Nå venter vi på resultatene

Det var verken fullt hus eller stormende jubel i Stortingssalen da innstillingen fra Helse- og omsorgskomiteen om Tannhelsemeldingen ble behandlet den 7. mars. Kommentarene fra representantene som tok ordet under debatten, var, ikke uventet, preget av ros fra regjeringspartiene og kritikk fra opposisjonspartiene. Venstre og Fremskrittspartiet ønsker i utgangspunktet full offentlig finansiering av tannhelsetjenesten og gav uttrykk for dette, mens de øvrige talerne fra opposisjonen kritiserte blant annet mangelen på konkrete og forpliktende tiltak.

Så var heller ikke innstillingen eller selve Tannhelsemeldingen sensasjonell på noen måte. Mediedekningen i etterkant har også vært meget beskjeden. Men for både tannhelsetjenesten og tannhelsepersonellet, så vel som publikum, er meldingen og den bebudede nye loven viktig. Den interesserte leser kan i innstillingen, som ligger på nettet, få en oppsummering av både hovedutfordringene og de tiltak som regjeringen enten vil gjennomføre eller foreslår fulgt opp eller utredet (1).

Hva betyr så dette i praksis? De mer radikale tiltakene, etableringskontroll og generelle nasjonale takster, som ble foreslått i NOU 2005: 11, fikk ikke gjennomslag i regjeringens tannhelsemelding, og turnustjeneste for tannleger ble heller ikke vurdert som aktuelt. Loven og de neste årenes budsjetter vil vise hvilke forslag som vil bli gjennomført. Enkelte tiltak, som forenkling av trygdesystemet, er imidlertid allerede påbegynt, og det er også oppnevnt en arbeidsgruppe i SHdir som skal utarbeide faglige retningslinjer for hvordan begrepet «nødvendig tannhelsehjelp» skal forstås. Det er videre tatt initiativ til å styrke forskning og fagutvikling i tannhelsetjenesten. Tannlegeutdanningen i Tromsø bidrar til flere tannleger, og det er også konkrete planer for nye tannpleierutdanninger og etablering av kompetansesentre. En elektronisk prisportal for tannbehandling vil bli opprettet, og regjeringen er så fornøyd med Tannlegeforeningens klageordning at den blir foreslått å gjelde også for ikke-medlemmer.

Regjeringen vil styrke tannhelse som del av folkehelsearbeidet, og fylkeskommunenes ansvar for tannhelsetjenesten skal utvides. Et eget kapittel er viet styrking av Den offentlige tannhelsetjenesten, og det blir videre understreket at de privatpraktiserende tannlegene utfører viktig helsearbeid og at det er ønskelig å øke deres deltagelse når det gjelder å løse offentlige oppgaver.

Regjeringen har valgt positive vinklinger og forslag fremfor tvang i Tannhelsemeldingen. Det konkrete vedtaket som fikk flertall i Stortinget, dreier seg om tilbud til tortur- og overgrepsofre og en evaluering av ordningen med tannbehandling for rusmiddelavhengige. Og så ble stortingsmeldingen vedlagt protokollen.

Dette betyr en ny giv som forplikter, ikke bare politikerne, men også Tannlegeforeningen og den enkelte tannlege. Utfordringene er mange, nå gjelder det å orientere seg og følge opp de mulighetene som ligger i meldingen, ikke minst når det gjelder å ta i bruk de distriktspolitiske virkemidlene som det legges opp til. Og som forhåpentlig på sikt kan bidra til å rette opp de geografiske og sosiale skjevhetene i dagens tannhelsetjeneste.

GudrunSangnes 

Litteratur