NTFs informasjonsmøte:

Stinn brakke, laber spørrelyst

Årets informasjonsmøte tok for seg fire brennaktuelle temaer. Presidentens håndfaste møteledelse og innledernes solide innsats til tross; fra de tallrike tilhørerne kom det kun ett eneste spørsmål i løpet av den halvannen time som seansen varte.

Dette til tross for at representantene fra hovedstyret var svært klare på at de ønsket tilbakemeldinger. Men kanskje var de altfor klare og tydelige, slik at ingen spørsmål gjensto å stille? Litt rart var det i alle fall, særlig med kritikken fra tidligere møter, der det ikke var satt av nok tid til innspill fra salen, friskt i minne.

Ny politikk på tannhelsefeltet – nye utfordringer for NTF?

Flere av de politiske partiene har foran høstens stortingsvalg signalisert at de vil gi mer penger til tannhelse. NTFs visepresident Inger-Lise Solum Mathiesen slo fast at valgløftene omfattet omtrent halve den voksne befolkningen, noe som innebærer behov for både penger, paragrafer og personell. Ikke minst trengs vilje til prioritering. Regjeringserklæringen er imidlertid på sin side ganske forsiktig på tannhelsens område; se ramme 1.

Både omfanget av et offentlig støttet behandlingstilbud, spørsmålet om hvem som skal få behandling og ikke minst hvordan finansieringen kan skje, vil ha konsekvenser både for offentlig og privat sektor. Som yrkesorganisasjon må NTF hele tiden ha medlemmenes arbeids- og driftsforhold for øye. Foreningen må arbeide for et forutsigbart, tydelig og enkelt system, og dessuten være opptatt av hva som gagner pasientene. Den største utfordringen er i følge visepresidenten fortsatt å finne svar på spørsmålet om hvordan vi skal nå dem som trenger det mest.

Hovedstyret vil be årets representantskap om fullmakt til å arbeide for at dagens organisering av tannhelsetjenesten blir opprettholdt og at NTF skal gå inn for nettbasert prisportal som kan gi publikum bedre mulighet for å orientere seg i markedet. Videre at økt offentlig refusjon for tannbehandling bør trygdefinansieres etter følgende prinsipper:

  • Trygden skal følge pasienten uansett valg av behandler

  • De som trenger det mest skal tilgodeses først og mest

  • Egenbetaling for svakest stilte bør være lav

IT i tannlegepraksis – muligheter, plikter og krav

Myndighetene har bestemt at hele helsetjenesten skal bruke Norsk Helsenett – også tannlegene. HELFO vil sette en tidsfrist for når innsending av direkte oppgjør skal skje nettopp over Norsk Helsenett. For å bruke elektroniske hjelpemidler til journalføring, og spesielt hvis man skal sende pasientopplysninger over nett, må man oppfylle Norm for informasjonssikkerhet. Men Datatilsynet har avdekket at ikke alt står bra til med datasikkerheten i tannhelse-Norge akkurat nå.

Hovedstyrmedlem Jørn André Jørgensen skjønner godt at tannleger med vanlig IT-kompetanse fort kan bli både forvirret og bekymret. Og nettopp derfor, understreket han, er det at NTF har vært med på å sette i gang med prosjekter som skal rydde veien for trygg og enkel bruk av informasjonsteknologiske løsninger i tannhelsetjenesten.

Jørgensen pekte på at det vil være store fordeler knyttet til bruk av IT. Tilgjengelige tjenester i dag er Internett, e-post, betalingstjenester, felleskatalogen, helsebiblioteket, venteromsskjermer osv. Tjenester som snart kommer er: Resept, henvisning og epikrise, timebok på nett, dialogmeldinger, back-up, ASP, nettbasert samarbeid. Og nå testes toveis SMS og oppgjørsmelding til HELFO. Mye er altså på gang, og alle ble oppfordret til å følge godt med på den informasjonen som NTF vil komme med i tiden framover. Ikke minst bør man ha is i magen når det gjelder å investere i spennende, nye løsninger som fort kan vise seg ubrukelige når de pågående prosjektene er fullført. Se ramme 2 for plan om bistand overfor tannlegene.

Obligatorisk etterutdanning: Garantiordning eller skuebrød?

Hvorfor kan det være aktuelt å innføre obligatorisk etterutdanning? Hvordan funger dagens frivillige registreringssystem? Hva viser erfaringene fra Danmark? Hva sier høringsvarene fra lokalforeningene – og hva mener tannlegene? Alle disse spørsmålene tok hovedstyremedlem Hildur C. Søhoel tak i og forsøkte å gi svar på. Det lyktes hun godt med.

Etterutdanning er en av NTFs kjernevirksomheter og som sådan omfattet av betydelig både interesse og oppmerksomhet. Alle mener noe om etterutdanningen. I arbeidet med å strukturere og systematisere NTFs tilbud har temaet obligatorisk etterutdanning dukket opp med stadig kortere mellomrom gjennom de siste tiårene. Helsepersonelloven pålegger tannleger å drive faglig forsvarlig virksomhet. I kvalitetsutviklingens verden skal en plan for faglig oppdatering være nedfelt. Ulike utredninger har resultert i at NTF nå har etablert retningslinjer for tannlegers etterutdanning og et nettbasert registreringssystem. Og i arbeidsprogrammet for inneværende periode er et av punktene å utrede muligheten for å innføre obligatorisk etterutdanning.

En obligatorisk etterutdanning vil medføre mange nye krav til NTF lokalt og sentralt, både av praktisk og prinsipiell karakter. Hvordan kan vi takle disse utfordringene? Etter å ha diskutert saken både på Forum for tillitsvalgte og Forum for etterutdanning i 2009, gikk et høringsbrev ut før sommeren, hvor lokalforeningene ble bedt om å ta stilling til disse punktene:

  • Bør NTF gå inn for obligatorisk etterutdanning?

  • Hvor stort omfang bør eventuelt en slik etterutdanning ha?

  • Bør spesielle fagområder eller særemner prioriteres?

  • Bør det innføres sanksjoner for de som ikke oppfyller kravet, eventuelt hvilke?

Lokalforeningenes tale var klar, selv om det ikke var full enighet på alle punkter. Men det var helt tydelig at organisasjonen nå ser for seg en ordning som er forpliktende for medlemmene, hvor foreningen bidrar som den sentrale etterutdanningstilbyder og slik at NTF-medlemskapet virkelig framstår som et kvalitetsstempel. Det må tilrettelegges et godt og enkelt system for å registrere etterutdanning, og omfanget må diskuteres (i dag har NTF 150 timer på fem år som en veiledende norm). Dessuten må både innhold, emnevalg samt en rekke andre praktiske, administrative og økonomiske forhold utredes nærmere.

Søhoel konkluderte med å vise til at hovedstyret ber representantskapet om å fatte et prinsippvedtak i år, slik at NTF kan bruke den kommende toårsperioden til å klargjøre og tilrettelegge for operativ virksomhet fra et nærmere angitt tidspunkt. Se ramme 3.

Etikk og butikk: Om reklamebestemmelsene i NTFs etiske regler

I 2007 besluttet representantskapet at NTF skulle avslutte alle sine reklameavtaler med industrien. Mange hadde sett seg lei på at publikum knyttet foreningens navn direkte til spesielle produkter og produsenter. Enkelte sa det så sterkt at de skammet seg over foreningen sin. Resultatet ble at NTF ikke lenger har eller inngår nye avtaler av denne typen.

Hovedstyremedlem Helle Nyhuus begrunnet hvorfor det på bakgrunn av dette representantskapsvedtaket ble ansett som nødvendig å lage nye reklameregler som skulle gjelde for enkeltmedlemmet: Verken tannlegestanden eller foreningen kunne leve med en situasjon der denne type avtaler fritt kunne inngås mellom enkelttannleger og industrien. Det ville bare forskyve problemet og skape avtaleordninger helt utenfor de etablerte kontrollsystemene som blant annet NTFs etiske regelverk.

Tannlegenes gode omdømme er ifølge Nyhuus ikke en gave fra folket til standen, men et resultat av godt og langsiktig arbeid fra den enkelte tannlege og bevisst styring av etikken fra foreningens side. Representantskapet 2008 vedtok derfor en tilleggsbestemmelse til de etiske reglenes § 13 Markedsføring m.v. for å kunne håndtere nettopp denne type problemstilling. Imidlertid mener NTFs råd for tannlegeetikk at formuleringen i den nye bestemmelsen ikke dekker de forhold den opprinnelig var ment å håndtere på en tilfredsstillende måte. Rådet har derfor foreslått at ordlyden i bestemmelsen endres. Dette forslaget er støttet av hovedstyret, som nå legger saken fram for behandling på årets representantskapsmøte. Se ramme 4.

Ramme 1

Soria Moria II

Regjeringen vil sikre tilgjengeligheten til tannhelsetjenester og følge opp stortingsmeldingen om framtidas tannhelsetjenester, St meld. nr. 35 (2006–2007). Vi har som mål at det offentlige gradvis skal ta et større ansvar på tannhelsefeltet, og utrede ulike modeller med sikte på at det etableres et tak på hvor mye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling. Vi vil innføre gratis tannhelsekontroll for eldre over 75 år.

Ramme 2

Norsk Helsenett. Tannlegene får hjelp:

  • normen.no – er oppe og går

  • Veileder for tannleger – tidlig 2010

  • Informasjon i Tidende – hele 2010

  • NTFs nettsted – hele 2010

  • Kursvirksomhet – hele 2010

Ramme 3

Hovedstyrets forslag til representantskapet 2009:

NTF vil innføre obligatorisk etterutdanning for sine medlemmer. Ressursbruk og omfang utredes i kommende periode og legges frem for neste representantskap.

Ramme 4

Forslag til revidert § 13, 3. ledd i NTFs etiske regler:

En tannlege må ikke overfor publikum drive produktreklame for medikamenter og forbruksvarer til pasienter eller for utstyr til bruk i tannlegevirksomhet. Faglig omtale av produkter og utstyr i artikler, foredrag o.l. beregnet på allmennheten og uten vinningsøyemed anses ikke som produktreklame. Salg av pasientrelaterte forbruksvarer fra praksis anses ikke som produktreklame.

MortenRolstad