Trygd, IT og sikkerhet

et er mange tannleger som har hatt et heller anstrengt forhold til tenner på trygd. Kompliserte prosedyrer og forhåndsgodkjenning – som ofte gikk flere runder før en endelig avgjørelse kom – var ikke akkurat med på å gjøre oss entusiastiske til ordningene. På grunn av andre prioriterte oppgaver i helse- og omsorgssektoren ble offentlig støtte til tannhelse heller ikke prioritert politisk. Så har det skjedd betydelige endringer i trygdelovgivningen. Forhåndsprosedyrene er nå en saga blott, og oppgjørsordningene er sentralisert og standardisert. Det har lettet vårt arbeid og snudd litt opp og ned på vår kliniske hverdag. Og nå er det i tillegg politisk vilje til å prioritere tannhelse.

Men det hviler noen oppgaver på oss tannleger som det er viktig å få gjort noe med. Denne utgaven av Tidende har en artikkel fra Helseøkonomiforvaltningen, HELFO, som er den instansen som nå tar hånd om oppgjørene. De melder at det gjøres forholdsvis mange feil, og det går derfor en innstendig oppfordring fra undertegnede om at vi må ta oss tid til å føre opp riktige diagnoser og bruke de korrekte innslagspunktene. HELFO ønsker å veilede oss, og de har vært aktive i kurssammenheng, blant annet på landsmøtet. Rådgiverne deres gjør en stor innsats, og nå må vi kjenne vår besøkelsestid til å få lovgivningen og prosedyrene under huden.

En ting er de feil som avdekkes av HELFO. Det er selvsagt bekymringsfullt. En annen bekymring er at enkelte av oss, med trygdens ugreie historie i bakhodet, ikke hjelper pasientene med de rettigheter de faktisk har. Jeg håper det ikke er grunnlag for denne bekymringen. Det vil ikke være bra for tannlegenes omdømme om vi skulle bli avslørt som underforbrukere – like lite som om vi skulle framstå som overforbrukere av trygdens midler.

Forenklede prosedyrer har også en annen side. Tannleger flest sender inn sine krav til HELFO på papir, og dette fører til at papirhaugene hos HELFO blir nesten uhåndterlig. Enda verre kan det bli dersom vi får et nytt politisk vedtak om mer støtte over trygden. HELFO må få gjort noe med dette raskt, og de vil gi oss en forholdsvis kort frist for å få ordnet oppgjør på linje, det vil si via Internett. Så da har selvsagt medaljen en bakside også. Vi blir nødt til å skaffe oss et elektronisk journalsystem som kan kobles opp mot helseforvaltningen. Men før vi kan koble oss til et slikt linjenett, må Normen for informasjonssikkerhet være oppfylt, noe den ikke er i dag.

NTF arbeider for tiden hardt sammen med fylkestannlegene for å få gjort noe med IT-sikkerheten ved elektronisk samhandling i tannhelsetjenesten, ikke minst når det gjelder våre journalsystemer. Dette er svært krevende, men vi har egentlig ikke noe valg. IT-satsingen kommer til å koste både tid og penger for norske tannleger, men vi mener nytten kommer til å oppveie dette allerede på kort sikt. Direkte oppgjør og SMS-varsling er to stikkord. Dette dreier seg dessuten om å oppfylle norsk lov. Datatilsynet har i sine inspeksjoner i vår og sommer pekt på utfordringer innen informasjonssikkerhet som må tas alvorlig.

De tekniske løsningene må komme, og vi har kort tid. Vi skjønner at det haster for forvaltningen, og NTF vil bidra så godt vi kan. Det er ikke ønskelig med midlertidige løsninger. Vi har felles interesser i å få en permanent ordning på plass. På samme vis som vi primært vil drive med klinisk tannlegearbeid, vil HELFO heller veilede og utvikle ordningene enn å bla i papirbunker. Så når vi etter hvert får krav fra tilsynsmyndighetene og fra helseforvaltningen, må vi se positivt på de muligheter som åpner seg. Alt dette må på plass uansett utfallet av høstens stortingsvalg og mulige framtidige politiske vedtak om økt offentlig støtte til tannbehandling. Godt valg!

GunnarLyngstad