OrtoPolar:

Ros og ris fra kandidatene

Kandidatene: Kristin Sandvik (f. v.) og Sigurd Hadler-Olsen fra Tromsø sammen med Sara Kumar og Axel Bergman, som representerte Oslo-kandidatene.

På tampen av dagen får vi tid til en samtale med kandidatene for å utdype det de fremla i plenum: Kristin Sandvik og Sigurd Hadler-Olsen fra Tromsø og Sara Kumar og Axel Bergman som representanter for Oslo-kandidatene. De har naturlig nok litt forskjellig opplevelse av de tre årene under spesialistutdanningen.

– Det er sagt mye positivt om desentralisert utdanning. Hva har vært bra og hva har ikke fungert så godt, spør vi.

Alle er enige om at det viktigste er at det er blitt utdannet to nye kjeveortopeder som arbeider i Tromsø. Det var hovedmålet, og det er oppnådd. – Vi har vært en liten gruppe med bare to kandidater og savnet nok litt det fellesskapet man får i en større gruppe. Jeg tror det vil være en fordel ved senere desentraliserte opplegg om man kan være fire kandidater. På den annen side har vi fått svært god lærerkontakt. Rene luksusen når jeg tenker tilbake på kampen om instruktørene på grunnutdanningen, sier Kristin. – Situasjonen blir imidlertid veldig sårbar hvis man bare har én veileder/instruktør. Det lot seg løse i Tromsø fordi Knut Pedersen kom inn som reserve, men det kunne kanskje være en fordel å ha fire veiledere som har hver sin dag per uke. Da får man også en større bredde over undervisningen, legger Sigurd til.

Kandidatene fra Oslo synes det har vært hyggelig å bli kjent med Kristin og Sigurd, og de har fått noen «bonusturer», blant annet til Tromsø og Sommarøya i fjor vår. Men de er ikke helt fornøyd med videokonferansene. – Jeg føler at mye av spontaniteten blir borte når man skal diskutere i en slik setting, sier Axel, og Sara mener at det kan være litt mye med to seminarer på video hver dag. Kanskje det ville vært bedre hvis det bare var en gang per uke – og kanskje ville det vært en fordel om lærerne hadde vært mer trenet i bruk av mediet.

– Men tror dere at det desentraliserte opplegget har gått utover undervisningen? Er ikke disse innvendingene et luksusproblem for dere i Oslo, spør vi og forteller at de kjeveortopediske medlemmene i NTFs spesialistkomité har skrevet brev til NTF der de skryter uhemmet av kvaliteten på kasus fremlagt ved eksamen, både presentasjon og behandlingsresultat.

– Jo, det er vel kanskje slik at man ønsker seg den ideelle situasjon, innrømmer Axel, og alle kandidatene gleder seg over meldingen fra spesialistkomiteen.

– Hva så med det økonomiske? Da Tidende snakket med dere i Oslo i begynnelsen av studiet, var dere frustrerte over at dere måtte ta opp studielån og finansiere utdanningen selv.

– Dette er ikke lenger et tema. Vi har forsonet oss med situasjonen og går ikke rundt med noen bitterhet over at det er slik. Men selvsagt burde man få lønn under spesialistutdanning innen odontologi, i likhet med det legene får. Det er et samfunnsansvar å utdanne et tilstrekkelig antall spesialister, svarer de.

Tekst og foto:
ReidunStenvik