Epilepsiens mange ansikter

I Norge i dag er det ca. 1 % av befolkningen som har epilepsi. Omtrent 70 % av disse blir anfallsfrie, med eller uten behandling, og kan leve et «vanlig» liv med sin epilepsi. Dette betyr at det er mange personer som lever med epilepsi i Norge, og at epilepsi er en tilstand tannhelsepersonell trenger å vite noe om.

Denne boken er utgitt av Epilepsiforeningen i Grenland med støtte fra stiftelsen Helse og rehabilitering. Begge redaktørene har selv epilepsi.

Boken er inndelt i 10 temaer: 1) Hva er egentlig epilepsi. 2) Barn og epilepsi. 3) Ungdom og epilepsi. 4) Epilepsi hos voksne og eldre. 5) Kvinner og epilepsi. 6) Epilepsi og utviklingshemming. 7) Epilepsikirurgi. 8) Å være pårørende. 9) Mestring. 10) Epilepsienheter. Forrest i boken er det en detaljert innholdsfortegnelse.

Artikkelforfatterne til boken kommer fra ulike fagmiljøer på Spesialsykehuset for epilepsi og Solberg skole (SSE), Rikshospitalet og Ullevål Universitetssykehus, Familiesenteret Nedre Eiker, Nasjonalt kompetansesenter, epilepsienhetene og Hyniveien homeopatpraksis i Skien. Etter fagartiklene er det litteraturhenvisninger for fordypning i det aktuelle temaet. Hvert kapittel med fagartikler avsluttes med brukererfaringer. Disse historiene beskriver veldig godt hvordan det er å leve med epilepsi. Brukererfaringene viser også noe av spekteret epilepsidiagnosen kan ha, hvordan diagnosen kan gi endringer i livskvalitet og få konsekvenser i dagliglivet. Temaet livskvalitet og mestring står sentralt i boken.

Oppbygningen av boken gjør at den er lett å lese. Den starter med å beskrive hva epilepsi er, så kommer kapitler i forhold til alder. Oppbygningen er dessuten logisk i forhold til alder, før det kommer noen spesialdeler. Det at boken er inndelt slik gjør også at den kan benyttes som oppslagsverk, den må ikke leses fra perm til perm med en gang. I tillegg til oppbygningen er vekslingen mellom fagartikler og brukererfaringer fint satt sammen. Det å få bedre kjennskap til det å leve med epilepsi er veldig nyttig for oss «uinnvidde». Beskrivelsene er veldig personlige og lærerike og skrevet på en slik måte at det var vanskelig å legge fra seg boken. Språket er ikke preget av faguttrykk, og de som benyttes er forklart i en kort ordliste bakerst.

Målgruppen for boken er primært personer med epilepsi og deres pårørende, men den er i høyeste grad også nyttig for helsepersonell som har behov for en innføring i temaet epilepsi. For meg som har jobbet i mange år med funksjonshemmede barn og unge, savnes ofte kunnskap om det å leve med en funksjonshemming. Denne boken gir noen svar på dette i forhold til det å leve med epilepsi. For helsepersonell som ikke jobber med epilepsipasienter til daglig, men som likevel trenger kunnskap om epilepsi, er dette absolutt en bok å anbefale.