Materiale og metode

Datamaterialet ble hentet fra en spørreundersøkelse blant norske tannleger foretatt i 2004. Undersøkelsen er et samarbeid mellom Den norske tannlegeforening og Seksjon for samfunnsodontologi ved Universitetet i Oslo. Spørreskjema ble i januar 2004 sendt ut til i alt 3 954 tannleger registrert i Den norske tannlegeforenings medlemslister. Både tannleger i privat praksis og i offentlig tannhelsetjeneste ble inkludert. Purring ble foretatt i løpet av våren. For å sikre så høy svarprosent som mulig, ble spørreskjemaet i august sendt ut på nytt til dem som ikke hadde returnert det første. 546 tannleger var ikke aktuelle å inkludere i undersøkelsen, dette skyldtes blant annet permisjoner, sykefravær og avvikling av praksis. Av de 3 408 tannlegene som var aktuelle, besvarte 2 774 skjemaet. Dette gir en svarprosent på 81,4, noe som er meget bra for denne typen undersøkelse. Det er bare små forskjeller i svarprosent ut fra sektor (privat/offentlig), tannlegenes kjønn og alder og tannlegenes praksisfylke. For tretti tannleger som besvarte spørreskjemaet, var det ikke mulig å fastslå hvilken sektor de arbeidet i. Disse tannlegene er ikke inkludert i analysene.

Spørreskjemaet inneholdt ulike spørsmål til privatpraktiserende og offentlig ansatte tannleger. Tannleger i privat praksis ble blant annet bedt om å oppgi antall arbeidsuker i praksis i 2003, antall timer tannlegen brukte til henholdsvis pasientbehandling og administrasjon i en typisk arbeidsuke og antall tannleger som arbeidet i praksisen. Det ble også spurt om tannlegen ønsket seg flere eller færre pasienter i praksisen, eller om han/hun var tilfreds med pasientmengden. Tannleger i Den offentlige tannhelsetjenesten ble bedt om å angi hvor mange timer i året han/hun bruker til å behandle voksne betalende pasienter innenfor og utenfor den offentlige stillingen.

I alt 71 % av tannlegene som deltok i undersøkelsen, arbeidet i privat praksis. Tabell 1 gir en beskrivelse av tannlegene i henholdsvis privat og offentlig sektor ut fra tannlegenes kjønn, alder, praksiskommunens størrelse målt i antall innbyggere og landsdel.

Resultater

Diskusjon

Resultatene i denne undersøkelsen er basert på et spørreskjema som ble sendt til alle tannleger som var i arbeid i Norge våren 2004. Over 80 % besvarte skjemaet, og svarene må ansees som godt dekkende for den norske tannlegestand.

Noe av det mest oppsiktsvekkende ved vår studie er den relativt høye andelen privatpraktiserende tannleger som både jobber deltid, og som ønsker seg flere pasienter. Det er spesielt yngre tannleger som ønsker seg mer å gjøre. Det er tidligere vist at tannlegedekningen i Norge (med unntak av for Oslo) ikke er spesielt skjevfordelt (1 – 2). Samtidig er befolkningen godt tilfreds med tilgjengeligheten til tannhelsetjenesten (3). I en nasjonal brukerundersøkelse svarte for eksempel over 80 % av respondentene at de var godt fornøyde med tilgjengeligheten til tannlegen både med hensyn til ventetiden for time og med hensyn til tilgjengeligheten på telefon (3). Vurdert i et internasjonalt perspektiv er tannlegedekningen i Norge høy (4). Når vi sammenholder funnene fra vår foreliggende undersøkelse med funn fra andre undersøkelser, er det derfor rimelig å anta at det i dag ikke er mangel på tannleger i Norge. På bakgrunn av den relativt høye andelen privatpraktiserende tannleger som oppgir at de mangler pasienter, er det faktisk grunn til å hevde at vi har et overskudd av tannlegeårsverk.

Det blir utført et betydelig antall tannlegeårsverk på voksne betalende pasienter i Den offentlige tannhelsetjenesten. Dersom et offentlig årsverk tilsvarer om lag 1 650 timer, tilsier våre tall at en offentlig ansatt tannlege, som behandler voksne betalende pasienter, bruker ca. 23 % av arbeidstiden på denne pasientgruppen. Denne andelen er selvsagt høyest i småkommuner hvor det er et dårlig næringsgrunnlag for å drive privat tannlegepraksis. Men selv i store bykommuner utfører de offentlig ansatte tannlegene en del behandling på voksne betalende pasienter; i størrelsesorden fra 10 – 15 % av arbeidstiden. Det at i gjennomsnitt ca. en fjerdedel av arbeidstiden til de offentlig ansatte tannlegene som behandler voksne betalende pasienter, går med til å arbeide med denne pasientgruppen, gjenspeiler trolig til en viss grad Den offentlige tannhelsetjenestens behov for å skaffe inntekter. Det samlede tannhelsetilbudet til voksne fra offentlig ansatte tannleger som driver privat praksis utenfor sin offentlige stilling, er lite; det er relativt få tannleger som arbeider både offentlig og privat, og de som har et slikt jobbforhold utfører lite voksenbehandling.

På grunnlag av denne undersøkelsen kan vi estimere hvor mange tannlegeressurser som er tilgjengelig til befolkningen som er 20 år og eldre. Per voksen i Norge utgjør det ca. 1,02 tannlegetimer per år

I denne studien har vi undersøkt tilbudet av tannhelsetjenester til voksne betalende pasienter i Norge. Hovedtyngden av tannhelsetilbudet utføres av privatpraktiserende tannleger. Men de offentlig ansatte tannlegene arbeider også en god del med voksne betalende pasienter, i gjennomsnitt utgjør det ca. en fjerdedel av arbeidstiden for offentlige tannleger som behandler voksne. Vårt hovedfunn er at omtrent en femtedel av de privatpraktiserende tannlegene ønsker seg flere pasienter. Funnet underbygger vår tidligere forskning om at vi på nasjonalt nivå heller trenger færre enn flere tannleger (7 – 9).