Leder Fusk i forskning – ett år senere Lederen i Tidende nr. 1 i fjor tok utgangspunkt i en internasjonal forskningsskandale som blant annet endte med at den sørkoreanske stamcelleforskeren Woo Suk Hwang i januar måtte trekke tilbake artikler publisert i det kjente tidsskriftet Science. Lederen, kalt «Fusk i forskning», ble avsluttet med at vi i Tidende ikke hadde hatt saker der det var avslørt uredelighet. Lite ante vi at temaet i denne nyttårslederen skulle komme til å prege hele 2006. Den ble publisert praktisk talt samtidig med at vi i Norge fikk vår egen store «fusk i forskning»-sak, som også Tidende ble berørt av. Sudbøsakens alle sider er mer enn tilstrekkelig dekket i både internasjonale og norske medier i løpet av dette året, så den skal jeg ikke gå nærmere inn på her. Saken fikk sin endelige avslutning den 19. desember 2006, da ble Sudbøs doktorgrad underkjent av Universitetet i Oslo. På grunnlag av dette trekkes tre artikler av Sudbø og Sudbø og medforfattere i dette nummeret av Tidende (se side 50). Les artikkel
Presidenten har ordet Godt å være i gang igjen I slutten av november gikk representantskapsmøtet 2006 av stabelen. For det sittende hovedstyret var dette en slags eksamen, og det er mitt bestemte inntrykk at vi besto den med god margin. Sakslisten for representantskapet – NTFs høyeste organ – var denne gang preget av viktige tilpasninger og ajourføringer av foreningens regelverk og vedtekter. Selve møtet er beskrevet annet sted i Tidende. Det kanskje aller viktigste var å få på plass en ny strategisk plan for perioden 2007 til 2010. Denne vil danne grunnlaget for to påfølgende arbeidsprogram, som vil bli behandlet på representantskapsmøtene i henholdsvis 2007 og 2009. Saken hadde i forkant gjennomgått en inngående behandling i organisasjonen, noe som forhåpentligvis både har ført til engasjement lokalt og til at den endelige planen blir et godt og tjenlig redskap for foreningen. Les artikkel
Tema: Ortodonti Forord En ortodontisk behandling foregår i samspill mellom allmenntannlegen og ortodontisten med medarbeidere. I noen tilfeller er også andre odontologiske spesialister og helsearbeidere inkludert i dette samspillet. Hensikten med det foreliggende temanummeret har vært å diskutere allmenntannlegens rolle i denne virksomheten, og å peke på områder der allmenntannlegens medvirkning er viktig for at tjenesten skal fungere til beste for pasientene. Les artikkel
Tema: Ortodonti Hvem gjør hva innenfor ortodontien? Ortodontisk behandling er ulikt organisert og finansiert i de nordiske landene, og fordelingen av arbeidsoppgaver mellom ortodontist, allmenntannlege og annet tannhelsepersonell varierer også. Hensikten med denne oversikten er å gi en kort beskrivelse av den nordiske utdanning, bemanning og behandling i et europeisk perspektiv som bakgrunn for en diskusjon om allmenntannlegens og resten av tannhelseteamets oppgaver i samarbeidet med ortodontisten. Les artikkel
Tema: Ortodonti Tidig ortodontisk behandling i Finland – varför, när och hur? I Finland är tidig ortodontisk behandling vanligt. Syftet är att minska framtida behandlingsbehov samt att reducera omfattningen av behandling som trots allt måste ske senare. Här ges en översikt över de vanligaste behandlingsalternativen. Les artikkel
Tema: Ortodonti Oral rehabilitering av barn Noen av de største utfordringene i tannlegers behandling av barn knytter seg til skader etter traumer og utviklingsforstyrrelser. Oral rehabilitering av barn representerer særlige utfordringer fordi terapeutisk intervensjon utføres i et område der det skjer store forandringer gjennom ansiktsvekst og dental utvikling. Etablering av normal morfologi og funksjon ved komplekse tilstander krever vanligvis et samarbeid mellom allmenntannlege og tannleger med spesialkompetanse for å nå et tilfredsstillende resultat, og ortodontisten vil ofte være en naturlig deltaker i det interdisiplinære team. I tillegg til at ortodontisk terapi kan bidra til et forbedret totalresultat av behandlingen, kan ortodontistens kompetanse innen ansiktets vekst og utvikling komme til nytte ved behandlingsplanlegging. Hensikten med denne artikkelen er gjennom eksempler å vise betydningen av tverrfaglig samarbeid og ortodontiens plass i oral (re)habilitering av noen komplekse tilstander hos barn. Les artikkel
Tema: Ortodonti Hälsorisker vid obehandlade malocklusioner Hur väljer man ut patienter som ska få ortodontisk behandling i de olika nordiska länderna? Hur skiljer sig synen på oral och allmän hälsa? Använder de nordiska kollegorna traditionella behovsindex eller kanske inget index alls? Här redogörs bland annat för resultaten från olika studier av bettavvikelsers påverkan på allmänhälsan samt för var, när och hur man sätter in ortodontisk behandling i Sverige, Norge, Danmark respektive Finland. Les artikkel
Tema: Ortodonti Bør ortodontien inddrages i bidrehabiliteringen hos voksne patienter? Livskvalitet indtager en stadig større plads i vor hverdag. Til livskvalitet hører både æstetik og funktion relateret til tandsættet. Det at bevare egne tænder livet igennem og at undgå aftagelige proteser er en væsentlig faktor i relation til livskvalitet. Der ses en stadigt stigende interesse i totale rekonstruktioner, og fast protetik og implantater er blevet en fast bestanddel af voksentandpleje. Inddragelse af tandforskydninger i behandlingen af den voksne patient med det degenererende tandsæt kan imidlertid både forbedre den parodontale status og æstetikken samt forbedre prognosen for den nødvendige rekonstruktion. Større ortodontisk behandling kombineret med mindre omfattende rekonstruktion, eller mindre ortodontisk behandling og mere omfattende rekonstruktion vil ofte være valget. Under alle omstændigheder vil det være en fordel at inddrage ortodonti i det tilgængelige armamentarium ved behandlingen af den voksne patient. Les artikkel
Tema: Ortodonti Ortodonti i relation till oral funktion Artikeln tar inledningsvis upp tuggmuskelfunktionens viktiga roll för ansiktsskelettets tillväxt. Författarna redogör sedan för vikten av att utveckla, testa och utvärdera olika behandlingsmetoder för att normalisera käktillväxt, orofacial funktion och bettutveckling hos funktionshindrade. Slutligen tar artikeln upp behandlingseffekter och biverkningar av behandling av sömnapné med så kallad modifierad funktionskäkortopedisk apparatur, MRA (mandibular repositioning appliance). Les artikkel
Spør NIOM Bivirkninger ved kjeveortopedisk (ortodontisk) behandling En stor del barn og unge behandles for bittfeil med fast apparatur. Nikkel, som er et velkjent allergen, inngår i en rekke av legeringene til bånd, buer og brackets. I tillegg benyttes resinbaserte materialer som sementeringsmaterialer. En del av disse inneholder kjente allergener. Det er således spørsmål om slike materialer skaper problemer for pasientene, og da spesielt for dem som er allergisk disponert. Les artikkel
Aktuelt fag Tilbaketrekking av tre artikler I januar 2006 kom meldingene om mulig forskningsfusk og fabrikkering av forskningsdata i forbindelse med artikler av Jon Sudbø i tidsskriftene The Lancet og New England Journal of Medicine. I februarutgaven av Tidende (nr. 2, 2006, side 132) publiserte redaksjonen en bekymringsmelding i forbindelse med to artikler publisert av Jon Sudbø i Tidende i 2003. Dette var ikke artikler registrert i Medline, og de var følgelig ikke konkret omtalt av granskningskommisjonen (Ekbomkommisjonen), som ble oppnevnt for å granske beskyldningene om fusk, og som avla sin rapport i juni. Kommisjonens konklusjoner førte til at en rekke artikler ble trukket fra flere tidsskrifter, blant annet to fra Tidsskrift for Den norske lægeforening. Den ene artikkelen i Tidende (1) var tilnærmet identisk med en av de to artiklene trukket fra legetidsskriftet (Tidsskr Nor Lægeforen nr. 17, 2006). Les artikkel
Aktuelt Mens stadig flere smittes Skuespilleren Kim Fangen er en av relativt få hivpositive som har valgt å ikke bare være åpen, men også å gå offentlig ut med sin status. Det føles riktig for ham, mens andre har gode grunner til å ikke fortelle andre enn de aller nærmeste om at de har hiv. Organisasjonen HivNorge råder likevel medlemmene til å fortelle tannlegen at de har hiv, men ikke før de sitter i stolen. Les artikkel
Aktuelt Jakten på ny tannlege Tidende har snakket med en mannlig hivpositiv som har lett lenge og vel etter en ny tannlege i Oslo. Jakten startet i april 2006, og per desember 2006 har han fortsatt ikke vært hos tannlegen. Dessuten har han brukt vel så lang tid på å komme seg inn i det norske trygdesystemet igjen, etter noen års opphold i Storbritannia. Les artikkel
Aktuelt Etablererte nytt råd på Verdens aidsdag Helse- og omsorgsministeren Sylvia Brustad (Ap) og utviklingsminister Erik Solheim (SV) markerte Verdens aidsdag 1. desember 2006 med å opprette Nasjonalt hiv/aids råd. Rådet vil bestå av rundt 15 medlemmer, og skal arbeide under ledelse av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad og utviklingsminister Erik Solheim. De to statsrådene vil at det nye rådet skal fungere som et konsultasjonsorgan for arbeidet med hiv og aids, både nasjonalt og internasjonalt. Les artikkel
Aktuelt Tannleger og pasienter med kroniske smittsomme infeksjoner Den norske tannlegeforening har i mange omganger gått ut med informasjon til sine medlemmer omkring pasienter med kronisk smittsom infeksjon, og hvilke regler som gjelder for behandling og eventuell avvisning av denne pasientgruppen. Les artikkel
Aktuelt Nye regler for spesialitetene Sosial- og helsedirektoratet og Tannlegeforeningen sluttførte arbeidet med forslag til nye spesialistregler rett før jul. Forslaget ble da oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. De nye reglene blir midlertidige og vil gjelde fra 1. januar 2007. Les artikkel
Aktuelt Bakslag for Nobel Biocare Läkemedelsverket krever nye instruksjoner for implantatene Nobel Direct og Nobel Perfect. Nobel Biocare må også informere kunder og myndigheter over hele verden om risikoen ved bruk av direkteimplantater. Les artikkel
Kommentar og Debatt Er Helsetilsynet på ville veier? En klagesak endte med advarsel fra Helsetilsynet uten at tilsynet hadde tilgang på nødvendig dokumentasjon. Les artikkel
Møter På bølgelengde Representantskapsmøtet 2006 avslørte at NTFs hovedstyre og representantskap er på bølgelengde. Det var i hvert fall ingen store bølger som skyllet over Tannlegeforeningens høyeste organ i november 2006; skjønt en og annen krusning på overflaten var det. Les artikkel
Praksisdrift Har tannlegen rett til å ta seg betalt når pasienten uteblir? For å kunne gi et meningsfullt svar på dette spørsmål, må de ulike situasjoner vurderes hver for seg. Les artikkel
Praksisdrift §§§Spør advokaten NTFs advokat får mange spørsmål om praktiske og juridiske problemstillinger fra tannlegenes hverdag. Tidende tar opp enkelte av disse problemstillingene i en egen spalte. Leserne oppfordres til å komme med egne spørsmål som enten kan sendes til redaksjonen eller direkte til Knut S. Kjølstad. Les artikkel
Praksisdrift Om ansvarsforsikring for tannleger som utfører dentale implantater Sekretariatet får ofte spørsmål og henvendelser om slik forsikring. Det kan derfor være av generell interesse å gi følgende opplysninger om ansvarsforsikring for implantatoperatører: Les artikkel
Notabene Kontingentsatser 2007 Etter behandling i representantskapet gjelder følgende kontingentsatser for 2007 (i kroner, inklusiv abonnement på NTFs Tidende): Les artikkel
Notabene NTF og Sykeavbruddskassen – ikke samme bankkonto Innbetaling til feil bankkonti resulterer i unødig ressursbruk i sekretariatet. Vi ber derfor NTFs medlemmer om å betale til den bankkontoen som er angitt på fakturaen. Les artikkel
Notabene Tannleger har en viktig rolle for å redusere faren for kjevebensnekrose ved bruk av bisfosfonater Bisfosfonater er medikamenter som brukes i kreft- og osteoporosebehandling. I forbindelse med kreftbehandling er det rapportert om kjevebensnekrose etter tannekstraksjoner på pasienter som bruker slike preparater (1,2). Les artikkel
Notabene NTFs dagbok for 2008 NTFs dagbok for 2008 forventes ferdig trykket i uke 3. Både denne og dagboken for 2007 kan bestilles hos dentaldepotene. Les artikkel
Notabene Personaliaspalten Fra tid til annen opplever vi at medlemmer vil reservere seg mot at fødselsdagen deres nevnes i Tidendes personaliaspalte. Stort sett klarer vi å etterkomme ønsket, men av og til blir tiden for knapp. Vi ber om at de som vil reservere seg mot publisering av åremålsdager, gir melding om dette minst seks uker i forveien. Les artikkel
Notabene Retningslinjer for NTFs kollegahjelpsordning NTF har opprettet en kollegahjelpsordning for å gi støtte og veiledning til kolleger som har behov for det. Ordningen er forankret i lokalforeningene. Les artikkel
Notabene Tidende beklager I forrige nummer av Tidende stod Per Holst-Roness oppført som 70. årsjubilant da NTF beklageligvis ikke hadde mottatt melding om at han var avgått ved døden før bladet gikk i trykken. Sekretariatet får dessverre ikke automatisk beskjed om dødsfall. Vi ber derfor medlemmene, gjerne via lokalforeningens styre, være behjelpelig med å gi NTF beskjed når en kollega er gått bort. Les artikkel
Minneord Erik Holst Lillevold Tannlege Erik Holst Lillevold er død. Med ham er en markant og ruvende skikkelse innen odontologien gått bort. Hans liv og virke innen faget har vært omfattende. Han startet sin tannlegevirksomhet som tannlege i Oslo i 1949, samme år som han avla tannlegeeksamen. I hans lange karriere inngår kortere perioder som skoletannlege, militærtannlege og som klinisk lærer ved barneavdelingen på Norges Tannlegehøyskole. Hans vesentligste bidrag i utdannelsen av tannleger ligger imidlertid i hans 30-årige virke som instruktørtannlege ved Avdeling for periodonti ved Det odontologiske fakultet i Oslo. I en tid ledet han alle studenters første møte med pasienter ved «tidligklinikken», et tiltak som ble satt pris på av lærere ved alle avdelinger, og ikke minst av studentene. Erik Lillevolds smittende humør, respekt for medarbeidere og studenter og den roen og tryggheten som alltid fulgte ham, gjorde ham til en kjær og elsket lærer. For de fleste tannleger utdannet i Oslo mellom 1964 og 1994 var han en elsket venn og støtte i opplæringen og treningen i periodonti og han vil bli husket som «den kliniske læreren». Les artikkel
Boknytt Bone and Cartilage Engineering Boken henvender seg til forskere og klinikere med spesiell interesse for reparasjon, rekonstruksjon og regenerasjon av beinvev og brusk. Den inneholder en detaljert oversikt over hvilke aktive substanser som er involvert i dannelse og tilheling av brusk og beinvev og hvilken rolle de har i disse prosessene. De biologiske og biomekaniske egenskapene til de omtalte vevene blir gjennomgått på en kortfattet, men grundig og lettlest måte. Ved hjelp av en rekke gode illustrasjoner og bilder får man også en vid innføring i bruk av de materialer og teknikker som i dag anvendes ved avansert behandling for reparasjon og regenerasjonen av de omtalte hardvev. Les artikkel
