Behandling av pasienter med amalgam-relaterte helseplager

Det er vanskelig å lage gode studier innen et felt som dreier seg om subjektive og generelle helseplager, noe som også ble tydelig i Kunnskapssenterets rapport om helseeffekter av å skifte amalgamfyllinger (4). Ingen enkeltartikkel forteller den allmenne «sannheten».

En artikkel om behandling av personer som har plager som er satt i forbindelse med amalgam, er nettopp publisert (5). Arbeidet er gjort ved universitetsmiljøene i München. Av ca. 1200 aktuelle pasienter endte man opp med 164 som var villige til å delta, hvorav 91 ble inkludert. Undersøkelsesutformingen («design») var basert på tre forsøksgrupper: Gruppe A fikk fjernet amalgamfyllinger på «vanlig» måte; gruppe B fikk fjernet amalgam og fikk i tillegg vitaminer og mineraler (ikke medikamenter), og gruppe C beholdt sine amalgamfyllinger, men deltok i et program i helsefremmende aktivitet (kosthold, trening med mer). Fordelingen av personer i de ulike gruppene ble gjort tilfeldig (randomisert), og gruppene ble også fordelt etter antall amalgamflater. Det ble ca. 30 personer i hver gruppe. Symptombelastningen ble målt med spesielle spørreskjema i opptil 18 måneder.

Resultatene viste, i korte trekk, at gruppene som fikk skiftet amalgam rapporterte færre plager enn før fjerningen. Også de som kun fikk helseprogrammet fikk bedring, og var ikke statistisk forskjellige fra «amalgamfjernings-gruppen». Dette var overraskende for forskerne.

Forfatterne er, med god grunn, forsiktige i sine drøftinger: Det er snakk om få pasienter i hver gruppe, og det er vanskelig å kontrollere for utvalgsskjevheter. De har ekskludert personer med det som kalles «relevante organiske, allergiske eller mentale lidelser», noe som er uklart beskrevet og kan være en svakhet. Studien dekker dessuten en relativt kort tidsperiode, og det kan sikkert ventes flere oppfølgingsrapporter fra denne forskergruppen.

Kvikksølvanalyser hos personer med amalgamplager

En artikkel, som inkluderer noen av de samme forfatterne som ovenfor (6), dreier seg om målinger av kvikksølvverdier i blod og urin både i gruppen som kun fikk helseopplysning, og før og etter amalgamfjerning i de to andre. Hovedfunnene var at det var lite forskjell mellom de ulike gruppene før amalgamfjerning, og at fjerningen reduserte nivåene av uorganisk kvikksølv i blod og urin.

I en beslektet artikkel fra München-gruppen er det publisert data for kvikksølvverdier hos personer fordelt på tre forsøksgrupper (7). Den ene gruppen hadde amalgam-relaterte plager, den andre gruppen hadde amalgam, men ingen plager, og den tredje gruppen besto av friske personer som aldri hadde hatt amalgam. Det ble målt kvikksølv både i blod, urin og spytt. Forsøkpersonene fikk også kelatoren DMPS («Dimaval»), som fanger kvikksølv og som skilles ut i urin. Resultatene viste at bruk av kelator økte urinutskillelsen av kvikksølv, noe som er velkjent (8). Essensen i artikkelen var at man ikke kunne skille mellom friske og syke. Men gruppene med amalgam hadde tydelig høyere verdier av uorganisk kvikksølv i både urin, spytt og blod, sammenlignet med de som aldri hadde hatt amalgam.

Begge artiklene bekrefter at amalgamfyllinger bidrar vesentlig til daglig eksponering av kvikksølv, men at slike kvikksølvmålinger er problematiske i forbindelse med diagnostikk av amalgamrelaterte plager.

Oppfølging av «Casa Piaundersøkelsen» og «New England-studien»

«Casa Pia-undersøkelsen» foregikk i et skolesystem i Lisboa i Portugal der barn fikk tannfyllinger med amalgam og kompositt, fordelt tilfeldig. Den første artikkelen fra undersøkelsene (9) ble publisert i 2006 sammen med en lignende artikkel fra New England, USA (10) i tidsskriftet for den amerikanske legeforeningen (JAMA). Det ble presenteret som at amalgam ikke hadde negativ klinisk effekt på barnas neurofysiologiske ytelser. Artiklene fikk en del medieomtale, og ble diskutert i tidsskriftene. Det er nettopp publisert en oppfølging av New England-studien der man har sett på mulige nyre-effekter (11). Det ble ikke funnet forskjeller i tubulære nyrefunksjons-markører, men et utslag på mikroalbuminuri bør undersøkes videre, ifølge forfatterne.

En ny artikkel fra 2008 (12) omtaler neurologiske målinger fra Casa Pia-undersøkelsene over en 7-års-periode. Artikkelen ble publisert i den amerikanske tannlegeforeningens tidsskrift (JADA), og har ikke fått stor oppmerksomhet, sannsynligvis fordi den i hovedsak bekrefter funnene i den tidligere artikkelen når det gjelder manglende klinisk effekt på neurologiske variabler fra amalgam. Forfatterne utelukker riktignok ikke individuelle effekter, selv om de ikke observerte noen, som de sier.