Nylon

Nylon er et syntetisk polymermateriale utviklet på 1930-tallet ved en kondenseringsreaksjon mellom diamid og dikarboksylsyre. Det er et termoplastisk materiale som sorterer under materialgruppen polyamider. Den første kommersielle bruk av nylon var til klær og til bust i tannbørster.

I 1950-årene ble nylon benyttet som et alternativt protesemateriale for pasienter som ikke tålte akrylproteser eller som var plaget med hyppige frakturer i sine konvensjonelle proteser (11 – 14). Det ble aldri særlig populært, fordi materialet hadde en tendens til vannopptak, rask misfarging og ru overflate. Materialkvaliteten er imidlertid blitt forbedret ved å øke lengden på polymerkjedene og ved å tilsette glassfiber (10 – 12).

Nylon benyttes i dag som suturmateriale, kirurgiske membraner, fleksible kirurgiske proteser og som dentalt protesemateriale (12, 15 – 17). Dentale nylonproteser støpes ved ca. 300°C. Da en ikke oppnår noen kjemisk forbindelse mellom akryl og nylon, må tennene forankres mekanisk i protesen. Dette skjer ved at det bores undersnitt i protesetennene. Materialet er vanskeligere å korrigere enn akryl og krever derfor spesialutstyr for justering og polering. Videre oppgir produsent at det ikke skal brukes børster for rengjøring av protesene, da dette kan rue opp overflaten. Dette tyder på at nylon er mindre abrasjonsresistent enn akryl.

Praktiske erfaringer og tidligere studier tyder på at nylon er et materiale med høy grad av teknikkfølsomhet under protesefremstillingen (11, 18). Dersom retningslinjene ikke følges nøye, vil resultatet bli dårlig dimensjonsstabilitet. Personlige uttalelser fra en del tannteknikere viser at det trolig ikke finnes teknikere i Norge som har utstyr og kompetanse til å fremstille nylonproteser. En årsak skal være at utstyr for fremstilling er relativt kostbart. Protesene bestilles derfor fra utenlandsk produsent. De fleste tannteknikerne vi har vært i kontakt med oppga at nylonprotesen er et rimeligere alternativ enn en trådklammerprotese.

Klinisk bruk

Produsentene hevder at nylonproteser kan benyttes som helproteser, partialproteser, midlertidige proteser (spesielt i forbindelse med implantatbehandling), innskutte proteser, bittskinner og kjeveortopediske plater. Materialets fleksibilitet skal være spesielt gunstig der munnhulens morfologi er så endret at bruk av konvensjonelle proteser er vanskelig (19), for eksempel hos cancerpasienter, pasienter med leppe-kjeve-ganespalter eller pasienter med store benutvekster på kjevekammen. Figur 4 viser hvordan nylon kan engasjere store undersnitt ved at det skjæres ut en såkalt retensjonsfinger som plasseres under undersnittet. Videre kan materialet være egnet til barn der det er behov for proteser som en midlertidig løsning i forbindelse med tanntap i fronten, agenesier eller dekkproteser i forbindelse med dentinogenesis imperfecta. De kan ellers være nyttige å bruke under tilheling av vev i estetisk sone i påvente av bro.

Den lave sprøheten vil være en fordel for pasienter som har lett for å knuse eller knekke protesene sine ved at de slipper dem i vasken eller på gulvet. Det er også grunnen til at den benyttes som en estetisk protese til narkomane. Siden disse ofte oppbevarer protesen i lommen, utsettes den for store mekaniske krefter. Protesene kan på grunn av forsterkningene lages tynnere og med lavere vekt enn akrylproteser, noe som kan bidra til økt pasienttilfredshet og aksept. I gerodontologisk praksis kan tidsperspektivet være begrenset og i slike tilfeller kan nylonproteser være et godt alternativ.

Det er ingen tvil om at nylonproteser er penere enn akryl-trådklammerproteser. Dette skyldes først og fremst fravær av metallklammere, men også egenskaper ved basismaterialet. Nylon er translucent og kan lages ganske tynt. Dette medfører at det underliggende vevet lyser igjennom protesematerialet som dermed fargemessig integreres i omkringliggende vev. Nylonmaterialet kan også fremstilles i ulike farger tilpasset slimhinnen til den enkelte pasient (Figur 5).

Det er spesielt viktig at avtrykket har høy presisjon, siden nylonproteser hovedsakelig beror på retensjon i undersnitt, fortrinnsvis på tenner. Produsentene anbefaler alginatavtrykk, da dette oftest vil være nøyaktig nok og gjør sekundæravtrykk med individuell avtrykksskje overflødig. Avtrykket må slås opp umiddelbart. Ved innsetting av protesen skal denne først ligge ett minutt i varmt vann. Oppvarmingen gjør at materialet blir plastisk. Man kan nå tilpasse klammere og eventuelle opplegg til de orale vev. Nylon har «elastisk hukommelse». Det betyr at den formen protesen får i oppvarmet tilstand angivelig beholdes etter avkjøling, til tross for at den bøyes og formes etter bevegelser i munnhulen.

Protesen slutter tett om den marginale gingiva, noe som gjør omhyggelig hygiene viktig. Protesen, tenner og slimhinne må rengjøres grundig morgen og kveld og etter hvert måltid. Forhandlere selger et spesielt rensemiddel til protesene, som anbefales brukt 15 minutter hver dag eller over natten. Det skal ikke brukes børster på protesene da dette kan rue opp overflaten.

Justeringer i form av foring eller utvidelser er komplisert. Vanlig akryl kan ikke benyttes, blant annet fordi dette vil stive av protesen. De myke underforingsmaterialer, «softliners» med adhesiv, kan benyttes midlertidig. I de fleste tilfelle vil det trolig lønne seg å lage en ny protese. Protesen anses derfor lite egnet i forbindelse med immediat-kasus.

Diskusjon

Når nylonprotesene engasjerer undersnitt på tenner, slutter de tett om gingiva og cervicale tannoverflater. Klammerarmene har dessuten stor utstrekning rundt tannen. Dette vil føre til økt ansamling av plakk i kritiske områder og kunne medføre kariesskader på resttannsettet samt periodontale problem ved langvarig bruk (20, 21). En absolutt kontraindikasjon for nylonproteser er derfor pasienter som har dårlig munnhygiene. Et annet mulig problem ved tett omslutning av tennenes lingualflater og ankertennene, er at det ikke er plass for sårpakning rundt gingivalranden hos pasienter som får periodontal kirurgi.

Avtakbare proteser er enten dentalt, dentogingivalt eller gingivalt understøttet. Disse begrepene angir til hvilket vev tyggebelastning overføres. Ved dentogingivalt støttede proteser vil kraften i tyggebelastninger delvis overføres til ankertenner via opplegg og delvis til kjevekam (22, 23). Gingivalt støttede proteser er uten opplegg og vil i sin helhet overføre all kraft til slimhinneunderlaget og kjevekam. I nylonprotesene fremstilles ofte opplegg på tilsvarende måte som med metall, men fleksibiliteten i materialet tilsier at den reelle nytten av slike opplegg vil være liten. Trykkbelastninger i en protese med fleksible opplegg overføres således i praksis i sin helhet til underlaget. Selv om trykkbelastning ikke er eneste faktor som regulerer benresorpsjon, synes det rimelig å anta at kjevekamsresorpsjon akselereres ved langvarig bruk av slike proteser. Stabiliteten på protesen vil dermed avta. Traumatisk påvirking kan gi gnag på slimhinnen under protesesadlene. Når protesen synker på grunn av atrofi av processus alveolaris, vil klammere komme i nærmere relasjon til gingivalranden. Dette kan gi mekanisk skade. De nevnte forholdene kan være problematiske dersom nylonprotesen brukes midlertidig over implantater. Traumatisering av vevet under protesesadelen vil kunne interferere med vevstilhelingen rundt implantatet. Eventuelle justeringer vil gi en ru proteseoverflate mot sårflaten med økt fare for plakkansamling.

Det forhold at nylonproteser i så stor grad overfører belastningene til kjevekam er generelt problematisk ved dobbelsidige friendeproteser. Selv med optimal dental støtte med stive opplegg i metall, må en viss grad av kjevekamsresorpsjon påregnes ved bruk av friendeproteser (22). Uten effektive opplegg, og særlig med elastisk hovedforbindelseselement der lokal belastning i liten grad fordeles til andre deler av proteseunderlaget, må slike skadevirkninger antas å bli særlig store. Dette gjelder spesielt for underkjevekasus. Sistnevnte moment er sannsynligvis også relevant for helproteser, selv om ulempene der er mindre åpenbare enn for partialprotesen.

I følge leverandør kan disse protesene også brukes som «permanente» enkelttannserstatninger, altså i stedet for en bro (Figur 6). Små proteser representerer en risiko for svelging og aspirasjon (23). De bør derfor tas ut om natten og ved måltider.

For pasienter med påviste allergiske reaksjoner mot konvensjonelle akrylproteser vil trolig nylonproteser kunne benyttes. I denne sammenheng skal en imidlertid ha klart for seg vanskelighetene med å stille diagnosen allergisk reaksjon. Som tidligere nevnt er symptomene på en infeksjon av proteseunderlaget og en ekte allergisk reaksjon ganske like (8). Dersom årsaken til pasientens problemer er av infeksiøs art, vil en protese fremstilt av et alternativt materiale ikke kunne løse problemet. Produsentene ønsker for øvrig ikke å opplyse om materialets nøyaktige sammensetning, og derfor er det vanskelig å etterprøve den påståtte mangelen på allergiske reaksjoner. Andre materialer med lite allergene utlekksubstanser er nå tilgjengelige som protesematerialer, f.eks. modifiserte metakrylater, polyuretan- og polyetylenbaserte materarialer (24).

Konklusjon

Fordelen med nylonprotesen er bedre pasientkomfort på grunn av større elastisitet, tynnere design, lavere vekt og forbedret estetikk sammenlignet med konvensjonelle partialproteser. Ulempene er at gingivalranden dekkes av protesebasis og dette vanskeliggjør renholdet. Protesen har ikke adekvate opplegg og er fleksibel. Disse faktorene gjør at protesen kan synke på kjevekammen, med økt risiko for periodontal skade og karies i resttannsett. Slike proteser bør derfor bare benyttes som en midlertidig erstatning i påvente av en mer permanent løsning eller hos pasienter med resttannsett som skal ekstraheres om kort tid, for eksempel hos eldre for å lette tilvenning til en helprotese.

Takk

Takk til professor emeritus Einar Berg for gode innspill og til studentene Lene Nygård Holtan og Nina Skjold-Andreassen for innsamling av litteratur og produktinformasjon.