Hypnosis and communication in dental practice

I følge redaktørene er boken «skrevet av tannleger for tannleger og hele tannhelseteamet.» Redaktørene er engelske tannleger som i mange år har brukt hypnose som en del av sitt repertoar i pasientbehandlingen. Som tittelen viser, handler boken om hypnose, men også mye om klinisk kommunikasjon, der hypnose er presentert som et naturlig supplement på linje med sedasjon.

Del 1 omhandler historikk, definisjoner og teorier, fra hypnose første gang ble beskrevet av en lege i Skottland i 1843, via et mangfold av mer eller mindre mystiske forklaringer og fram til i dag. Ifølge forfatterne er hypnose i dag blitt: «et redskap for medisinske og dentale intervensjoner for å bidra til avslapning og reduserte spenninger, som et tilskudd til anestesi og sedasjon».

Del 2 omhandler hypnose og pasientkommunikasjon. «One aim of the use of hypnosis in dental treatment is to increase the patient’s own control over their thoughts, feelings and behaviour.» Forfatterne gir dette eksempelet som svar til pasienter som vil vite hva hypnose er: «Hypnose er en trygg, naturlig prosess, som kan minne om vanlig dagdrømming eller å bli «oppslukt» av en bok eller film». I hypnose er det vanlig å føle seg fysisk avslappet og komfortabel, og de fleste beskriver det å være hypnotisert som en behagelig opplevelse.» Denne delen inkluderer et godt kapittel om kommunikasjon, med 21 referanser.

Del 3 og 4 handler om hvordan selve hypnosen utføres og inneholder egne kapitler om selvhypnose, og også om hvordan teknikkene kan redusere blødning og frekvens av aftøse slimhinnelidelser. Det antas at en mulig forklaring er at hypnose reduserer stress. Det mangler kontrollerte kliniske studier.

Del 5 og 6 beskriver hypnose som et hjelpemiddel innen forskjellige former for psykoterapi, og som redskap i behandling av smerte, frykt og angst. Videre omtales hypnose som hjelpemiddel i behandling av bruksisme, brekninger og endring av vaner som fingersuging, neglebiting og røykeavvenning, men også her er det mangel på kontrollerte studier.

Del 7, et eget kapittel, omhandler bruk av hypnose på barn: «Studies indicate that in general children make good hypnotic subjects.» Hypnose beskrives her som et utmerket supplement i forbindelse med forskjellige former for sedasjon, først og fremst er det et godt supplement i innledningen av sedasjonen, men også som et generelt alternativ til sedasjon for barn som vegrer seg.

Et appendiks tar for seg temaer som etiske betraktninger, kontraindikasjoner, trening i bruk av hypnose og krav til kvalifikasjoner.

Boken inneholder ingen illustrasjoner, men de fleste kapitlene beskriver mange klinisk relevante kasus, og det er til sammen 200 referanser til anbefalt litteratur.

Forfatterne legger vekt på å avmystifisere temaet hypnose, og på at hypnose ikke er en terapi i seg selv, men et supplement til andre behandlingsformer. Boken beskriver da også et stort antall kasus som viser at hypnose kan redusere spenninger, angst, uro og smerter, og at det derved er et godt supplement i pasientbehandlingen. Kontrollerte kliniske studier mangler, og forfatterne gir selv en god konlusjon: «Clinical studies of the effectiveness of hypnosis are becoming more common, but there is still a need for more, well-controlled clinical trials in all areas, particularly in dentistry.»

Boken kan anbefales til alle som generelt er interessert i klinisk kommunikasjon, og spesielt for de som vil ha mer kunnskap om hypnose.