Samarbeid for IKT-utvikling i Tannhelsetjenesten (SITT):

Vent til du er sikker

Det er ingen tvil. Tannlegene skal inn på Norsk Helsenett. Utviklingen i den retning går sin gang. Men det vil ennå ta litt tid. Nå er budskapet: Vent til du er sikker – med mindre du er helt sikker.

Jørn André Jørgensen representerer de privatpraktiserende og NTF i SITT. Han ber tannlegene vente litt før de kobler seg på Norsk Helsenett. I mellomtiden gjør prosjektgruppen SITT for å legge alt til rette.

Den 11. og 12. mars arrangerte SITT en nasjonal IKT-konferanse i Tønsberg. Hvor står vi – hvor går vi? lød tittelen og spørsmålet, og mange kom for å få svar på det. Interessen er åpenbart stor. Dessuten var det mange som kom for å kaste lys over de ulike aspektene ved utviklingen av et system for elektronisk kommunikasjon for hele tannhelsetjenesten. En av dem er Jørn André Jørgensen. Han er privatpraktiserende tannlege og over gjennomsnittet oppdatert på IKT. Han er også medlem av NTFs hovedstyre, og representerer foreningen i SITT. Hans melding til den jevne norske tannlege er klar: Ta det med ro, og SITT på gjerdet litt til.

– Hvor langt er prosjektet kommet?

– Forprosjektet, som skal kartlegge behov og utfordringer i forhold til datasikkerhet, tekniske løsninger og standarder er allerede startet, og det ble formelt og endelig vedtatt i et SITT-møte den 4. april. Det skal og må sluttføres innen utgangen av 2009. Fra og med 2009 kjører vi også hovedprosjektet, som heter ELIN-T etter modell av ELIN-K (Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene). T-en i ELIN-T står for hele tannhelsetjenesten. Hovedprosjektet vil bli gjennomført i løpet av 2009 og 2010. Deretter vil vi rulle ut tjenesten til alle tannleger. Etter planen vil dette skje fra slutten av 2010. Det som skal klargjøres i prosjektet er hvordan tannlegene knytter seg til Norsk Helsenett, hva som skal kunne kommuniseres elektronisk, hvordan kommunikasjonen skal foregå og etter hvilken standard. Det siste høres kanskje vanskelig og komplisert ut, men dreier seg ikke om annet enn at vi må ha et felles språk for å kunne forstå hverandre. Slik er det i dataverdenen, og slik har det i grunnen vært i verden til alle tider. Det er ikke annerledes enn at alle som kjenner og bruker det samme språket og det samme alfabetet, også kan kommunisere med hverandre.

Sikkerhet først

Før noen skal eller kan koble seg på helsenettet må de være helt sikre på at sikkerheten er ivaretatt.

– Hvordan vet tannlegene at de har nødvendig sikkerhet?

– Noen vet at de har det, fordi de har satt seg godt inn i det. Andre tror kanskje at de har det, men er ikke sikre, og noen vet rett og slett ikke. Dette er hovedgrunnen til at vi ber tannlegene om å vente litt med å koble seg på. For å sikre at alle blir sikre, kommer vi til å lage et system som vil hjelpe tannlegene med å ivareta sikkerheten, slik at ingen skal behøve å være i tvil.

– Det er utviklet et elektronisk kvalitetssystem og program for legekontor og legevakter som heter TrinnVis, og som særlig ivaretar pasientrettet virksomhet og personopplysninger. Dette er noe vi sannsynligvis vil kunne få hjelp av i vårt arbeid. Vi vil komme med mer informasjon til tannlegene om dette etter hvert, og om ikke så lenge.

– Er det noen tannleger som er oppkoblet på Norsk Helsenett allerede?

– Jeg blir oppkoblet 20. april, og etter det jeg vet, blir jeg da nummer to. Flere er det ikke, så vidt jeg har fått informasjon om. Det er heller ikke så mye nytteverdi i å være oppkoblet ennå. Men det kommer. Dette blir hovedkommunikasjonsåren i nokså nær fremtid. Det er det ingen tvil om.

– Hva koster det å koble seg på?

– Per i dag koster det meg 10 000 kroner for oppkobling, og 1 800 kroner per måned i leie. Inkludert merverdiavgift.

– Det er med andre ord en dyr tjeneste dersom den ikke gir annen nytteverdi enn tilgang til Internett og e-post. Men det er en liten kostnad med tanke på de tjenester vi vil få tilgang til i løpet av bare et par år, avslutter Jørgensen.

SITT-prosjektet er også omtalt i Tidende nr. 3, 2008, s. 174 – 175.

Tekst og foto:
Ellen BeateDyvi