Lokalforeningene – stort mangfold og mange oppgaver

Mange medlemmer og tillitsvalgte uttrykte bekymring for foreningsdemokratiet i forkant av fjorårets representantskapsmøte. Hovedstyrets forslag om toårig frekvens for representantskapsmøtet ble møtt med berettiget skepsis, og de synspunktene som ble framsatt, har foreningen sen­tralt tatt til etterretning og tenker å følge opp. Derfor har vi satt lokalforeningenes ve og vel på dagsordenen ved flere anledninger allerede: Førs­te gang på hovedstyrets møte i Tromsø i januar, som inkluderte et ­møte med styret i Troms Tannlegeforening, og deretter på Forum for tillitsvalgte i april. I mellomtiden har det også vært kontakt mel­lom NTF og Oslo Tannlegeforenings styre. Det er store forskjeller lokalforeningene imellom – og det skulle da også bare mangle. De lokale foreningene skal avspeile medlemsmassen over hele landet.

Lokalforeningene har flere hovedoppgaver. De er NTFs lokale ledd, som ved deltakelse i foreningens øverste besluttende organ – representantskapet – velger tillitsvalgte til sent­rale verv og fastsetter foreningens politiske retning, først og fremst gjennom strate­gisk plan, arbeidsprogram og foreningsinterne høringer. De skal også representere NTF og foreningens standpunkter lokalt overfor befolkning, medier og myndigheter. Og de skal ­være NTFs forlengede arm ut til enkeltmedlemmene. Det er først og fremst denne rollen, med fag­lige kurs og so­siale arrangementer, som gjør at vi medlemmer føler oss knyttet til foreningen vår. Og i takt med endringer i samfunnet for øvrig har lokalforeningene fått nye – og store – oppgaver. Jeg har særlig kollegahjelpere og klagenemnder i tankene, med funksjoner som vil bli stadig viktigere, for oss ­både som enkeltpersoner og som stand.

Tilgangen på tillitsvalgte er i perioder vans­ke­lig for de fleste organisasjoner som bygger på frivillig innsats. NTF er i denne sammenheng intet unntak. Vi har ved flere anledninger drøftet ­både rekrutteringen av lokale tillitsvalgte og problemet med mang­lende stabilitet og kontinuitet med Akademikerforeninger, som det er naturlig for NTF å sammenligne seg med. Ett er sikkert: Det finnes in­gen enkel oppskrift på hvordan disse problemene kan løses. Her er det behov for ulike løsninger i de ulike lokalforeningene rundt om i landet.

Etter min Presidenten har ordet i Tidende nr. 4 kom det positiv tilbakemelding fra Statens helsetilsyn. Til­synet er svært fornøyd med det de opplever som god dia­log og ser positivt på NTFs holdning til tilsynsmeldingen som kom i mars. Jeg lar følgende opp­ford­ring gå videre til lokalforeningene: Sørg for å ha god kontakt med det lokale helsetilsynet. En fin tilnærming kan være å invitere Tilsynet til å holde innlegg på et medlemsmøte. Gjennom tosidig kontakt vil man kunne gi innspill og få re­spons tilbake. I mange tilfeller mangler tilsynsmyndigheten kunn­skap om vår litt spe­sielle tjeneste. Minst like ofte er det imidlertid vi som mangler innsikt i Helsetil­synets virksomhet. En etab­lert kontakt vil i mange tilfeller bidra til, på en grei måte, å ­løse saker som måtte dukke opp. Dette kan ­være til hjelp for de lokale foreningsleddene så vel som for enkeltmedlemmer.

­Både hovedstyret og sek­re­ta­ria­tet innser lokalforeningenes behov for støtte og bistand, og vi er beredt til å yte dette så langt vi makter. Kontakten med lokalforeningene kan styrkes på for­skjel­lige måter. Og sekretariatets stab er selvsagt til stede også for lokale tillitsvalgte – om ikke til fri avbenyttelse, så i alle fall til hjelp når behovet er der. I gjeldende arbeidsprogram inngår dess­uten et punkt om å «tilby lokalforeningene sentralisert regnskapsfunksjon». Dette har vi så langt ikke klart å gjennomføre. Men ideen ligger der og kan tas frem igjen senere.

Som nevnt i Tidende nr. 5, øker omgivelsenes trykk for mer offentlig støtte til tannbehandling. Siste nytt er at det er opprettet grupper til støtte for dette kravet på Facebook – en av dem har faktisk over 100 000 medlemmer! I NTF har vi så langt ikke konkludert endelig i spørsmålet om hvordan slik utvidet støtte bør kanaliseres. Det er viktig at vi får mest mulig tannhelse igjen for investerte midler, enten de kommer i form av ­økte tilskudd til Den offentlige tannhelsetjenesten eller via folketrygden. Synspunktene er mange også innen ­våre rekker, om hva som er «den rette vei». Jeg ser fram til en frisk debatt med konstruktivt en­ga­sje­ment – som samtidig bidrar til å vitalisere lokalforeningene ytterligere.