läkningsbetingelser av andra orsaker. Osseointegrationen blev initialt inte alls accepterad av svensk odontologi, istället följde ett tiotal år med en kraftfull akademisk batalj. Först år 1977, efter det att dåvarande Socialstyrelsen tillsatt en kommitté bestående av tre odontologiska akademiker från Umeå universitet, blev implantatbehandlingen godkänd i Sverige. Implantatverksamheten i de nordiska länderna startade redan under sent 1970-tal, men det var först i och med en internationell konferens i Toronto år 1982, som osseointegrationstekniken fick sitt definitiva genombrott. I dag opererar vi in mer än 100 000 orala implantat årligen bara i Sverige, implantatbehandling har blivit en klinisk rutinmetod för såväl den akademiskt orienterade som den privatpraktiserande tandläkaren. Les artikkel
Nordisk tema: Implantologi Röntgenundersökningen inför implantatbaserad protetisk rehabilitering Sedan metoden att utnyttja osseointegrerade implantat i samband med rehabiliteringen av den tandlösa patienten introducerades, har indikationsområdet vidgats och allt fler och allt yngre personer kommit att behandlas. Detta ställer särskilda krav på att röntgenundersökningarna görs så att stråldosen blir så liten som möjligt, utan att den för planeringen och behandlingen nödvändiga informationen riskerar att förloras. En noggrann klinisk undersökning bildar underlaget för vilken information röntgenundersökningen måste bidra med. Det är inte bara den självklara informationen om tillståndet i det tänkta implantatområdet utan också om förhållandena i ett eventuellt restbett. I dag finns det flera röntgentekniker som kan användas för att beskriva de förhållanden som avgör om implantatbehandling är lämplig och, om så är fallet, möjliga implantatsätens tillstånd och deras förhållande till omgivande anatomiska strukturer. Det senare är viktigt för att minimera risken för allvarliga komplikationer. Les artikkel
Nordisk tema: Implantologi Dental implantatbehandling – pasientvurdering og behandlingsplanlegging Pasientens subjektive behandlingsbehov og forventning må kartlegges tidlig. Sammen med en helhetlig vurdering av den generelle- og orale helsetilstand inklusive røykevaner, legges dette til grunn i den videre behandlingsplanleggingen. En god og helhetlig behandlingsplan oppnås best gjennom samarbeid mellom ulike odontologiske fagdisipliner. Før implantatene settes inn må generell- og lokal oral patologi saneres. Behandling av okklusjonsavvik og justering plassforhold kan også være nødvendig forbehandling. Tilhelte osseointegrerte implantater følger ikke med i kjeveveksten og lar seg vanskelig fjerne. Optimal fikstur-plassering etter avsluttet vekst er derfor en forutsetning for å oppnå et godt behandlingsresultat. Ulike behandlingsbehov, kliniske vurderinger og behandlingsformer belyses gjennom kasustikker. Les artikkel
Nordisk tema: Implantologi Implantatbehandling af den medicinsk kompromitterede patient Litteraturen indeholder ganske mange rapporter om medicinske tilstande som teoretisk set kunne påvirke implantatbehandling. Beskrivelserne har i mange tilfælde været allegoriske, og de seneste års systematiske oversigtsartikler har for mange af tilstandene haft vanskeligt ved at fremlægge egentlig evidens for hvordan tilstandene har påvirket implantatbehandlingen (1,2). Dette skyldes dels stor heterogenitet i patientmaterialet fra de inkluderede undersøgelser, og at mange af de medicinske tilstande kan være vanskelige at vurdere isoleret, idet der er mange interaktioner og baggrundsvariable (1). Les artikkel
Aktuelt fag C-reaktivt protein (CRP) varierer ved forskjellige kroniske lidelser CRP er en generell markør ved inflammasjon, kreft og akutte infeksjoner. Proteinet syntetiseres i leveren, og nivået øker raskt ved inflammasjon. Høyest nivå observeres etter om lag 48 timer, og det faller raskt hvis stimulus fjernes. En CRP-måling blir ofte brukt i klinikken for å måle hvor alvorlig en infeksjon er. En studie blant friske blodgivere viser at mediant normalnivå blant friske personer er 0,8 mg/l og at 10 % har over 3,0 mg/l (1). Les artikkel
Aktuelt Fasttannlegesuksess fortsetter Hvilken betydning har det at samarbeidet mellom offentlig og privat tannhelsetjeneste blir satt i system? Les artikkel
Aktuelt For å lytte og lære Den nyutnevnte helse- og omsorgsministeren var på turné i helsenorge mot slutten av 2009. Da hun kom til Trøndelag ville hun til tannlegen. Les artikkel
Aktuelt Tidende på nett på nytt Fra og med denne utgaven av Tidende, nr. 1 2010 er vi på nettet på en ny måte. Mulighet til å kommentere publisert stoff, egne Tidende-nettnyheter og bannerannonser er det mest synlige av det nye. Samtidig er det papirversjonen av Tidende som fortsatt er vår basis, og også basis for nettversjonen. Les artikkel
Møter Mye status quo Det var i grunnen liten endringsvilje blant representantene på NTFs representantskapsmøte i november. Det meste blir som før, men obligatorisk etterutdanning skal det bli. Les artikkel
Kommentar og Debatt Ny tannhelsepolitikk Så er årets representantskapsmøte over – og som vanlig tok jeg ikke nok mot til meg til å holde et lengre innlegg fra talerstolen. Men, jeg hadde lyst. Synes debatten ikke hadde så få vyer, og at den handlingsplanen eller det policy-dokumentet som ble vedtatt er altfor rundt og uforpliktende. Hvorfor er NTF så redd for å ta standpunkter og stå for dem, uavhengig av hva politikere og politiske partier måtte mene? Skal ikke NTF være en premissleverandør? Foreningen liker å hevde at den er det i en del sammenhenger. Det betyr at man skal og må ha (politiske) standpunkter, og ikke bare komme diltende etter andres tannhelsepolitiske utspill. Jeg har forståelse for at man må tilpasse seg den politiske virkeligheten for å nå frem, men det må ikke gjøre at man ikke engang tør å flagge fornuftige tannhelsepolitiske standpunkter fordi de koster for mye eller fordi man tror at det ikke er politisk vilje til å gjennomføre dem akkurat der å da. Skal man oppnå noe må man ha et litt lengre perspektiv enn stortingsperioder, og jbbe for de sakene en tror på. Les artikkel
Praksisdrift Annonsering av kompetanse har skapt hodebry Fagavdelingen i NTF har fått en del spørsmål om hva de allmennpraktiserende tannlegene som er trygdegodkjente for implantatprotetikk skal kunne kalle seg. Ved oppsett av annonsetekster, skilt og signaturer opplever tannlegene usikkerhet om hvordan kompetansen skal uttrykkes. Les artikkel
Praksisdrift §§§Spør advokaten NTFs advokater får mange spørsmål om praktiske og juridiske problemstillinger fra tannlegenes hverdag. Tidende tar opp enkelte av disse problemstillingene i en egen spalte. Leserne oppfordres til å komme med egne spørsmål som enten kan sendes til redaksjonen eller direkte til Dag E. Reite. Les artikkel
Praksisdrift Avdeling for medlemsrådgivning Medlemsrådgiverne gir råd innen de fleste næringsjuridiske områder samt i arbeidsgiver- og arbeidstakerspørsmål. Nedenfor er medlemsrådgiverne angitt med navn, tittel og hovedarbeidsområde. Alle som er oppført med juridisk medlemsrådgivning, kan veilede om juridiske spørsmål generelt, herunder f.eks. arbeidsrett, husleieavtaler, kontrakter mv. i tillegg til sine særskilte ansvarsområder. Les artikkel
Notabene Justert regelverk og nye takster fra 1. januar 2010 Helse- og omsorgsdepartementet har foretatt enkelte presiseringer i regelverket knyttet til stønad til dekning av utgifter til tannbehandling. Takstene er prisjustert. Endringene vil tre i kraft fra 1. januar 2010. Forskriften til folketrygdloven § 5–6, rundskrivet til forskriften og takstdokumentet vil være tilgjengelig på fra årsskiftet. Helse- og omsorgsdepartementet vil trykke opp «det gule heftet», og heftet vil bli distribuert til landets tannleger og tannpleiere. Les artikkel
Notabene Godt nytt år – og tusen takk Tidendes redaksjon ønsker alle bidragsytere et riktig godt nytt år. Samtidig takker vi alle som i 2009 har skrevet, eller på andre måter bidratt til at vi kan presentere både vitenskapelige artikler og aktualitetsstoff i tidsskriftet. Les artikkel
Notabene Helge Myhre har utgitt hefte Tannlege og fluormotstander Helge Myhre har utgitt heftet Mineraltilskudd er nødvendig, åpen fluordebatt hindres. Heftet har et opplagg på 5 000, og er sendt til 140 norske avisredaksjoner i tillegg til alle de nordiske tannlegetidskriftene. Les artikkel
