Materiale og metode

Et spørreskjema ble våren 2004 sendt til alle autoriserte tannpleiere i Norge. Alle 1 138 tannpleiere i det nasjonale register over autoriserte helsepersonell per 1. januar 2004 ble tilskrevet, 30 utsendelser ble returnert uåpnet på grunn av adresseproblemer, og utfylte spørreskjema ble mottatt fra 49 %, 557 tannpleiere. Skjema ble returnert anonymt, og det ble ikke purret.

Spørreskjemaet var strukturert med prekodete svaralternativ og inneholdt spørsmål om demografiske forhold, yrkesaktivitet, tannpleiernes ansettelses- og arbeidsforhold, arbeidsoppgaver og tilfredshet med tannpleieryrket. Bakgrunnsinformasjon omfattet opplysninger om alder, kjønn og antall barn. Antall års yrkeserfaring som tannpleier og om arbeidsstedet var i by (> 30 000 innbyggere) større sted (30 000 – 5 000 innbyggere) eller mindre sted (< 5 000 innbyggere) ble rapportert.

Respondentene ble spurt om de var aktive i tannpleieryrket og om årsak dersom de ikke arbeidet som tannpleier. Ansettelses- og arbeidsforhold ble kartlagt med spørsmål om stillingsstørrelse, type stilling (offentlig ansatt, privat ansatt eller selvstendig næringsdrivende) og tidsbruk på ulike kategorier av pasienter og arbeidsoppgaver.

Videre ble det spurt om tannpleiernes oppfatning om omfanget av ulike kliniske behandlingsoppgaver og ønske om endring av arbeidsoppgaver. Oppfatninger om utnyttelse av klinisk kompetanse, årsaker til at kompetanse ikke ble benyttet og faktorer som ble vurdert som viktige for trivsel i yrket, ble registrert. Tannpleieres fremtidige planer for yrkeslivet ble kartlagt ved spørsmål om planlagte aktiviteter de neste fem år.

I tabellene ble tannpleiere med flere arbeidsforhold gruppert i offentlig eller privat sektor i henhold til største arbeidsforhold. Data ble rapportert ved bruk av andeler, gjennomsnitt og standardavvik. Forskjeller ble testet ved hjelp av t-tester og kjikvadrat-tester. Resultater ble betegnet som statistisk signifikante når p var mindre enn 0,05.

Resultat

Diskusjon

Av tannpleiere med autorisasjon, svarte halvparten på spørreskjemaet. Aldersfordeling og geografisk fordeling var ikke signifikant forskjellig mellom deltakerne og populasjonen av autoriserte tannpleiere i Norge. Fordeling mellom offentlig og privat sektor blant deltakerne var i tråd med det som rapporteres i norsk offisiell statistikk. Svarprosenten var lav, og resultatene bygger på de mottatte svar. Det er ikke grunn til å anta at de forhold som ble rapportert, er systematisk forskjellige for respondenter og ikke-respondenter.

Studien viste at det var ubenyttet tannpleierkompetanse i Norge; av autoriserte tannpleiere i Norge var en tredel ikke aktive som tannpleiere, og de yrkesaktive tannpleierne arbeidet i gjennomsnitt i 85 % stilling. Resultatene av undersøkelsen bekreftet funn i tidligere norske studier (9) og var i samsvar med en dansk studie (10) som viste at frafallet fra tannpleieryrket var betydelig.

De fleste, 75 % av autoriserte tannpleiere som ikke var aktive tannpleiere, hadde annet lønnet arbeid. Dette er i samsvar med andre studier som viser at en betydelig del av utdannede tannpleiere går over i andre yrker (11). Faktorene som tannpleiere angav som viktigst for trivsel i yrket, var lønn og varierte arbeidsoppgaver. Dersom målet er å beholde stabile tannpleiere i yrket, er dette faktorer som myndigheter og arbeidsgivere har ansvaret for og eventuelt mulighet til å påvirke.

I en situasjon med udekket behov for tannpleiere er det tankevekkende at bare to tredeler av norske tannpleier rapporterte at de ønsket å fortsette i den nåværende jobb som tannpleier de nærmeste fem årene. Disse funnene var i tråd med en undersøkelse i 1985 som fant at 60 % av norske tannpleiere ville fortsette i yrket (7) og tyder på at andelen som forlater yrket, har vært relativt konstant.

Det er et helsepolitisk mål at oppgaver skal utføres på lavest mulig omsorgsnivå (LEON-prinsippet). Mer enn halvparten av barn i Norge har ikke behov for restorativ behandling ved rutineundersøkelse (12), og andelen barn som undersøkes av tannpleier øker. Av tannpleiers kliniske tid i offentlig tannhelsetjeneste i 2004 ble det rapportert at over 50 % ble benyttet til undersøkelse av pasienter og 25 % til individuelle forebyggende tiltak og informasjon. Det bør vurderes hvor stor del av arbeidstiden som kan bindes til screening av pasienter før det går ut over yrkesaktiviteten hos en yrkesgruppe som prioriterer varierte arbeidsoppgaver som viktig for trivsel.

Tannpleiere i offentlig og privat virksomhet rapporterte i 2004 som i 1985 (7) å utføre til dels forskjellige oppgaver. Det er lovpålagt at offentlig tannhelsetjeneste skal prioritere barn og unge, psykisk utviklingshemmede og personer i institusjon og hjemmesykepleie foran andre grupper (1), og dette medfører forskjellige oppgaver for offentlig og privat sektor. Med dagens system med begrenset samarbeid mellom sektorene vil tidsbruk i tråd med den tannpleiere rapporterte (75 % knyttet til barn og unge i offentlig sektor og 75 % til voksne i privat sektor) sannsynligvis persistere og til en viss grad bestemme hvilke pasientgrupper som behandles og hvilke oppgaver som utføres.

Optimal oppgavefordeling forutsetter at tannleger og tannpleiere jobber i team og at klinikkene har en viss størrelse (4). Oppgaver som nærmere 70 % av tannpleiere rapporterte at de ønsket å utføre oftere i både offentlig og privat sektor, var lokalanestesi, og fylling av kaviteter med glassionomer og kompositt. Disse oppgavene utføres ofte både i offentlig og privat sektor, og endring av arbeidsrutiner og klinikkstruktur i retning av større klinikker som gir større fleksibilitet i arbeidet, vil øke mulighetene for å utnytte denne delen av tannpleieres kompetanse i begge sektorer.

Forebyggende arbeid utenfor klinikk rapporterte offentlige tannpleiere å utføre i mindre enn 10 % av arbeidstiden i 2004, mens det ble rapportert i 1981 (6) at 15 % av offentlige tannpleieres arbeidstid ble benyttet til utadrettet arbeid. Dette arbeidet utgjorde en liten del av tannpleieres arbeid, mens utadrettet helsefremmende tannhelsearbeid med fag som kommunikasjon, pedagogikk og samfunnsodontologi har en sentral plass i utdanning av tannpleiere (2, 13). Dette kan tyde på at tannpleieres kompetanse på dette området utnyttes i begrenset grad og ikke er i tråd med helsemyndighetenes prioritering av helsefremmende og forbyggende tannhelsearbeid (4). Sosial- og helsedirektoratet startet høsten 2003 en satsning på helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid, og tannpleiernes tid brukt på utadrettet virksomhet utenfor klinikk vil for fremtiden kunne følges ved hjelp av data som innrapporteres årlig til Statistisk Sentralbyrå.

Vel 60 % av tannpleierne rapporterte i 2004 at de fikk utnyttet sin kompetanse, mens 25 % i 1978 rapporterte å utføre alle oppgaver de var kvalifisert for (9). I 1985 rapporterte 52 % at de utnyttet sin udanning i stor grad (7). Funnene i denne studien tyder på at det er en tendens til at flere tannpleiere enn tidligere mente de utnyttet sin kompetanse. Dette er i samsvar med internasjonal litteratur som viser at i perioder med mangel på tannleger påvirkes oppgavefordeling mellom personellgruppene, og personellets kompetanse utnyttes i større grad (14).

Takk

Forfatterne ønsker å takke Sosial- og helsedirektoratet for finansiering av deler av studien og ansatte ved Senter for klinisk odontologisk forskning ved Universitetet i Bergen for innlegging av rådata.