Leder Det autoriserte tannhelseteamet Da helsepersonelloven trådte i kraft i 2001, fikk også tannhelsesekretærer, tannpleiere og tannteknikere autorisasjon som helsepersonell. En autorisasjon skal sikre at utøveren har de nødvendige kvalifikasjoner for yrket, og hovedformålet er å ivareta pasientens sikkerhet. Med autorisasjonen følger et selvstendig og personlig ansvar for å utføre arbeidsoppgavene forsvarlig og for å holde seg faglig oppdatert, men også for å avstå fra å gi helsehjelp på områder der man ikke har kompetanse. Autorisasjonen, som gis etter en bestått, nærmere spesifisert utdanning, medfører at de respektive yrkestitler er beskyttet, dvs. at personer uten autorisasjon ikke har adgang til å bruke tittelen. For tannpleiere dreier dette seg om godkjent tannpleierutdanning, for tannteknikere er det eksamen fra høgskole eller svennebrev (frem til 2008) som gjelder, og for tannhelsesekretærer er det vitnemål fra den treårige utdanningen i videregående skole eller en nærmere spesifisert praksistilknyttet overgangsordning. Den siste gjelder frem til 1. januar 2008.* Les artikkel
Presidenten har ordet Vår trygdepolitikk ligger fast NRKs «Her og Nå» hadde fredag 12. januar et innslag om trygdefinansiert tannpleie. I innslaget ble det framsatt utsagn som kunne oppfattes som om NTF går inn for full trygdefinansiering av tannhelsetjenester. Den observante lytter kunne dermed få inntrykk av at foreningens holdning er endret. Det er den ikke. Det var redaksjonens presentasjon som var unøyaktig. Les artikkel
Fagartikkel Kan bruk av triklosanholdige produkter bidra til utvikling av resistente bakterier? Triklosan er et mye benyttet baktericid med et bredt antimikrobielt spekter. Triklosan inkorporeres i mange forbruksartikler og personlige hygieneartikler for konservering og for antibakteriell effekt. På bakgrunn av en risikovurdering av mulig resistensutvikling i sykdomsfremkallende bakterier ved bruk av triklosan, ba Mattilsynet i 2005 EU-kommisjonen forby stoffet i kosmetiske produkter som for eksempel tannpasta. EUs vitenskapskomité for forbrukerprodukter vedtok i oktober 2006 å stille seg avventende til et eventuelt forbud. Les artikkel
Fagartikkel Snusbruk og holdninger til snus Formålet med den foreliggende undersøkelsen var å kartlegge utbredelse av snusbruk og å avdekke motivasjonsfaktorer som ligger til grunn for beslutningen om å bruke snus i fremtiden. Spørreskjema med 54 spørsmål ble besvart av 858 studenter på Ex.phil.-studiet ved Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole høsten 2004. Andelen som rapporterte av snus, var 16 % og 1 % hos henholdsvis mannlige og kvinnelige studenter. Beslutningen om å bruke snus var sterkest knyttet til holdninger både hos menn og kvinner, mens opplevd sosialt press og atferdskontroll hadde mindre betydning. Hos menn var nåværende røyking en risikofaktor for fremtidig snusing. Brukere av snus mente i større grad enn ikke-brukere at snus kan kontrollere stress, vektøkning og nikotinsug. I det forebyggende arbeidet bør man konsentrere seg om å dempe de opplevde positive konsekvenser som forbindes med snusing samtidig som man vektlegger sykdomsrisiko. Les artikkel
Spør NIOM Valg av adhesivsystem til komposittfyllinger Bruk av dentale adhesivsystemer er et viktig trinn når resinbaserte materialer benyttes til fyllingsterapi (og sementering). Hensikten med adhesivsystemet er å øke retensjonen mellom materialet og tannen. Spesielt har binding til dentin stått sentralt i produktutvikling og markedsføring. For å få en velfungerende binding til dentin må bindemiddelet dels trenge inn i dentinoverflaten som er hydrofil, dels binde seg til resinmaterialet som er hydrofobt. Produktet må derfor ha en kompleks kjemisk sammensetning. Dette problemet har fabrikantene løst på ulike måter, og på markedet finnes en rekke produkter som til dels baserer seg på forskjellige tekniske prinsipper. Les artikkel
Aktuelt Mot sammenslåing i Bergen I februar skal universitetsstyret i Bergen fatte endelig vedtak i saken om sammenslåing av det medisinske og odontologiske fakultet. Mange både ønsker og regner med at det blir sammenslåing. Andre spør seg hvorfor det haster og mener det er feil å fatte vedtak før klinikkens fremtid er avklart. Les artikkel
Aktuelt Mot økt status for tannhelsesekretærene? Lederen for det nystiftede Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) er opptatt av at tannhelsesekretæren skal være en likeverdig, motivert og interessert medarbeider i tannhelseteamet. Dette må først og fremst skje gjennom utdanningen, mener Gerd Bang-Johansen og etterlyser engasjement fra tannlegenes side. Les artikkel
Aktuelt Stor utvikling på den tanntekniske siden Tannteknikerne la en klar strategi for ti år siden. De skulle bli helsepersonell med autorisasjon og utdanning på høyskolenivå. Det har de fått til. Neste steg skulle være å få orden i rekkene, og kvalitetssikring internt. Der er de kommet langt på vei. Nå gjelder det å gjøre dette viden kjent. Les artikkel
Aktuelt Har du fått de beste betingelsene? De tar sjansen på å kalle den markedets råeste totalpakke innen bank og forsikring. Det er antagelig ingen råtjangs av DnB NOR-konsernet, som inkluderer Vital Skade, Vital Forsikring, Cresco og Postbanken. Er du allerede kunde i DnB NOR-konsernet: sjekk at du har fått alle fordelene. Det kan være lønnsomt. Som medlem av Tannlegeforeningen skal du ha DnB NOR-konsenets beste betingelser. Les artikkel
Aktuelt Alt under ett tak i Trondheim Spektrum Med 10 års mellomrom er NTFs landsmøte blitt lagt til Trondheim, og i år inviteres vi igjen til trønderhovedstaden. Sør-Trøndelag Tannlegeforening er i gang og har oppnevnt åtte av sine medlemmer som ansvarlige for hver sin del av arrangementet. Ekspresident i NTF og nestoren blant disse «ansvarspersonene» er Turid Seime som står i spissen for markedsføringen. Les artikkel
Kommentar og Debatt Pasientinformasjon – den moderne tannleges dilemma NTF mottar nesten daglig henvendelser fra pasienter som spør om hva som er inkludert i et behandlingstilbud hos tannlege. Spørsmålene er av slik karakter at det kan være betimelig å minne norske tannleger om at tidene forandrer seg. Les artikkel
Kommentar og Debatt Hiv/aids: tannhelsesekretæren må også kjenne diagnosen Som autorisert tannhelsesekretær i en privat solopraksis, reagerte jeg på artikkelen «25 år er gått. Og det er ikke lettere å leve med hiv: Mens stadig flere smittes» som stod i Tidende nr. 1, 2007. Der uttalte Inger-Lise Hognerud, som er juridisk konsulent i medlems- og interesseorganisasjonen HivNorge, blant annet at hun ikke anbefaler hivpositive å melde fra til «kontorpersonalet» om sykdommen sin. Jeg regner med at hun mener tannhelsesekretærene. Les artikkel
Kommentar og Debatt Mange har negative erfaringer med å være åpne om hivstatus Vi viser til innlegg fra Gunhild A. Eriksen. Først og fremst må vi beklage feil bruk av profesjonstittel. Vi tar dette til etterretning. Les artikkel
Kommentar og Debatt Defensiv kariesbehandling I forrige nummer av Tidende (nr. 2, 2007) hadde Gimmestad og Holst en opplysende og nyttig artikkel om endring i behandlingskriteriene for karies blant ungdom i Oslo. Basert på funn om at en mindre andel av karieslesjoner i dentin ble behandlet med fyllingsterapi i 2004 enn i 1996, konkluderer forfatterne med at «trenden med mer defensiv behandlingsstrategi varer ved». Vi er forundret over begrepet defensiv strategi fordi vi mener at karieslesjoner som ikke fylles ikke passivt, skal overlates til sin egen skjebne. Det kan hende at dette kun bunner i uenighet om ordvalg, men vi benytter likevel anledningen til å forklare hvordan vi underviser dagens studenter om dette. Vi tror at en mer offensiv strategi overfor initiale karieslesjoner, i tråd med det som har vært undervist ved fakultetene de siste 10 – 15 årene, har ført til at det legges færre fyllinger. Allerede for 40 år siden gjorde Backer-Dirks (1) grunnleggende observasjoner da han fulgte 90 barn fra de var 7 til de var 15 år. Om lag halvparten av «white-spot lesions» som ble registrert bukkalt på 1. molar i overkjeven, var tilhelt og kunne ikke påvises ved 15-års-alder. Andre undersøkelser (2) har vist at fluor reduserer sjansen for at begynnende karies utvikler seg videre. Undervisningen på fakultetene bygger på kunnskapen om at initiale karieslesjoner kan reverseres, stanses eller at progresjonen hemmes ved aktiv målrettet innsats fra klinikeren og/eller pasienten. Terapien rettes mot det enkelte kariesangrep (interseptiv kariesterapi) som består av lokal fluorbehandling og instruksjon i plakkfjerning. Dette i motsetning til forebyggende tiltak som er mer generelle og skal hindre karies i å oppstå. Fyllingsterapi anbefales bare når man antar at lesjonen har nådd «the point of no return». En vanlig betraktning er at lesjoner som progredierer i dentin har nådd dette punktet. Mindre alvorlige lesjoner behandles med interseptiv kariesterapi (offensivt) og ikke bare passiv observasjon (defensivt). Grunnlaget for behandlingsbeslutningen er bl.a. gode bitewings over tid. Forhåpentligvis har vår undervisning bidratt til trenden som forfatterne har funnet. Les artikkel
Kommentar og Debatt Defensive behandlingskriterier Vi takker for at dere har lest artikkelen så grundig. Les artikkel
Kommentar og Debatt Torgersen-saken: Siste ord er ikke sagt Tannlege Torbjørn Guldseths ensidige innlegg foranlediger bare noen korte bemerkninger fra min side. Les artikkel
Praksisdrift Inkasso Artikkelen gir en oversikt over hvilke regler som gjelder dersom en tannlege ønsker å inndrive et krav mot en pasient som ikke har betalt en regning for tannbehandling. Artikkelen fokuserer særlig på inkassolovens regler om inndrivning av utestående pengekrav. Vær oppmerksom på at dersom pasienten har protestert mot ditt krav, kan du som utgangspunkt ikke inndrive kravet ved ordinær inkasso. Les artikkel
Praksisdrift §§§Spør advokaten NTFs advokat får mange spørsmål om praktiske og juridiske problemstillinger fra tannlegenes hverdag. Tidende tar opp enkelte av disse problemstillingene i en egen spalte. Leserne oppfordres til å komme med egne spørsmål som enten kan sendes til redaksjonen eller direkte til Knut S. Kjølstad. Les artikkel
Notabene Ny «Hedmarksundersøkelse» I 1950 undersøkte kjeveortopeden Stein Erik Telle alle førsteklassinger i Hedmark fylke, og tok blant annet fire tannbilder av hvert barn. «Barna» er nå i 60-årsalderen, og ingen eller svært få av dem har hatt tannregulering. Professor Rolf E. Berg, som er prosjektleder for en ny studie i regi av Universitetet i Oslo, har nylig sendt ut invitasjon til et utvalg på ca. 200 av dem som ble undersøkt i 1950. Han ønsker å intervjue dem om deres forhold til sine tenner og hva de eventuelt ikke er fornøyd med, foreta en enkel undersøkelse og ta bilder av munn og tenner. Les artikkel
Notabene Akademisk studieforbunds kurs Akademisk studieforbund holder følgende kurs våren 2007: Les artikkel
Notabene Tidendes forside Lengdesnitt av tannrot fra Australopithecine fossil hominid funnet i Kobi Fora, Kenya. Snittet er fotografert i polarisert lys. Alveolarben, periodontalligament, cement og dentin er godt bevart tiltross for at kjeven har ligget i jorden i 1,6 millioner år. Foto: Randi Furseth Klinge og M. Christopher Dean. Les artikkel
Notabene Alvorlige tilsynssaker Statens helsetilsyn behandlet 251 saker i 2006. 70 personer mistet sin autorisasjon som helsepersonell, mot 56 i 2005. Av disse var tre tannleger. Det er samme antall som i 2005. Samtidig ble det gitt advarsel til fire tannleger i 2006, mot seks i 2005. Les artikkel
Notabene Luftinnblåsing i halsområdet Det medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine har en spalte som heter «Images in clinical medicine». I nummer 2 i 2007 handlet det om en 47 år gammel kvinne med diabetes som ble akuttinnlagt på et sykehus i Baltimore med svelgproblemer, brystsmerter og følelse av å ha noe i halsen. Tidligere på dagen hadde hun fått utført endodontisk behandling. Symptomene ble først tilskrevet allergisk reaksjon på lokalanestesien. På sykehuset ble det registrert krepitasjon (knitrende lyd) ved palpasjon, og halsrøntgen viste luftinfiltrasjon i vevet foran halsvirvlene, helt ned til mediastinum. Det ble antatt at dette var forårsaket av bruk av høyhastighetsbor ved bløtvevsområdet bak i munnen, slik at at luft hadde blitt blåst inn i vevet. Forfatterne påpeker denne faren, spesielt ved arbeid i og ved underkjevens visdomstenner. Pasienten ble nøye overvåket og ble helt frisk. Les artikkel
Notabene Skarp kritikk mot City Dental Det svenske Tandläkartidningen skriver i sitt nr. 1, 2007 at lavprisklinikken City Dental i Stockholm har fått skarp kritikk av Socialstyrelsen for sin journalføring. I saken heter det at City Dental bryter pasientjournalloven ved å føre journal på engelsk. I følge svensk lov skal journaler føres på svensk og ikke noe annet språk, har myndighetene påpekt overfor City Dental. Socialstyrelsen har gransket et stort antall journaler ved klinikken der flesteparten av de ansatte tannlegene kommer fra Polen. Det sies at visse deler av informasjonen i journalene oversettes til svensk av tannhelsesekretærene, mens fritekstdelen skrives på engelsk. Dette skal ikke forekomme, sier Socialstyrelsen, med begrunnelse i pasientsikkerhetsrisikoen forbundet med at behandleren fører journal på et språk han eller hun ikke fullt ut behersker. Staffan Blom i den svenske Socialstyrelsen påpeker også at det er viktig at pasienten selv skal kunne lese journalen. Utover kritikken mot journalene påpeker Socialstyrelsen andre svakheter ved City Dentals virksomhet, blant annet at det mangler valideringsprotokoll for autoklav, svensk bruksanvisning for panoramarøntgen og fortegnelse over hvilke bruksanvisninger som finnes ved klinikken. Dog konstaterer man at lokaler og utstyr er vel tilpasset virksomheten, og at hygienerutinene er velutviklet. Les artikkel
Notabene City Dental vil åpne tannklinikk i Oslo Den svenske lavprisklinikken City Dental planlegger å åpne en ny stor klinikk i Oslo. I en pressemelding sier de atde i løpet av vel ett år har vokst til å bli Sveriges største tannklinikk, med mer enn 75 ansatte, og at prisene ligger 50 prosent lavere enn ellers i den svenske tannhelsetjenesten. De sier også at City Dental i løpet av ett år har behandlet mer enn 20 000 fornøyde pasienter, og at hemmeligheten bak fremgangen er ny stordriftstenkning i kombinasjon med at noen av tannlegene er selvstendig næringsdrivende fra Øst-Europa. Les artikkel
Notabene Gidder ikke bruke tanntråd Tannhygiene assosieres først og fremst med tannbørsten, sier Lene Thorsen i Synovate MMI til VG Nett. Hun har gjennomført en undersøkelse for Jordan, der de har spurt om grunnene til at folk ikke bruker tanntråd. Undersøkelsen viser at begrunnelsen for ikke å bruke tanntråd stort sett er gjennomgående: Det oppleves som kjedelig, tidkrevende og i mange tilfeller unødvendig. Les artikkel
Notabene Miljøvernmyndighetene vil forby kvikksølv i produkter Statens forurensningstilsyn (SFT) foreslår et generelt forbud mot bruk av kvikksølv i produkter fra 1. juni 2007. Forbudet vil også omfatte nye amalgamfyllinger. Tidsbegrensede unntak foreslås for enkelte bruksområder ut 2010. Les artikkel
Notabene Krav om opptjening av pensjonspoeng i studietiden Tre av fire nordmenn mener nå at studenter bør få pensjonsopptjening under utdannelsen. I Sverige og Finland har de slike ordninger. Det er vel ingen grunn til å tro at Norge har dårligere råd, men det virker som det henger igjen en holdning om at «kunnskap er lønn nok i seg selv». Les artikkel
Notabene Nordmenn positive til bioteknologi Aldri tidligere har så mange nordmenn vært positive til bioteknologi, viser en ny undersøkelse, der det kommer frem at 60 prosent av Norges befolkning mener bioteknologi vil forbedre vår tilværelse, mens 15 prosent mener det motsatte. 25 prosent svarer vet ikke, eller at bioteknologi ikke har noen virkning. Nordmenn er med dette blitt mye mer positive til bioteknologi i løpet av få år; i 1999 var 32 prosent positive og 36 prosent negative. I undersøkelsen er respondentene også spurt om partitilhørighet. Det viser seg da at velgerne til Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er svært positive til bioteknologi, mens annenhver SV-velger er positiv. Mest negative er velgerne til Kristelig Folkeparti. Sammensetningen av regjeringen består av partier med velgere som er blant de mest positive og de mest negative til bioteknologi. At det er kontroversielt og vanskelig å lage kompromisser, er ikke underlig, sier professor Torben Hviid Nielsen ved Universitetet i Oslo, som har utført denne og en rekke tidligere befolkningsundersøkelser om holdninger til bioteknologi i Norge og i Europa. Les artikkel
